fredag, desember 29, 2006

NRA

NRA er commedy goldmine.
Sjekk denne deilige lille godbiten.

"Wonkette" kommenterte saken her.

hehehe...

onsdag, desember 27, 2006

William, it was really nothing

Jeg våkner brått fra min urolige søvn med et skrik;

"Aaaaaaaa!"

Pusten roer seg mens øynene mine streifer over kjellern der jeg befinner meg.

Romtemperatur: 2 °C
Kropstemperatur: 20 °C

Frostrøyk fra ånden min.
Jeg registrerer smerte og beving. Den herpa soffaen jeg sitter på bekrefter at jeg befinner meg hos Sydhavsnektar.

Promille: 0,5 - 1 ‰

"Faen, må komme meg til Felix!" tenker jeg.

Klokkeslett: 07:20

"Fittetryner! De stakk fra nachspielet..."

Jeg prøver å reise meg, kneet er føkka.
Jeg skjønner intuitivt at et vindu må være åpent.
Jeg lukker det eneste vinduet i rommet.

Melding fra mamma: "Hvorfor kom du ikke hjem i natt?"
Svar: "Sovna hos Jørgen, var ikke intensjonen"

Hosteanfall, fy faen så kaldt det er her. "Dressen varmer godt". Min egen ironi slår meg som lavmåls og ufyselig.

Drar på meg jakka, stavrer hjem.

Hvem har sånne venner? Legger meg sovende igjen i en kjeller. Så, stille, for ikke å vekke meg, åpner de vinduet ut til nattekulden og lister seg ut av rommet. Jeg vet ikke hva som sårer mest; den nyervervede hosten eller mine venners svik.



Pink Pistols:

There are now over 35 Pink Pistols chapters nationwide, and more are starting up every day. We are dedicated to the legal, safe, and responsible use of firearms for self-defense of the sexual-minority community. We no longer believe it is the right of those who hate and fear gay, lesbian, bi, trans, or polyamorous persons to use us as targets for their rage. Self-defense is our RIGHT.

The Pink Pistols get together at least once a month at local firing ranges to practice shooting, and to acquaint people new to firearms with them. We will help you select a firearm, acquire a permit, and receive proper training in its safe and legal use for self-defense. The more people know that members of our community may be armed, the less likely they will be to single us out for attack. Join us today. It is your RIGHT.


Konseptet er både tiltrekkende og frastøtende på en gang.

lørdag, desember 23, 2006

God Jul

Ok, som min lille julehilsen til alle dere skal jeg poste et par av skandalebildene fra back in the days. Jospen kommer opp så fort noen sender bildet til meg!

Enoy!





Disse bildene representerer hva som er vakkert ved god kunst og god julestemning. Kvalitetene er genuint forskjellige, likevel opplagte og klare på sine egne områder. Kunst er vakkert dere!

tirsdag, desember 19, 2006

Dave Maddafakka Band goes Europe!

Ayayay!

Når nyheten om at Dave Matthews for en gangs skyld skulle ta seg turen til Europa, var sorgen vond og endeløs når jeg skjønte at han hadde lagt den til tidspunkter som kræsjer med min Søramerika-turne. No matter, Dave kommer tilbake allerede i år, med BANDET!! Fakk!

We are also excited to announce that Dave Matthews Band will be traveling to Europe in May 2007! The Warehouse ticketing request period for DMB’s European dates is open to ALL members.

2007
Wed / May 23 / The Point / Dublin, Ireland
Fri / May 25 / Pavilion Atlantico / Lisbon, Portugal
Sunday / May 27 / Forest National / Brussels, Belgium
Wed / May 30 / Wembley Arena / London, England

Dave Matthes offisielle side

Er jeg heldig vil jeg ha penger og anledning til å stikke til Dublin eller London! Kjipt for folk med eksamen, digg for bomser og lasaroner!

mandag, desember 11, 2006

<3 Buck Mulligan <3

Rattata!

Jeg har ikke oppdatert her på noen dager nu. Dette fordi min oppmerksomhet har vært; dels utilregnelig på grunn av nattevakter, dels fraværende fordi jeg har ligget og onanert til tilsynelatende meningsløse tankerekker på trykk i en bok.

I am reborn!

I dag skal jeg la min kulturelitisme blomstre! Jeg skal spy på alt folkelig og billig. Jeg skal peke og le høyt av Eli Hagen for så å tegne barter i Se&Hør-blader. Jeg skal preke høylytt og manisk i gatene om white-trashkulturens bederving av individet! Hatrimene skal flomme som på Sydhavsnektar...

Tankerekkene på trykk stammer fra romanen "Ulysses". Boka er omtalt som tidenes referanserunking, modernismens fødsel, blasfemisk(en veldig presis beskrivelse forøvrig), pervers og handlingssløs. Jeg velger å bruke ordet paradigmeskifter.

Men fra spøk til revolver (et utrykk som fra nå av vil bli forkortet til "fStR"), dette er virkelig noe av det herligste jeg har lest på lenge. Boka har alt man kan ønske seg av litteratur. Selv om boken er forbannet kompleks, kan den fortsatt gi ereksjon selv om du gir faen i meningen. Karakterene er herlige (kongen av dem alle, Buck Mulligan, er blitt min nye litterære fantasivenn), språket er beyond Shakespeare og eventyret har kvaliteter bare Tolkien gjør Joyce etter. Det sykeste av alt er at dette er tildels komedie! Forfatteren er pervers og elskelig til tusen. Jeg vil understreke at selv om boka er på en finurlig måte ganske tidkrevende, så er den i all ærlighet ikke like elitisk som mange skal ha det til.


"STATELY, PLUMP BUCK MULLIGAN CAME FROM THE STAIRHEAD, bearing a bowl of lather on which a mirror and a razor lay crossed. A yellow dressing gown, ungirdled, was sustained gently-behind him by the mild morning air. He held the bowl aloft and intoned:

-- Introibo ad altare Dei.

Halted, he peered down the dark winding stairs and called up coarsely:

-- Come up, Kinch. Come up, you fearful jesuit!"

Ja, jeg ser at det er flere av dere som griper etter lånekortet as we speak, men før du legger ut på den erotiske soppturen vil jeg gjør oppmerksom på et par forholdsregler man bør ta.

Grunnen til at mange mener boka er elitisk og uleselig møter du brått og hardt i kapittel tre. Her blir ditt første virkelige møte med "bevissthetens strømning" kombinert med et uventet karakterskifte. Dette er relativt typisk for boka og kan forvirre veldig første gangen, men hvis du leser et lite resyme av kapittelet før du starter blir dette straks mye enklere å forholde seg til! Om noen skulle være interessert (ønsketenkning, men dog), kan jeg sikkert opprette en slags "onanistens nybegynnerguide for Ulysses" der jeg skriver litt om hvert kapittel.

"Pooh! Buck Mulligan said. We have grown out of Wilde and paradoxes. It's quite simple. He proves by algebra that Hamlet's grandson is Shakespeare's grandfather and that he himself is the ghost of his own father."

Etterpå!
Etter dette lille opprøret, skal jeg skrive et resymé av "showdown in Iran", Rabbinerne vs. "The Duke"!

mandag, desember 04, 2006

Kynisme

EDIT: Edited, for your own pleasure.

Da jeg skulle svare på noen innlegg i debatten rundt downs og abort, fant jeg ut at jeg hadde mere på hjertet enn formålsmessig var å skrive i et kommentarfelt. Den første versjonen av denne teksten ble en smule usammenhengende og missvisende da den var ment som et debattinnlegg, men ble noe helt annet. Her har jeg prøvd å rydde ligg opp.

Hear me out, and flog me after if ye` find me imoral!

Tema 1, aktiv dødshjelp (uavhengid av debatten om downs/ikke downs abort)

Når jeg skal analysere et menneskelig problem, liker jeg å starte med motivene til partene innvolvert. Har man alle motivene klare, er det som regel ikke vanskelig å finne ut hvor konflikten ligger. Ofte kan motivene være av en difus/uklar psykologisk art. I disse tilfellene har man bare seg selv som kilde og analytiker. Dette gjør at denne analysemetoden ikke er brukbar med "juridisk tyngde". Men som filosofisk tankeeksperiment er den interessant.

En slik analyse kan man bruke i f.eks. aktiv dødshjelpdebatten.
Når man skal prøve å sette seg inn i ubehagelige settinger for et liv der noe har gått galt, er det ikke alltid virkeligheten er like håpefull som man skulle ønske. Dette gjelder for eksempel mennesker som er gamle, syke og ensome. Livet går mot slutten, ensomheten kan ikke kureres uansett hvor mange pleiere/andre eldre denne personen har til rådighet (en ting er umiddelbar ensomhet med tanke på folk rundt deg, men når alle vennene du vokste opp med er døde blir det en annen type ensomhet). Sykdommen tiltar i styrke og det finnes ingen kur. Medisinene du tar for å dempe smertene gir deg nedsatt tilstedeværelse og ubehagelig rus. Man vet at demensen er på vei, og øyne og ører svikter. Alt dette er helt normalt at skjer med eldre. Selvsagt finnes det en mulighet for å være "lykkelig" under disse forholdene, men det vil være blank løgn å si at alle kan klare dette.

De aller fleste i denne kategorien ville antagelig aldri spurt om aktiv dødshjelp selv om de hadde muligheten. Det finnes dessuten mange måter å overtale disse til ikke å benytte seg av dette alternativet. Der friske mennesker har muligheten til å begå selvmord hver dag i uka, har helsen tatt muligheten fra de som kanskje "trenger det mest" (og skulle de forsøke, er dette i fare for å benytte metoder som kan være uhyre smertefulle eller gjøre deg enda mer invalid). Jeg vil faktisk gå så langt som til å si at retten til selvmord burde være en menneskerett.

Så kommer vi til "analysemetoden";
I debatten: aktiv dødshjelp/ikke selvmord, hvor ligger motivene? De som er pro aktiv dødshjelp kan ha mange motiver for å argumentere for. Kanskje vil noen spare penger (svart humor, nå er det sagt slik at ingen kan klage over min uforståelige ironi)? Andre tenker seg situasjoner de selv kan havne i der de ville ønsket aktiv dødshjelp. Noen har kanskje religiøse årsaker? Uansett hvor far out eller kyniske de måtte være, finnes det mange motiver for å argumentere for. Men, det er her jeg har et bestemt inntrykk av mange personer som argumenterer mot aktiv dødshjelp; er det egentlig deres eget frykt for å innse at ikke alle livssituasjoner kan ha en lykkelig slutt? At ved å repitere setningen; "du kan bli glad igjen" som et mantra for å opprettholde sin egen tro på dette, skyver de mennesker som faktisk ønsker aktiv dødshjelp intenst foran seg?

Det var et av de spørsmålene jeg hadde tenkt å stille i dette innlegget.

Grunnen til at denne debatten om aktiv dødshjelp falt sammen med Downsabort debatten er at det finnes en difus sammenheng. Kanskje ikke så sikker at man burde basere debatten på det, men igjen verdt å tenke over.

Jeg vil hevde at det samme motivet jeg beskrev over, kan være et motiv for å argumentere mot abort av mennesker med Downs. Debatten har mange sider, og jeg skal ikke diskutere alle disse sidene her. Dette er bare et forsøk på å diksutere hva slags holdninger som kan ligge bak motforestillingene.

"Mongolide kan bli like lykkelige som vanlige mennesker" er et utsagn jeg ikke har så mye forutsetninger for å benekte. Rent personlig vil jeg si at jeg ikke tror på dette. Av den grunn alene mener jeg at jeg burde få lov til å ta mitt eget liv hvis en gitt situasjon skulle gjøre meg til grønnsak.

Uansett, Maslows behovspyramide er psykologisk teori jeg vil si meg enig i, og mange med meg. Herodots påstander om at mennesker med Downs er "likeverdige mennesker", er en smule utopiske. I følge menneskerettighetsprinsippet er de likeverdige, og godt er det. Men menneskerettighetsprinsippene er en egen utopisk filosofi og et nyttig mål mer enn det er realiteter. Naturen følger ikke menneskerettighetene. Prinsippene er skapt for at mennesker skal behandle hverandre bra, de er ikke et aksiom i universet. Jeg vi påstå at det skal mye til for at en person med downs noen gang skal få dekket de to øverste leddene av behovspyramiden, selvrespekt og selvrealiseringen. En person med downs vil til og med har store problemer med å fullføre de to mellomste leddene i pyramiden(mtp. seksuell nærhet og helsemessig sikkerhet.). Det finnes mange motiver for å ta abort, men hvor amoralsk er det å ikke ønske et slikt liv for sin baby?

PS. jeg beklager til alle som besøker l`enculé for lett adspredelse, det var ikke meningen å blande dyster filosofi inn i din daglige porsjon billig humor!

søndag, desember 03, 2006

War on drugs

Jeg vil gratulere USA med en ny rekord!

"A record 7 million people _ or one in every 32 American adults _ were behind bars, on probation or on parole by the end of last year, according to the Justice Department. Of those, 2.2 million were in prison or jail, an increase of 2.7 percent over the previous year, according to a report released Wednesday."

Verdensrekord! War on drugs er årsaken til gladnyheten.

"From 1995 to 2003, inmates in federal prison for drug offenses have accounted for 49 percent of total prison population growth."

Det er godt noen tar hasjproblemet ved roten og røsker til...

kilde

lørdag, desember 02, 2006

Nemi - feministisk hypokrat


Personlig ser jeg på meg selv som en feminist. Som gutt ligger man kanskje litt utsatt til hvis man kaller seg dette. Noen jenter vil kanskje se på deg som en tøffel. Gutter vil fnyse av at du er "soft on women". Blåbloggere vil muligens kalle deg dum og nedlatende som "prøver å dra" mennesker inn i stillinger de selv ikke ønsker sterkt nok. Dette medfører at jeg blir litt hårsår når Prinsesse Lea prøver å breie seg med "feministiske ikoner". Joda, mange fine kandidater her, men kvalifisrer "jeg gir faen"-holdning til feminist? For all del, hvis du liker rockedamer som gir faen så greit for meg, MEN! Men et sted går grensa!

Grensa går ved Nemi.

Det som er aller mest provoserende med Nemi er vanskelig å få komprimert ned i en setning. Men det er mulig å gi kraftige pekepinner på hvor hykleriet ligger. Et lik som ligger begravet i den feministiske hagen til Lise Myhre er Nemis feighet. Den kan for eksempel beskrives ved at Nemi tegnes som en meget attraktiv emojente. Nemi er tynn og kul. Dette på tross av at Nemi ligger på sofaen og spiser muffins hele dagen. Hun jogger aldri, men gjør opp for dette ved å røyke tett. Hadde Lise hatt baller som feminist hadde hun tegnet Nemi som det feite ludderet hun hadde sett ut som i det vitrkelige liv (Jørgen Bilbao som eksempel). Ikke noe galt i å se stygg og feit ut, men når Nemi konsekvent tegner figuren som et skjønnhetsideal blir det hele veldig perverst. På den ene siden forteller hun at det er kult å gi faen i alt, spise seg feit og drikke seg full. Men hun tar ikke konsekvensen av dette valget selv! Hun er, på et nesten førpubertalt nivå, en slave for skjønnhetsidealet.

Ok, nå har jeg stemplet meg selv som helsefreak. Men det er fortsatt et par ting å ta Nemi for. Hvor feministisk er det å fremstille shopping som roten til lykke? Særlig når hovedpersonene fremstår som høns. Jaja, det har vel ikke så mye med feminisme å gjøre som med generel apati og ignoranse.

Relativt kjedelig og filisofiløst er det også å trekke totalt stereotype karakterer ut av hatten for så å kritisere deisse for deres (totalt opplagte) mangler. Gjerne på en bøllete måte, muligens for å demonstrere at det ikke bare er menn som kan være bøller?? Det er jo selvsagt mulig at Lise prøver å vise oss at vår fordommer mot enkelte stereotyper, men det gjør ikke Nemi til en særlig feministisk eller forbilledlig figur.

Faen, nå har en av gamlingene kommet seg på gangen. Det er utrolig hvor mye te og kaker disse demente klarer å presse i seg. Kanskje metthetsfølelsen baserer seg på hukommelse, og at man ved å glemme at man har spist får fornyet appetitt? Kanskje jeg burde skrive filosofiske verker.

Gunda, kom deg til helvete tilbake på bøttekottet ditt!

Nattevakt

Endelig har demenssangen sluknet henn.
Klokka er ca. 0330.
Atter en gang lovpriser jeg Apodormens søvndyssende effekt. Surfe litt på Somethingawfuls debattdel. "Ethics, Morality smorgasbord", kaster inn noen innlegg om pedofili og dyresex. Innlegget faller i god jord. Kjedelig.

"In Scandinavia, we now have a discussion about whether or not sex with larger animals is OK. In Denmark, a farmer has been allowed to maintain his "animal brothel" by the court. In essence, the argument was that the animals don`t seem to be bothered much with the customers. I personaly agree with the Danish court on thisone."

Kanskje republikanerne sover? Jaja, sexualmoralen kan diskuteres i morgen.

"Fenazon-Koffein, Sterke" 20 sedativer tabeletter mot menstruasjonssmerter. Hvem er disse til? Vanskelig å si, kanskje en av pleierne.

Lese bok, klokka er 0345.

Hva faen mener James med pervon i slutten av "An Encounter"? Må lese flere kilder.

Klokka er 0420.

fredag, desember 01, 2006

Roskilde `07



Da er vi i gang dere!

tirsdag, november 21, 2006

"Your lover's fat mickey..."


I lengere tid har jeg gått med en byrde i mine tanker. Personer med anbefalinger viss jeg setter meget høyt, har snakket flatterende om boken "Ulysses" av James Joyce. Min byrde består i at jeg prøvde å lese denne boken en gang i svunnen tid, men klarte ikke å komme forbi side hundre uten å tape interesse. Dermed ble hele prosjektet håpløst. Nylig har et raptus av leseiver kommet over meg og jeg har på ny besluttet å gjøre et forsøk på å belese boken. Min gode venn "Joy" vil forhåpentlig danne min bedre halvdel i en slags lesering.

Hvor stort tror dere ikke mitt sjokk var da jeg diskuterte boken og ble gjort oppmerksom på Joyces` mer intrikate skivekunst!? Grisete brev med nesten støtende og vulgære setninger. Disse brevene skrev han til sin utkårede, og svarene var av samme type. Støtende..

To Nora:

"My love for you allows me to pray to the spirit of eternal beauty and tenderness mirrored in your eyes or fling you down under me on that softy belly of yours and fuck you up behind, like a hog riding a sow, glorying in the very stink and sweat that rises from your arse, glorying in the open shape of your upturned dress and white girlish drawers and in the confusion of your flushed cheeks and tangled hair."

For en gris av en forfatter. Jeg ynker meg.

"Tired of lying under a man one night you tore off your chemise violently and got on top of me to ride me naked. You stuck my prick into your cunt and began to ride me up and down. Perhaps the horn I had was not big enough for you for I remember that you bent down to me face and murmured tenderly "Fuck up, love! Fuck up, love!"

Denne mannen hadde fått meg på kammerset, umiddelbart! Skamløse irer...

"My sweet little whorish Nora I did as you told me, you dirty little girl, and pulled myself off twice when I read your letter. I am delighted to see that you do like being fucked arseways. Yes, now I can remember that night when I fucked you for so long backwards. It was the dirtiest fucking I ever gave you, darling."

For ekstra effekt, her har du et eksempel på høytlesning av "Finnegans Wake", stemmen tilhører Joyce selv...

Tenk deg den stemmen uttale:
"I wish you would smack me or flog me even. Not in play, dear, in earnest and on my naked flesh..."

I swoon with ecstatic joy!

Jeg skal utvilsomt følge bedre med neste gang jeg leser Ulysses...

mandag, november 20, 2006

"Eli er ærlig!"


Min forakt for folkelighet blir daglig foret av mediene. Eli Hagens nye biografi er et slikt tema. Ikke for det, biografien er helt klart på sin plass, men alle holdningene som blir blottlagt som følge av en slik bok er forstemmende.

Ok, ikke bare forstemmende. En god del kan man også more seg over!

"Alle burde lese denne boken! Dette er sannheten!"
- Ukjent, folkelig innehaver av sannheten til Redaksjon en.

Bibelen og "Profet i eget land", to bøker av samme slag!
Det er godt å vite at vanlig folk på gata vet hva som EGENTLIG er sannheten. For som vi alle vet, politikerne har ikke peiling på hva de driver med!

"Eli Hagen har ingen injurierende kraft, og jeg registrerer at jeg er i godt selskap med de utskjelte"
- Willoch.

"Hallo!?! D e Eli sine følelsa og tanka!"
- Vel sagt av ukjent emo til Redaksjon en

søndag, november 19, 2006

"taking a pistol and a bag of nuts into the forest, feeding local squirrels and then shooting herself in the head"

Inspirert av Somethingawfuls egen selvmordsdiskusjon på The Goon doctor, Kontrabandens emofolk og hjemmetjenestens lystige hverdag.

For venner og bekjente; ta det helt med ro, dette er ikke hint, hint. Temaet appellerer til meg på samme morbide måte som inkontinens, sedativer og markedsliberalisme. Denne posten reflekterer heller ikke sinstilstanden min, men utrykker bare at jeg har et føkka utvalg av interesser.

"I love walking in the rain because nobody knows Im crying"
- ukjent emo

Vi starter vårt dypdykk på Suicideforum.com, the place to be for alle som lar seg fascinere av slipsgalger og lite moderat pillemissbruk. Historiefortellerens subforum er som vanlig den mest interessante. Kynisk som jeg er, faller øynene mine først på:

"ads by Google

Pani Attacks:
A new trick to end
panic attacks before
they begin!
www.panicportal.com"

Nuvel, sleeper82 forteller oss en rørende historie om et badekarselvmord gone wrong.

Zurkhardo kommenterer like etterpå:

"Beautiful story. Your a true example of the beauty of life, especially when one realizes it through such an event. Thanks for sharing =)"

shane472 prøvde piller og booze, leveren hans taklet det like dårlig som psyken hans.

Dakrest Wolf:
"...you need to stop taking the Tylenol. I know how hard it is, hell I'm being a total hypocrite here..."

Jeg skal ikke henge ut mennesker som sliter, men her har vi eksempler. En slags awkward look på fenomenet. The everyday of a suicidal.

Wikipedia har en ganske poetisk take på handlingen.
F.eks. Adam Fultons selvmordsbrev gir oss inside tanker på hva føkka straffeforhold og politi som er villige til å gå over lik for a fange en forbryter kan føre til.

"There are many reasons why i must kill myself, rather than face hard labor in prison, or go on the run. I am too weak to make it in prison, and have too many mental problems. They would eat me alive in there. I would die of AIDS quickly and painfuly. Also it would be hell because of my sleeping disorders, which have ruined my life many times over (ARMY, Job Corps, Roommates) I am a loner by default and behind bars one is constantly being harassed by predators. Suicide in prison is much too painful and ineffective."

Hunter Thompsons selvmordsdikt er harde greier.

"No More Games.
No More Bombs.
No More Walking.
No More Fun.
No More Swimming.

67.

That is 17 years past 50.
17 more than I needed or wanted.
Boring.
I am always bitchy.
No Fun -- for anybody. 67.
You are getting Greedy.
Act your old age.
Relax -- This won't hurt."
- Hunter


Marc Lépine, en seriemorder med 14 kvinner på samvittigheten sendte ut en liste på 19 feminister han hadde lyst til å
drepe, men som han ikke rakk før sitt eget selvmord.

Hmm, denne posten gikk fra lett mørk humor til noe seriøs. Jeg anbefaler å lese igjennom selvmordbrevene på Wiki, mye spennende. Arkiv for selvmordsbrev.

Tittelsitat: Wendy O. Williams

tirsdag, november 14, 2006

"My hand moves the pen"


NB: Denne posten vil bli redigert og få påfyll ettersom jeg har lest flere intervjuer og bøker :P

Inspirert av min nyeste ervervelse i bokhylla, "Saint Morrissey" fant jeg ut at jeg måtte skrive noen ord om denne ultraandrogyne antihelten. Steven Morrissey ble født og oppdratt i Manchester av en bibliotekarmor og hooliganfar. Under hans anonyme skoletilværelse isolerte Mozzer (hans infamøse kallenavn) seg totalt fra omverdenen. Med en narsissistisk filosofi om at kunsten var mer verdt en skolens og menneskemengdens harde realiteter rettferdiggjorde han dette og låste seg inn på rommet sitt. Der kunne han sitte ukevis av gangen uten å gå utenfor huset. Dette var ikke grunnet apati, den flittige maur Morrissey visste å aktivere seg selv. Stabler av bøker, filmer og popmusikk ble konsumert i kvalmende kvanta. Med Oscar Wilde som åndelig forbilde, og James Dean som en slags langdistansekjæreste og moteikon grunnla Mozzer The Smiths` litteratstil. Ofte skrev han også leserinnlegg i div. musikkblader og politiske tidsskrifter. Hans isolerte tilstand endte da han stiftet den første britiske fanklubben for "The New York Dolls". Bandets anti-kjønnsroller, "hetrosexuelle androgynitet" og "anarkistiske" stil fascinerte Moz intenst. Til slutt innså han også at popstjerne var den eneste måten han kunne klare å leve livet sitt på. Etter utallige misslykkede forsøk på å kontakte eksisterende, lokale småband, ga Moz halveis opp tanken.
En dag i 1981 ringer det på døren. På dørtrappen står den unge gitaristen Johnny Marr. Marr er på jakt etter en person som kan hjelpe han med lyrikken og vokalen i musikken hans. Morrissey slår til på stedet.
Dette øyeblikket er eksistensielt for alle som har et forhold til The Smiths. En grå søndag, på trappen til et slitt, falleferdig hus i et av Manchesters arbeiderstrøk, står en ung gitarlegende i skinnjakke. Ut kommer Mozzer, en litteraturnerd og outsider. Trøtt etter en uke med uavbrutt TV-titting, lesing av feministskrifter og popmusikk. Disse to har aldri sett hverandre før, men skjønner at de trenger hverandre for å ta et oppgjør med 80-tallets jævlig billige disco og DJkultur. Skulle jeg malt et episk, nasjonalromantisk bilde, ville dette vært motivet.

En av de første sangene Mozzer og Marr komponerer er "Hand in Glove", en genuin hyllest til hverandre, totalt rensket for ydmykhet!

"So, hand in glove I stake my claim
I'll fight to the last breath"

The Smiths er nu et faktum. Navnet er antagelig en hyllets til Patti Smith, samt ironisering over hvor "unormalt" bandet egentlig var (Smith er det vanligste britiske etternavnet). Selv hevder dog Moz sedvalig at navnet var ment til å bety så lite som mulig. Bandet og bevegelsen ble et korstog uten like. Dette på tross av at kvaliteten i stor grad ligger i lyrikken. Jeg skal ikke fokusere så mye på hva som skjedde i sin helhet i denne perioden, men heller ta for med litt om kontroversene og sangene som ble skapt.

"Morrissey is a woman trapped inside a man`s body"
- Tony Wilson

"Tony Wilson is a man trapped inside a pig`s body"
- Morrissey

Tony vist på bildet til høyre.


Moz har et herlig, føkka forhold til sex. Hans velkjente sølibat er om mulig et unikt standpunkt i moderne (ateistisk, vel og merke) musikkhistorie.

"She wants it Now
And she will not wait
But she's too rough
And I'm too delicate


Then, on the sand
Another man, he takes her hand
A smile lights up her stupid face"

The Smiths - Pretty Girls Make Graves

Nå skal det også sies at Mozzer kan "defineres" som "bifil". Men i Mozzers verden er kjønn et altfor ekstravagant tema til å kunne puttes i bås. Det er vanskelig å finne ut hvorfor han har dette standpunktet, da han nesten aldri kommenterer privatlivet sitt offentlig. Det kan virke som om hans egen narsissisme forhindrer han i å ha et romatisk forhold til noe annet enn fantasier, idéer og kunst. I Mozzers verden vil uansett Mozzer alltid være høydepunktet, og dermed finner han heller ingen likestilt partner. Antagelig døde hans eneste mulige livsledsager i en Porsche 550 Spyder på U.S. Highway 466 en gang i 1955. James Dean var om mulig, bare forbigått av Oscar Wilde, men her grenser vel forholdet altfor mye over til fantasier. En liten pekepinn gir han til magasinet Blitz i 1988

"Q: Is there any sex in Morrissey?
A: None whatsoever, which in it self is quite sexy"
- Moz

Det er dog mye enklere å forholde seg til personer Morrissey hatet. F.eks. Margaret Tatcher ("Margaret On The Guillotine") og dronning Elizabeth ("The Queen is dead").

"And so, I checked all the registered historical facts
And I was shocked into shame to discover
How I'm the 18th pale descendant
Of some old queen or other"

The Smiths - The queen is dead

"Margaret On The Guillotine", en relativt uskyldig og humoristisk hatelåt mot Tatcherregimet, endte med at britisk politi ransaket leiligheten hans og gjorde han til mål for en etterforskning der anklagen var mordforsøk på sistnevnte. Mozzer skapte også skandale dat han offentlig beklaget at IRAbomben som rammet Tory konferansen i 1984 ikke hadde klart å ta livet av statsministeren.

Han har også blitt kaldt rasist av enkelte onde tunger, men sitater á la; "I love Mexican people. They have great hair, great skin and great teeth." taler kanskje sitt?

*host*

The Smiths var for godt til å være sant, og det varte heller ikke lenger enn til 1987. Som Morrissey spår i slutten av "Hand in Glove"

"For the Good Life is out there somewhere
So stay on my arm, you little charmer

But I know my luck too well
Yes, I know my luck too well
And I'll probably never see you again"

Andy Rourke, bassgitaristen og tidligere venn av Marr, begynte skyte heroin en eller annen gang på midten av 80tallet. Dette førte han i konflikt med bandet. Spesielt Morrissey likte dårlig at Rourke ikke dukket opp på gigs osv. Det hele ble avsluttet da Rourke fant en lapp under vindusviskeren på bilen sin.

"Andy — you have left The Smiths. Goodbye and good luck, Morrissey."

Det var ikke bare Andys forhold til heroin som gjorde slutt på suksessen, men Marr skjønte at han alltid ville stå i skyggen av Mozzer som artist. Dette, samt lojalitet til Rourke gjorde at Johnny Marr sluttet i bandet og i effekt avsluttet The Smiths.

R.I.P

søndag, november 12, 2006

The Departed

Haleluja! Scorsese har talt, oh prais the lord allmighty! Til vanlig har jeg kunnet styre min begeistring for Scorsese. Ikke for det, jeg anså han som en dyktig håndverker og så kvalitet i filmene hans, men jeg ropte ikke hurra i kinosalen. Etter "The Departed" har dette forandret seg drastisk! En thriller unlike any thriller ever made! Slik situasjonen er nå vet jeg ikke engang hvor jeg skal begynne. Hva var det som gjorde filmen så hot? Var det Jackie`s tolkning av den looka lystforbrytern? Var det innslag av scotsk barmusikk i de korrekte scenene? Var det Vera Farmiga`s tøsete eleganse? Var det de hotte rumpeballene til DiCaprio? Det er jævlig vanskelig å være presis og on point her. Jeg for min del vil gi filmen terningkast 6 på grunnlag av mye behagelig banning og frekk dialog. F.eks. leverer Baldwin en nydelig provoserende wiseass ved navn Ellerby.

Ellerby: "Patriot Act! Patriot Act! I love the Patriot Act!"

Ellerby: "I'm gonna go have a smoke right now. You want a smoke? You don't smoke, do ya, right? What are ya, one of those fitness freaks, huh? Go fuck yourself."

HOMOFLASH: Det er godt å se at noen vet å holde seksualmoralen i hevd!

Nå har jeg spredd det glade budskap,
enjoy!

torsdag, november 09, 2006

Uorginal dreving, uten skilt...

Som en slags followup til Fjordfittas FrPkampanje skal jeg her gi dere en liten innføring i en spennende hobby. Tema er mopeder og mekking. Ut av hatten trekker jeg et par fordommer som forteller meg at dette er interesser som du vil finne hos en god del FrPere (med innslag av stemmeboycotere og SPere). Jeg regner dette for statistisk påvist før noen har påvist det. Et kulturelt fenomen jeg før kunn har kunnet betrakte på avstand, men en ny oppdagelse har gitt oss muligheten til å følge med på tankegangen og adfredsmønsteret til disse fascinerende skapningene. Oppdagelsen jeg snakker om er mopedportalen`s forumdel. Selve forumet er en gullgruve for iaktagelse av bikeren, men spesielt interessant blir det når vi tar en liten titt på historiefortellernes subforum! Her kan vi finne alle godbitene fra en bikers dagligliv, skrevet på en folkelig måte. Når jeg sier folkelig, mener jeg selvsagt ikke folkelig på den trauste kjedelige måten, men på en innovativ og utfordrende måte! Her er et eksempel:

"da var det den forpulte purken som ødela mopeden til en kompis av meg kompisen min kjørte moped da det var 1 blodtrimma rmx å han hadde full pinne på 1 strekke så va det noe rart for han så plutselig blålys på asfalten å da stoppa han på en kryss der komm purken ut å å kompisen min va litt redd da for å miste lappen å få utsettelse på lappen å neida første purken jor var og se etter trimm å han fant effektanlegge å da sa han den er ikke orginal og purken sporte kor my hk det va i den og kompisen min sa 8hk å da sa purken sikker å han sa ja og da sa purken da skal du til biltesyne å kompisen sa d går ikke å da sa purken kor my hk har du ?? å hn sa 8 mene d va egentli 22hk

prøv og jett ka purken jor? borra igjønna motoren til mopeden det er sjipt!!!!!!!!"

For ekstra effekt: prøv å tenkt deg en litt sutrende nordlendingsdialekt som forteller teksten i hodet, sammenhengende!
Legg merke til hvordan han lar seg inspirere av James Joyce og Proust i sin tankestrømlyriske, drømmeaktige "setning".

Foruten godt språk finner vi også de komplekse historiene. Drøfting over stat, makt og anarki på flere nivåer. Gjerne relatert til vei og gatekultur (streetlife). Ta dette eksempelet. Jeg siterer anslaget:

"Mopeden min: Derbi Senda R

Ninja effektanlegg
Uorginal Dreving
Uten skilt
Uten baklys

Meg:

Uten førerkort


Let the history begin:

1 dag før det hele:

Jeg har vert på butikken og råner i sentrum av Leikanger, skal til og kjøre hjem..."

Ja dere, konfliktene ulmer like under overflaten.

Det er ikke bare politiet som havner i konflikt med bikeren, bikere kan også støte sammen med sine egne. Her er et eksempel på en biker og en råner i konflikt:

"Så 100 meter etter jeg kjørte uti veien så er det en slakk høyresving, og der kjører kassevognen forbi meg - HELT UFORSVARLIG!. Så legger han seg foran meg, tuter litt ekstra. Så plutselig, helt uten forvarsel så bråbremser han. Dekkene skriker, og bilen hans havner sidelengs i bilen. Blokkerer begge kjørebanene. Og jeg, med mitt slitte bakdekk hadde nok problemer med å stoppe så jeg ikke kjørte rett inn i veien. Har regnet ganske bra, så var pissglatt. Men da står jeg der da, stille, sammen med bilen."

Animal Planet, ta deg en bolle!

tirsdag, november 07, 2006

Hjemme

Klokken er 0730. Jeg går inn døren. I gangen sitter det en gammel mann og onanerer. Blikket et tomt og fraværende, han enser meg ikke. Jeg går forbi han. I stua sitter det en overvektig, eldre herre, urin drypper fra den ene leggen. Jeg føler meg hjemme. "Kåre, har du hatt et lite uhell?". En kvinne går bort til den urinerende mannen. Jeg går videre innover. I det fjerne uler en dement person et langtrukkent hyl. Jeg stusser over om dette kan være vond drøm. En gammel dame sitter i rullestolen og gråter mens hun ser opp på toaletdøren. Nei, dette er virkeligheten. Ja, jeg gleder meg til Jul...

fredag, november 03, 2006

Et angrep på et forsvar for økonomisk ulikhet

I dagens Aftenposten (3. nov) kan vi lese et sammendrag av det klassiske forsvaret for markedsliberalisme som uhjelp. Teksten er skrevet av Lars Fr. H. Svendsen og essensen i innlegget er at den fattige halvdelen av kloden blir mindre og mindre fattig, selv om den rike halvdelen har en rikdom som akselererer veldig mye raskere. I og for seg er dette ingen problematisk konklusjon, selv om jeg gjerne skulle likt å se tallene han legger til grunn. Det er som han selv sier veldig lett å manipulere disse, derfor burde egentlig helheten ligge som en kilde et eller annet sted. Siden vi er inne på et slags depresivt streak her i l`enculé vil jeg komme med et par bemerkninger.

Forbehold nummer 1: Hvor kommer all rikdommen fra? Svaret er sterkt relatert til mitt subjektive innlegg om global oppvarming (som uansett kan sees på som overordnet, da fysikkens lover ikke tilgir like lett som økonomiens "lover"). Det markedet er bra på, er utvikling og øking av produksjon. Når vi ser på hvilke verdier pengene i dagens samfunn representerer er det i stor grad relatert til matriell verdi og produksjon. Vi trenger planøkonomi, muligens vil noen se på dette som et nødvendig onde, men like fullt et helt nødvendig.

Forbehold nummer 2: Hvem gir vel faen i maktfordeling? Penger og makt går mye hånd i hånd. Makt er ikke en ressurs som kan fordeles slik at alle får overflod av det. Øker noen sin makt, mister en annen part tilsvarende makt (om ikke annet så mister de retten til å bestemme over seg selv). Det er fortsatt et demokratisk problem at den "fattige 60%" skal ha enda mindre å si fordi de ikke klarer å øke rikdommen som like raskt som den "rike 40%".

Jeg kunne fortsatt tenkt meg svar på tiltale i disse sakene. Min egen tragedie er selvsagt at jeg har fire faste lesere. To er stuck i militæret og vet derfor ikke bedre enn å lese bloggen, en gir faen mens han drikker whisky og hører på sær hiphop og den siste er en tjoms som ikke gidder å kommentere annet enn sine egne obligatoriske papirer i utviklingslære.

torsdag, november 02, 2006

Gi meg en hestekur

For en gangs skyld skal jeg skrive en "seriøs" sak på l`enculé. Det faktum at fisken dør er like deprimerende som det er ruvende og uoverskuelig. Når det kommer til dyr er jeg til vanlig ganske usentimental og pragmatisk. Et biologisk mangfold anser jeg, for å være helt ærlig, som menneskelig luksus (i de sammenhengene der det ikke strengt tatt er nødvendig). Det som er jævlig, er at det er et av tidens tegn. Når selv de britiske økonomene forteller oss at vi må bremse litt på veksten vår er det noe som skurrer. Hvor er troen på det frie markedet? Jeg mener, den dagen liberalerne ikke kan lokke med økt velstand og "frihet til å gjøre hva du vil", hva sitter de da igjen med? (Ok, ok, kanskje en smule usaklig, men fortsatt er det et snev av sannhet over det.) Poenget er, miljøpolitikk er føkka på alle måter. Først og fremst er den politiske viljen føkka. Det finnes liten eller ingen vilje til å gjøre radikale trekk for å bedre miljøet. Ikke så rart, siden vi lever i et slags verdensdemokrati (selv i de totalitære statene representerer/tilfredstiller "diktatoren" en eller annen strømning i befolkningen). I et demokrati må man drive politikk slik man oppdrar en hund. Skal straff ha noen nytte må den komme med en gang hunden stikker snuta ned i kjøttgryta, hvis ikke skjønner den ingen ting. Dette er muligens fordi "folk flest" generelt sett driter i politikk (og all annen abstrakt tankeaktivitet). Nå snakker jeg mest internasjonalt. Skal folk gidde å gjøre kollektiv innsats må situasjonen være prekær og man må ha konkrete og konsekvente gevinster. I motsetning til krig, kan ikke miljøpolitikken gi hundene de konkrete fremskrittene. Det eneste miljøpolitikken kan gi er mulig stagnasjone i en negativ trend en gang i fremtiden. I beste fall stopper vi utviklingen, men det vil uansett ikke skje i vår tid. Den religiøse delen av verden, den som ikke godtar forskning før de får den slått ned i halsen sin, vil ha enda støre problemer med å godta dette. Miljørevolusjonen vil koste oss dyrt. Dyrt som i total ombygging av internasjonal industri. Noe som igjen vil kreve forbannet og bunnsolid politisk vilje.

Etter den politiske viljen kommer kampen for å overleve. Det er ikke populært å si det høyt, men selv optimistiske rapporter forteller oss at vi antagelig er over grensen for hvor mange mennesker jorden tåler. På en eller annen måte må veksten stanse. Hvordan kan vi i vesten nekte mennesker i India og Kina muligheten til å få nok barn til å fø seg selv som pensjonist? Det er ikke gitt at alle land har muligheten til eldreomsorg. Midtøstenkonflikten er for barneskole å regne når det kommer til problematisk etikk, i forhold til klima. Hvorfor har jeg vanskelig for å tro på en løsning?

Alt dette er synmsing på sparket, men min egen misantropi klarer ikke helt å se optimistisk på det. Jeg tror at det er mulig, men jeg tror ikke på menneskene som skal utføre det. Kan noen hjelpe meg? Kan noen fortelle meg at jeg har skrevet en gigantisk overdrivelse?

onsdag, november 01, 2006

Kåre

Mellom bleieskift og stikkpillestikking er det viktig med adspredning for tankene. Da jeg ikke fikk svar på mitt frieri ( :-( ), avledet jeg frustrasjonen og aggresjonen andre steder. Lucky me, Vampus er under tungt angrep for tiden. Debatten dreier seg om etikk og har episke dimensjoner! VG ( <3 ) tok saken på strak arm, og åndseherskerne fikk skremmende visjoner om fremtiden. Selv om kronikken var god nok, og Vampus nok ikke tenkte seg godt om da hun trykket dette, er det en smule sykt at denne saken skulle utløse rundt 200 mer eller mindre seriøse kommentarer.

Når slike viktige prinsippsaker herjer som verst, er det godt å vite at dere har spølefuglen H. til å ta debatten ned på bakkeninvå! Personlig står jeg nok bak 10-20 av innleggene i debatten, mye på grunn av for mye fritid. Innlegg som f.eks.

Anders H said...
"Hvis man finner/skaffer seg
nakenbilder av Vampus,
er det lov å publisere disse?"

og

Anders H said...
"Alt koker ned til en ting.
Hvis Vampus sender meg et
frekt blottebilde av seg
selv jeg kan publisere,
så skal jeg tilgi henne
på vegne av Conradi! Aldri
har god samvittighet vært
billigere! Hva blir det til?
Jeg lover å sladde!"

Til slutt kom gledesdreperen machiiavelli (no) med utspillet:

Machiavelli (No) said...
"Vel, la oss si det sånt,
du er 20 år og student. En
seriøs ung mann; muligens
med verden på sine skuldre.

Men for folk flest vil nok
dette være for en bagatell
(om noe i det hele tatt negativt)
å regne.

Lighten up, det finnes tusenvis
av langt viktigere saker en etisk
veileder kan engasjere seg i! ;)


M

Ps. Du er ikke tilfeldigvis i SLEKT
med Kåre da? Du er jo blant de som
har vært mest på VamPus i denne saken...
Peace out."

Dette satte en effektiv stopper for argumentering såvell som den gode stemningen som hadde hersket i debatten. Med et fikk munngemenget et surt drag av hån over seg...
En sart person som meg takler hersketeknikker dårlig, særlig i offentligheten.

Innlegget stod selvsagt ikke ubesvart, men debatten har nå to offere, Kåre og H. ;`(


Som alltid når jeg føler meg forsmådd søker jeg til hjemmlige trakter. Sydhavsnektar skuffer aldri (hvis du surfer den ene gangen i året den oppdateres...). Dette årets godbit var Dictionaraoke. Med denne URLen ble natten lang, sjingrende og munter igjen.

Videre slenger jeg ballen til Jay Bilbao, når får vi din juridiske analyse av Conradisaken?

søndag, oktober 29, 2006

Rått kjøtt

Personlig ser jeg på meg selv som en harmløs moromann. En fyr som liker å tulle rundt, på et infantilt nivå, med relativt uskyldige saker i media. Kanskje jeg prøver å kaste ut en liten brannfakkel i ny og ne, men bare en liten en! Når det er sagt, kan jeg ikke nekte for at jeg kjenner det går varmt nedover leggen min når jeg leser Sheik Taj Din al-Hilali`s uttalelser om voldtekt og skyldfordeling. Som forsvarer av mennesker som støtes ut av samfunnet, kan jeg ikke annet enn å felle en tåre når en slik furie av en bredside rettes mot voldtektsmannens motstandere! Bare det lyriske aspektet ved utsagn som;
"If you take out uncovered meat and place it outside on the street, or in the garden or in the park, or in the backyard without a cover, and the cats come and eat it ... whose fault is it, the cats or the uncovered meat?
"The uncovered meat is the problem!"

Aye, dette er en mann som helt tydelig vet hva han snakker om! Han har solid innsikt i den mannlige seksualitetens uoverskuelige kraft og potens! Spesielt liker jeg at lignelsen hans beskriver menn som søte små kattepuser, det er jeg helt enig i...

Men dette er bare en intro til mitt lille skudd i mørke, i håp om at vedkommende besøker siden:


Dine ord flyter som fløte, fjellbekk og rim fra rappe-Ravi. Med mystisk identitet og lekende dekknavn overfaller du fugleunger fra anonymitetens mørke! Med resonnementer som blender og forfører trollbinder du meg. Hvis jeg er en katt, er du min svakhet slik rått kjøtt får katten til å slutte å tenke! Jeg vil innhylle deg i en rødsvart hijab og lovprise deg med liberalerparoler om hvordan du er en sterk kvinne!

Fjordfitte, vil du gifte deg med meg?



Jeg hadde også tenkt å dele med dere hvordan et mannlig kjønnsorgan kan beskrives som et kjøttkakemåltid, bare det utsettes for sopp, men gjør ikke det av hensyn til min egen selvsensur. Mitt yrke har faktisk skjulte poetiske aspekter.

onsdag, oktober 25, 2006

Dop til folket

Nylig leste jeg denne sjokkerende nyheten på forsiden av GD! Dette er et scenario jeg aldri kunne forestille meg i min villeste fantasi kunne skje. At en av våre egne, og atpåtil en psykolog, skulle lekke ut vårt hemmelige våpen!? Det eneste, til nå effektive middelet mot eldrebølgen har fått et skudd for baugen og er på vei ned! Hvor er unge venstre i denne saken!? Jeg mener, vil de legalisere cannabis må de først hjelpe oss i eldreomsorgen med vårt eget høyst legitime narkobehov (for å være litt tabloid).

"- Jeg betviler ikke at enkelte pasienter trenger slik behandling. Men slik disse preparatene brukes ved mange norske sykehjem i dag, kan man bli fristet til  spørre om det er et overgrep overfor eldre og syke mennesker man er vitne til, sier han. De omstridte legemidlene bidrar til at de eldre langt p veg blir parkert rent fysisk. De blir stillesittende og passive og følgelig lite ressurskrevende for omgivelsene sine. Men inni seg har de det ofte like vondt. Det som plager pasientene - den egentlige Ârsaken til at de blir utagerende, behandles stort sett ikke", sier Sommer.

Den dagen sommer klarer å kurere alderdom skal jeg vurdere å slutte med massiv foring av tunge medikamenter. Inntil den dagen, skulle jeg like å se Sommer med en kronisk depresjon og fem-seks heftige diagnoser uten at han ruser seg tungt for å holde det ut helt til han kan puste lettet ut ved siste korsveg.

Forøvrig vraket vi Arnfinn P. her om dagen. Det første som møter oss når vi ankommer parkeringsplassen der P. har stått siden russetiden, er en trygdet rogalending som kommer løpende mens han gråter av glede. Han forteller oss at han ikke har kunnet brøyte parkeringplassen om vinteren pga. at bilen har stått der, og at dette har vært en av de tunge byrdene i livet hans! Med litt om og menn fikk vi slept med oss P. til Lunds bilopphuggeri. Preben gråt på skulderen min, mens et monster av en trøkk voldtok de rustne restene av The Eastsiders sagnomsuste shaggwagon. Det er jo en smule ironisk, at P. til slutt selv endte opp som et voldtektsoffer, uten at jeg skal utdype dette nærmere...

søndag, oktober 22, 2006

Sex og vold

Monolog:
Pål says:
aoaoa
Pål says:
fak
Pål says:
kjeften min er voldtatt
Pål says:
the pain
Pål says:
bunnen i gastromaten fallt ut
Pål says:
herre jemini
Pål says:
vet du hvor mye salt det er i den dritten der
Pål says:
gastromat over alt
Pål says:
shit
Pål says:
jeg må spy

Gastromat er føkka. Det er mye salt i de greiene der...

Lykken står den kjekke bi, nylig hjalp Jørgen meg finne tilbake til en gammel kjenning; Rob Clarke! Denne fyren er the shit innen homoerotisk grafikk. Klassikeren Old Wild Wild West, et homovinklet drama om seksualisert vold, er et must for alle som vil forstå mannlig seksualitet!

Forøvrig har jeg nylig sett filmen Hard Candy. Historien omhandler en tennårig jentes hevn over en antatt pedofil, og
kan best beskrives som en detaljert filming av slow motion kastrering. Mye emo og gråting, mye magevrenging. Filmen skal ha kudos for å stille opp et slags forsvar av tabumennesker a lá voldtektsovergripere i vårt samfunn. Se denne filmen, om ikke annet for å se Ellen Page som en slags ultimate, underage, horror femme fatale.

Enjoy!

torsdag, oktober 19, 2006

Bergen vs. Trondheim

Alle vet at det finnes mye hat mellom studentbyene Trondheim og Bergen. Alle vet at essensen av å studere er kaffe, og at kaffe er en målestokk fullt på høyde med penislengde og gullfelger. Jeg har smashing news! Bergens egen Commandante, horefar, kafferangler, homoideal, fascist og player; Herman Friele, har sparket seg selv i
skrittet og ligger nede for telling. Dette er beviset. Spol til slutten, der en meget ydmykende kaffetest blir offentliggjort. Legg merke til den gråtkvalte "Fint for Kjellsberg" Friele presser frem, når han innser at han selv ikke har peiling på kaffe og ei heller kan produktplassere sin egen kaffe.

Enjoy!

tirsdag, oktober 17, 2006

Bindi på nye eventyr

Nyheten om Steve Irwins død har såvidt lagt seg før Animal Planet har funnet sin nye jungelsønn, eller skal vi kanskje si datter? Bindi Irwin, Steve Irwins datter, skal lage det nye programmet der "Irwin møter jungel" og erter farlige dyr med pinner og småstein.

L`enculé følger kalaset og started eget veddemål å hvilket dyr som får æren av first blood vs. lille Bindi.

1) Løve
2) Apekatt
3) Boa Constrictor
4) Pusekatt
5) Kjempebleksprut
6) Frosk
7) Annet

Personlig mener jeg at siden Animal Planet har en greie for afrika, og siden Bindi er liten. Vil fokuset sikkert gå mot "søte" afrikanske dyr. Så, en løveunge sammen med sin mor vil kanskje være et godt alternativ? Det er jo selvsagt også mulig at Animal P kanskje vil legge seg på en mer "røff" linje og markedsføre Lille Bindi som den kule kidden. Da vil kanskje ekle frosker eller edderkopper være kandidaten.

Videre har vi fårr masse lystig statistikk å godte oss med! En av fire som røyker får KOLS! For meg som helsearbeider er dette good news. Vi i helsesektoren nyter godt av det herlige rebellimaget røyking gir. Når folk blir pleietrengende og ikke klarer å
puste for egen motor, eller må amputere et bein/lunge for den slags skyld, kommer de til oss for sine siste dager. Jeg skal ikke røpe for mye om hvordan en hverdag med KOLS arter seg, men for deg som liker brunt slim, lange dager på sofaen etterfulgt av en velkomment tidlig død, så kan dette anbefales.

"Image is everything",keep it real!

mandag, oktober 16, 2006

Bergen og ungpikene

Når jeg så frekt og freidig starter mitt blogginnlegg med en tittel verdig noe man finner på øverste hylle på Texaco, er det ikke for å briljere over alle nedlagte kvinner, åsted Bergen, men av mer spennende årsaker jeg kommer tilbake til senere. Når det er sag, "byen er Bergen og laget er Brann!".

Den snokete og nærgående leser har sikkert fått med seg at jeg har besøkt kjente og kjære i Bergen by. Her laget vi studentmiddag, undersøkte studentlivet på Tonga, tok fløybanen og var bakfulle på akvariet i Bergen. Drikkingen var tett og startet ved min ankomst Fredag kveld og avsluttet Søndag
morgen. Nånå, det som kanskje vil interessere den mer pikante delen av min lesekrets er et historisk funn gjort på Pål F. sin PC. Her fant vi nemlig igjen et gammelt prosjekt undertegnet Jørgen B. og Anders H. Tittelen er "professoren" og sjangeren er voksenlektyre. Derav tittelens ungpiker. Grunnen til at vi startet på en snuskenovelle, var i sin tid å se om vi kunne få den trykket i et gloret blad mot litt penger og heder i miljøet. Vi var overbevist om at sjangeren var lett å mestre og at dette skulle kunne la seg gjøre. Nå viste det seg selvsagt at prosjektet ble mer komedie enn porno. Jeg siterer:

"Da Grete var helt fremme ved Emil møttes øynene deres i en brøkdel av et sekund. Denne distraksjonen var nok til at Grete med en klosset bevegelse veltet kolben med blåsyre utover prof. bunke med aldrende lab-rapporter! Emil satte opp en fryktinngytende mine. "Du, og den freidige tateren på vindusrekken, møter på mitt kontor umiddelbart etter timen!""

Mitt eget lille favorittsitat:

"Døren til professorens kontor var av den store og tunge typen, utformet i eik. Hans banket ubehøvlet på. "Kom inn…" Grete svelget tungt. Dette var definitivt ikke en vant situasjon for et dydsmønster som henne. De entret det romslige, men dunkle og røykfylte kontoret. Professoren satt med stolryggen vendt mot dem, og betraktet utsikten fra vinduet, idet de kom inn. Det var stille som i graven. Bare den svake summingen fra den batteridrevne butt-plugen som Emil for anledningen hadde plassert i anus, kunne høres. Etter et par lange sekunder kom et langt, forløsende stønn borte fra den store skinnstolen."

Jeg skal ikke avsløre mer, men en løs avtale er inngått med meg og Jørgen at vi på et passende tidspunkt skal prøve å fullføre teksten.

Forøvrig, skriveriet Aftenposten kom med denne meget interessante saken i dag. Tre meter høy cannabis, store skoger, skjulte buskmenn og røykeskyer. Jeg kjenner eimen av eventyr over dette fenomenet. Uansett vil jeg be dere merke kommentaren, fra Hiller, om hvordan det gikk da soldatene prøvde å brenne ned skogen.

"Noen brune planter i utkanten av en av skogene tok fyr. Men en gruppe soldater som fikk røyken mot seg opplevde negative konsekvenser og fant ut at det trolig ikke var riktig vei å gå"

torsdag, oktober 12, 2006

Freak City

Jeg har hatt en visjon.

Freaknoir, en sjanger av Anders H.

Stikkord til hva en god Freaknoir tegneserir/film burde inneholde:

- En pille/alkoholmissbrukende goodguy. Gjerne med div. mentale diagnoser. Personen jobber med pleietrengende av alle slag. Eldre, invalide, mentalt forstyrrede etc. etc. Jobben skal være denne personens liv.

- Voiceover er ingen skam i freaknoir.

- Været skal selvsagt være tåkete, mørkt og regnfullt.

- Byene er store og skittne med trange bakgater, landsbygda er mørk og forlatt.

- Settingen skal være på jobben til hovedpersonen. Mens han patruljerer/kjører rundt for å pleie/bedøve "klientene", skjer det ting rundt han. F.eks. kan en smukk ung kvinne henvende seg til hovedpersonen med bekymringer rundt fortiden/nåtiden til sin bestemor. Et mord/uklart dødsfall kan forekomme, og lede på vei inn i større mysterier. Uforklarlige diagnoser etc.

- Gamle, sære hus, knirkende dører, støv, blod, ekskrementer, generelt menneskelig avfall er et must i denne sjangeren. Også gamle malerier, religion, sære bruksgjenstander er good shit.

- Selvsagt skal de kvinnelige hjelpeleierne være smukke og mange.


- Etter at filmen er slutt, skal man sitte igjen med en følelse av at hovedpersonen enten har avslørt hele greia, eller ingen verdens ting.

- Eksistensielle spørsmål, selvmord, depresjon og lidelse er gode temaer for freaknoir.

- Usæl sex er + i boka.

- Hvis Bogart hadde blitt gammel, hadde han egnet seg som en gammel, invalid tøffing i en freaknoirfilm.

- Våpen er lov, selv om man er hjelpepleier. Når bagasjerommet er fullt av piller må man ta sine forhåndsregler.

tirsdag, oktober 10, 2006

Stil

Hasteoppdatering for å vise de kjære lesere denne nydelige lille stripe:



Videre vil jeg også vise alle dere som leser denne bloggen, men som ikke ellers er så aktive innen bloggsfæren, en fin liberalerblogg. Bloggen heter Biffsnadder og bloggern er Bjørn "Bønna" Solvik.
Småkjent lokalpolitiker fra Honningsvåg. Jeg skal ikke hetse Bønna, ei heller argumentere mot han (enda), siden det han skriver på bloggen sin er hendelser fra eget liv, samt dødsønsker over Fidel Casto. Det jeg derimot skal, er å vise til en av kampsakene hans. Deretter vil jeg vise til bildet av Bønna fra et etegilde med "Gourmetklubben, Feit som Faen". Dere har nå sikkert skjønt at dette er en person man burde merke seg i bloggsfæren, om ikke annet for fine spisebilder.

søndag, oktober 08, 2006

Propaganda

Jeg liker propaganda. Man vet alltid hvor man har propagandan, og hva den vil. Derfor synes jeg det var digg å se Høyres egen propagandakolasj. Moderne og fin, flørtende og lett. De har lært av fordums mestere; soloppganger, kjekk ungdom og billig estetikk. Hakene er høyt hevet, blikket frem og oppover, et perfekt "tusenmetersblikk". Troen på fri vilje og individets tanke, kombinert med intetsigende bilder som forandrer opinionen til det positive.

Copyrighten er behangelig dust, men dog bestemt, ført på kolasjens underside. Ingen må tror at denne kolasjen skal kunne brukes av andre enn skaperen selv.


Statsbudsjett

Vi starter denne posten med trivia for Kubbelskere fra wikipedia.org:

"When commercial Kubb sets were first manufactured in the 1990s, the game quickly became very popular. Interestingly, the first commercial sets used pieces of wood locally available from a Swedish factory producing wood for the catering industry, so the king piece was based on a large meat tenderiser that was in production and the sticks were standard 10-inch filo pastry rolling pins. The dimensions and weight of these pieces have remained standard since then, although there is little evidence that this is due to any reason except expediency."

Videre vil jeg gi et godt eksempel på hvorfor fjordfitta er hot shit: Pølsa vs. Fjordfitta, the showdown!

Så, over til de mer seriøse hendelsene as of late: Matblekksoppens inntreden i mitt liv. Denne kuriøse soppen ser uhyre makaber ut, men har en spesiell og nydelig smak. Det festlige med denne soppen er at hvis du ikke legger den i vann/våte tøystykker forvandles den til blekk. Dette blekket ble brukt til å skrive med back in the days og er særdeles lite gunstig for tekstiler. Dette gjør soppturen like spennende som russisk rulet. Stekes i smør og nytes med en avkjølt pils. Grunnen til at denne soppen passer spesielt godt til en pils, er at dens, til forveksling like, slektning grå matblekksopp har en gifteffekt hvis konsumert sammen med selv små mengder alkohol. Symptomene er instant hangover, beyond whisky og annen brunsprit, som kan vare i opptil tre dager. Denne effekten har gitt soppen det fengende kallenavnet Tippler`s Bane. Enjoy!

Statsbudsjettet har kommet over oss, som den samfunnsrefser jeg er har jeg en plikt til å gå kraftig til verks i min kritikk og harselas. Statsbudesjettet explained:

- Det første jeg merket meg var at regjeringen ikke har bevilget noen midler til formål som starter med Q, Z, X og Æ. Dette er svakt, særlig med tanke på at vi er verdens rikeste land!

- Min personlige favorittpost er selvsagt Demensplanen 2015. "...en helhetlig plan for en styrket demensomsorg". Tiltak som f.eks. samtalegrupper og interaktiv erfaringbank. Jeg venter i spenning på hvordan dette vil føre til en "positiv endring" når problemet er rablende gale mennesker som sitter i stolen og hyler.
Oppsøker du disse menneskene, som uansett ikke husker hvem du er, ber du om å forvrenge ditt eget minne av vedkommende til det perverse. Hadde denne planen innvolvert "...en helhetlig plan for en styrket aktiv dødshjelp" hadde jeg lyttet med interesse.


- Hvorfor ikke slå sammen Dyrevelferdsloven og "Den kulturelle spaserstokken"? De har mange likheter og kan sikkert trekke god nytte ut av samtalegrupper og interaktiv erfaringbanks på tvers av de formelle "forskjellene".

- Mitt eget "Fet fisk til folket"tiltaket er et mye bedre tiltak. Stopp helvete før det kommer til din dør. Selvsagt har regjeringen satt en effektiv stopper for dette med sitt "Fisk = Ulovlig"-tiltak...

- Alle 68-ere vil sikkert glede seg stort over Groruddalens helt egne spesialtilkat.

- Jeg noterer meg med tilbakelent humring at Heimevernsreformen er definert som vellyket.

- Vi har fått en lenge etterlengtet Telefon for incestoffere

- Tiltak mot markedsføring mot ungdom og barn vil sikkert skape høylytt protest hos hele landets trofaste liberalere. "Den frie vilje er i fare, markedskrefter, foren eder!"

- Et par år etter at jeg har betalt noen og ti tusen kroner for mine egne lærebøker gjennom tre år, får vi en regjering som faktisk innfører gratis skolebøker.

- Sametinget tilgodeses mer penger enn reindrift og rusmisbruktiltak til sammen. Hva skal man med et sameting, når pengene i nord ikke ledes inn der de virkelig trengs?! Forøvrig mener jeg sametinget burde budsjetteres under "kultur- og museumstiltak".



Fra spøk til revolver, den eneste provoserende fakten jeg har lagt merke til med årets budsjett er at Universitet og forskning ikke fikk så mye penger som ønsket. Seriøse kommentarer på området hadde vært fint.

fredag, oktober 06, 2006

The Onion Weekly

Matlary

For en stund siden noterte jeg meg denne kommentaren av den eminente forsvarsonanisten Janne Haaland Matlary. Hennes poeng er at når den forsvarspolitiske noldusen Bjørn Jacobsen uttaler på vegne av SV at tap av norkse liv i Afghanistan vil føre til at vi trekker oss ut av konflikten, fører dette til økt risiko for Norske soldater.

Jaha.

Det er mulig at denne kommentaren var ment som opplysende, men når hun i tillegg berømmer Jan Petersens dogmatiske "felles front"-tanke så tar jeg dette som et argument fra hennes side pro en høyrevridd politikk for Afghanistanproblemet.

Det jeg stusser over ved denne uttalelsen, er hvordan Matlary stiller tap av norske soldater som mer kritisk enn tap av en hvilken som helst annen nasjonalitets soldater. I utgangspunktet vil et tap av liv være et tap av liv, uansett nasjonalitet. Det at opinionen forandres spiller ingen rolle. Den eneste grunnen til at det er verre at norske liv går tapt i Afghanistan, i følge Matlary, er at dette medfører at Norge forandrer innstilling og muligens trekker seg ut av konflikten. Noe som igjen kan tolkes som uttalelsen "Jacobsens uttalelser fører til at mitt personlige politiske syn på løsningen av Afghanistanproblemet ikke blir gjennomført".

Jeg skal ikke si meg enig i hverken Petersen eller Jacobsen i deres respektive uttalelser, men Matlarys kommentar var i hvertfall noe jeg ikke helt ser poenget med.

Den kloke leser skjønner sikkert at jeg med dette prøver å vri bloggen min i en mer seriøs retning. Det vil ikke si at humoren slutter her, men den vil bli suplert med alvor, og alvoret bli suplert med humor. Dette er en forsøkstekst.

Takk

onsdag, oktober 04, 2006

Sopp

Soppdøden, en bloggartikkel på den meget velskrevne skrivesaken Fjordfitta, gjorde meg meget godt å lese.

"Noe som er veldig, veldig trist er soppdøden. Det står tonnevis av sopp ute i skogen og råtner og blir borte. Vi snakker om skogens gull. Og de psyko folkene som bor i verdens beste land bare lar det skje. De bryr seg ikke og det verste er at de ikke en gang hva de går glipp av. Etter 12 års skolegang! Noen ganger mye mer! I verdens rikeste land! Hvor sykt er det."

Som du sikkert skjønner, er denne artikkelen veldig relatert til min egen Soppskogen

Det er nå matblekksoppen og kantarellene kommer, ikke la sjansen gå fra dere!

søndag, oktober 01, 2006

Red Rectal Blood

Jan Werners død vil forbli ukommentert i denne bloggen.

Daglabet skriver om Westboro baptistmenighet. Jeg vet ikke med dere, men jeg får frysninger når jeg ser slik religiøs glede og oppoforelse! En ting er bildet, som taler sitt eget, klare språk, men sitatene og utrykeene til denne menigheten er frekke og deilige. Opprørsk og fyrrig er også ord som kan brukes. Trykk på bildet til høyre og studer kvinnens utrykk. Har du noen gang sett noe frekkere? Jeg er henrykt!
Wikipedia har som alltid mye herlig stoff relatert.
Sitat, Phelp: "The red on that flag stands for fag rectal blood". For et nydelig språk! For en mann!

I anledningen vil jeg også sitere Jørgen B, fra en opphetet debatt over "formynderi vs. liberalisme" på hytta: "Enhver skal ha rett til å oppdra barna sine slik han selv vil". I say, the picture tell me the contrary...

fredag, september 29, 2006

Markedsblasfemi

Selv om dette kanskje ikke er førstesidestoff for andre magasiner enn den kvasivitenskapelige trykksaken "Illustrert Vitenskap", har gjenninnføringen av mammuten støtt meg spesielt mye som markedstenker!

Utviklingslæren er det gudegitte eksempelet på hvordan markedet er det perfekte system! markedet starter med en amøbe, for så å utrydde seg helt frem til dovendyret, Michael Jackson og what not. Kan planøkonomien vise til noe tilsvarende? I think not!

Det er her mammuten kommer inn i bildet. Dette kreaturet var stort, tungdrevet og liten energilønnsomt! Hjernen var bitte, bitte liten og den hadde lang skitten pels! Udyret stinket råttent kjøtt i mils omkrets. Mor Natur så mot mammuten, blunket, og avlivet den! Etter den fullbyrdede og grundige utryddelsen, sukket Mor Natur tilfreds. Men vent! Hvilke mørke skyer ruver ikke i horisonten?! Jo, det er planøkonomiens vandaler som vil kaste inn i den rene natur, det som var ryddet langt bort av en god grunn! Med lange ledninger, skyhøye voltmetere og råttent kjøtt som verktøy, skal de gjennopplive frankenmammut!!! Først ler jeg rått, disse idiotene vet ikke hva de gjør. Hvordan skal de da klare å gjennomføre denne monstrøse handling? Men brått tar jeg meg samme, denne faren er reel! Markedsliberalister i alle land, foren eder!!! Å gjennopplive mammuten er verren enn om Norkske skog ikke skulle ha lagt ned Union! Mer blasfemisk mot markedet enn Enron. Mer hånende en Castro! Far kapital vil velte seg i graven! *pust*

Hvorfor skal vi gjennopplive MAMMUTEN?!?!?!?!

torsdag, september 28, 2006

Den store forbrukertesten av Inkontinens- og pleieprodukter!

En god del av dere ønsker kanskje å vite mer om inkontinensprodukter! Som selvutnevnt ekspert etter flere erfaringsrike uker i yrket hjemmepleier, har jeg nå tatt på meg å skrive en forbrukertest av denne tabubelagte produktgruppen. Kriteriene er; design, fordi også inkontinente vil være attraktive. Hygiene, fordi hygiene er digg. Effektivitet, fordi ingen vil ha en gretten hjemmepleier!

Tena Pants:
Dette er et uhyre hendig produkt. For det første suger dette produktet villt og heftig, på en positiv måte!
Selv om den erfarne hjemmepleier vil suplere denne bleien med et par innlegg av ymse sort, slik at den kan brukes gjennom flere lekasjer, betyr ikke dette at Tena pants ikke gjør jobben sin! At du slipper å vaske undertøyet, men kan bare slenge det i søppelposen etterpå er heller ikke noe drawback. Noen pasienter klager over at den klør en smule, noe som uansett er vanskelig å unngå i denne bransjen. + for "1-size-fits-all" og "easy-up-and-go".
Fem av seks urindråper.

Conveen selvklebende uridom:
Hva skulle vi gjort med slagpasienter uten denne fantastiske kondommutanten!?
Det skal nevnes at bieffekter som vannblemmer og allergiske reaksjoner forekommer, men dette er en liten pris å betale for et produkt som samler mer urine enn noen bleie, og atpåtil er mer hygienisk. Litt klønete å feste, men en øvet hjelpepleier vil ikke ha store problemer med jobben, uansett fasong!
Fire av seks urindråder.


Paralgin
Forte:

Heftig smertestillende orale og anale stikkpiller. Disse smådjevlene undertrykker selv de heftigste dødskramper og lårbeinsbrudd! Høylytt snøfting og skingrende smerteskrik forandres på et øyeblikk til gurglende, fornøyd grynting. Sammen med morfintabeletter er dette pillen som gjør der fysisk mulig å være hjelpepleier på heltid.
Seks av seks stikkpiller.

Tiopental:
Middelet som sender klienter inn i drømmeland raksere enn du kan si "herionoverdose"...
Seks av seks stikkpiller.

Personheiser:
Når ryggen streiker og kiloene ligger tungt i senga er det ingenting som er bedre enn en skikkelig pesonheis.
Dansen går lett over gulvet når den funsksjonehemmede henger i en kran på velsmurte hjul! Litt mye arbeid og en smule klumpete, men ellers helt obligatorisk for den profesjonelle hjelpepleier!
Fem av seks urindråper.

onsdag, september 27, 2006

Hammartun downtown - The Rematch

I dag ble jeg oppringt av en sekretær ved Hammartun skole. Han fortalte meg at det var ledige vikarstillinger og at jeg kunne begynne på Fredag. Needless to say, så slo jeg til på tilbudet hans sporenstreks. Gudene skal vite at jeg trenger litt avveksling!

Videre har det kommet meg for øret at David Hasselhoff vil spille Ibsen. Hvilket stykke som kan appelere til denne hunken er ikke godt å si. Selv om tittelen "Gjengangere" kanskje kunne vært relevant på sin måte, mener jeg fortsatt at "Villanden" har den mest kinky og matchende undertonen...



Uansett, hvem du nå enn er som leser all denne sorgen som puttes ut på disse sidene. Kom med en kommentar, et lite klapp på skulderen, en liten tommel opp! Det har to heldige effekter; for det første informerer du meg om at du leser. For det andre så ser jeg at det finnes andre skapninger i tilværelsen min enn Mamma, Pappa og et hav av demente bleieforbrukere...

Isolasjon

"Ensomhet" er tøffere enn jeg hadde trodd. Camus sa engang at den som ikke trives i ensomhet har dårlig selskap. Jeg har dårlig selskap. Symptomene er kvasifilosofiske utsagn og manisk bloggskriving. Resultatet er apati og surrealisme.
I løpet av perioden Søndag til Tirsdag jobbet jeg 30 timer sammenhengende kunn avbrutt av søvn. Nå man kjører i nattens mørke, trunken full av piller mens jeg oppsøker den mer shady delen av Lillehammers pleietrengende befolkning, får man litt Taxi Driver feel. Jimi Hendrix i CDspillern og Lillehammer by night som scenario.

Min egen diagnose følges av min egen kur. Jeg har nå seriøse planer om å dra til Spania med Lars Henrik i slutten av Oktober, noe som jeg håper blir gjennomført. Preben Bang kommer i helga og etter Oktober skal jeg komme meg til både Trondheim og Bergen.

tirsdag, september 26, 2006

Perversjon og Skjevhet

Som kjent er jeg en mann med stor sans for perversjoner og skjevhet. Disse stikkordene kommer til sin rett i Naturhistorisk museums påtenkte utstilling med tema dyr og homofili. Slik jeg har forstått dette gjennom radiointervju og nettaviser, har utstillingen som mål å bevisstgjøre folk om dette snodige aspekt ved utviklingslærern, samt motsi det klassiske, religiøse utsagnet "homofili er unaturlig".

Jeg siterer TV2:
"Dvergsjimpansen, en av dyreartene som står mennesket aller nærmest genetisk, er ekstrem. Arten har sex i alle tenkelige varianter, både mellom individer av samme kjønn, samt mellom eldre og yngre individer og i alle tenkelige varianter.
Forskning viser at 100 prosent av individene er bifile, sier Söli." Ikke rart disse djevlene bragte AIDS til den bedre del av aperasen...

"Også hos spekkhoggeren er det dokumentert livslange parforhold mellom hanner. Dette involverer også seksuelle handlinger, det er altså ikke bare gode kamerater det er snakk om."

Det festlige med det hele, er at div. pastorer har kastet seg helhjertet inn i diskusjonen. Dette har ført til egektiv, offentlig ydmykelse. "Søli vil brenne i helvete" og "dette må etterprøves" er de to motargumentene som hyles høyest. Det er også verdt å merke seg at pinsepastor Jan-Aage Torp spekulerer i om det går ann å kurere disse dyrene.

Videre får jeg nå kjøre bil i hjemmetjenesten. Noe som medfører at jeg kommer opp i nye absurde situasjoner og nye absurde mennesker hver dag. Ellers kjører jeg rundt med piller av alle slag og fasonger. I ly av natten besøker jeg alle byens bakgater for å banke på den rette døren. Se meg rundt for å forsikre at ingen mistenker noe og levere klippsposer med piller til personer med skjeve blikk og fjern latter.

Som et lite apropo til Jørgens bloggartikkel IT'S JUST ANOTHER PANIC MONDAY! vil jeg vise til Jer Slater`s blogg "How to write bad scripts". En velskrevet greie man muligens kan relatere til. Linken til The Perry Bible Fellowship er også verdt et klikk. Denne webkomedien inneholder striper i stilen:

søndag, september 24, 2006

B3TA - We Love the Internet

Jeg er klar over at jeg må passe meg for å drive for mye copy/paste med rare ting fra nettet. Selv om dårlig humor på nett er en stor del av et asosialt liv som omsorgsarbeider på Lillehammer, er ikke dette noe man burde blogge for mye om. Jeg føler alikevel at jeg må gi litt kredd til siden B3TA, en fanside for internet. Temaene er tidsaktuelle og internetrelaterte. Innholdet er fifty-fifty barnslig-offencive humor, med deler av velgjorte utkåringer, bilder og, erm, katter... Et par eksempler, den meget tankevekkende "female or shemale?"-quizen, den nesten skremmende "jailbait or legal"-quizen eller "nonce or babysitter"-quizen. Noen foretrekker kanskje å lete igjennom arkivene litt selv, men for de mer aptiske kan jeg linke flere utvalgte godsaker:

"Penislogoprisen"
"Porno/kjendisquizen"
"Moo or man"-quizen
"gay/straight"-quizen

lørdag, september 23, 2006

Høsten er kommet



For alle oss Onionfans:
Retro Onion

Jeg vet at det finnes mye sykt på nett som kanskje ikke burde være med i en blogg, men Dette tar kaka. Herre, gi meg krefter. Jeg klarer ikke å puste!

torsdag, september 21, 2006

Paybacktime

Det finnes dager da moralister, som meg selv, kan miste alt mot og lure på om det finnes noen rettferdighet i verden. I disse mørke stunder trekker man seg tilbake og vurderer sine ord nøye. Når Hitler var på fremmarsj og det Tredje riket var et nesten uungåelig faktum i manges øyne, tipper jeg mange moralister måtte tenke seg om to ganger før de preket om menneskerettighetenes ubøyelighet.

Akuurat nå er det gode tider for moralistene. Irak går til helvete, Amerikansk økonomi suger og Hansen har mistet all autoritet.
Men noen av de mer symbolske seierene er f.eks at Steve Irwin fikk smake sin egen medisin og ble fatalisert av en Piggrokke. Like etterpå blir bilhora Richard Hammond stygt kvestet i en bilulykke. Ironisk nok het bilen "Vampire-Car" og skulle slå verdensrekorden. Desverre kom han ikke høyere enn 450 km/t.

Jeg føler at moralen er på et streak, tipper det vil annonseres flere innhentede skjebner snart, I`ll keep you posted!

Update:
"Ulykken fant ikke sted i forbindelse med arbeid, og politiet vet derfor ikke hvorfor 26-åringen befant seg oppe i stillaset.". Vel, det vet jeg. De var kanon drita og trodde stillas var gøy. Har noen hørt fra Jørgen og Pål i det siste?

tirsdag, september 19, 2006

Cenepa, Gull og Shilka

Når man googler litt rundt, og det gjør man til gangs når man har nok fritid, kan man finne ut mye spennende om et land. Ecuador har faktisk en og annet spennende historisk hendelse bak seg. Incahistorie er noe jeg antagelig kommer til å lese mer om i fremtiden, men det kan vi komme tilbake til. Først og fremst er det krig som er spennende! Cenepakrigen mellom Ecuador og Peru er et eksempel. Kort fortalt var dette krigen mellom Peru og Ecuador, som tilsynelatende handlet om kontroll over Cenepaelven, men som i bunn og grunn var en penismåling, Ecuador vs. Peru. Cenepaelven er en ganske strategisk uviktig elv mellom de to landene. Elven ligger midt i en relativt ubebodd jungel, med relativt lite resurser i sin helhet. Riktig nok inneholder elven en slags kattefiskabbor, som bilde viser, men ingen spiser eller bryr seg nevneverdig om denne. Ecuador hadde utstasjonert tre tusen soldater på div. utposter langs et av elvens høyeste strekning, Cordillera del Condor (Condor-dalen). Peru samler en eller annen gang i løpet av 1994-95 sammen 15000 utskrevne soldater. Disse inntar Ecuadors utposter i et overraskelsesangrep. Peru`s statsminister holder en tale der han proklamerer at Peru har vunnet den "historiske konflikten" mellom Ecuador og Peru om Cenepadalen! Siden Perus luftstyrke alltid har vært jævlig badass og kjent som den mest hardcore luftstyrken i Sør-Amerika ( noen jeg ikke hadde trodd før jeg leste det fra flere forskjellige kilder ). Men Peru hadde tydeligvis ikke gjort hjemmeleksa si. Ecuador sender inn sine indianerelitesoldater (ja, de finnes), som spredde seg i jungelen i Cordillera del Condor. Alle tropper utstyr med sin egen igla. Ecuador sender attpåtil inn sin egen Shilkapatrulje,
noe som gjorde meg hemningsløst nostalgisk, da både Igla og Shilka (vist på bildet)er gamle kjenninger fra Sukoisimulatoren "Su-27 Flanker". Et spill både jeg og Pål har kost oss lenge med. Igla er en billig, sovjetisk antiluftrakettkaster. Komisk nok, men ikke så interessant i seg selv. Shilkean derimot, er mer spennende. Dette amphibiekjøretøyet er også sovjetisk, men bruker ikke raketter til å skyte ned småfuglene med... På taket har den et eget, radarstyrt siktesystem og fire vannavkjølte 23mm kanoner. Utstyrt med 30-40 kallenavn på Israelsk, Russisk, Amerikansk osv. ("Hagla", "Støvsugern", "Vepsebolet" osv.) Smådjevelen er ofte plasert ut godt kamuflert i områder der fly og helikoptere må fly lavt for å unngå radaren til langdistanserakettene. Cordillera del Condor var Perus eneste forskyningslinje for troppene sine, der helikopterne ikke kunne nås av langdistanseraketter. Den første forskyningspatrujen på 8 helikoptere vendte aldri tilbake til Lima i kjørbar stand. Sovjeternes kinky fetisj for vannavkjølt "cold steel" viste seg å være skummelt effektiv! Uten forsyninger varte ikke konflikten lenge og Peru ga snart tilbake Cenepa til Ecuador og fikk sine 15000 krigsfanger utlevert. I 1998 ble en offisiel fredsatale underksrevet som avsluttet en 50 år lang hanekamp.

Peru har alltid betegnet konflikten som uavgjort, mens Ecuador ser på den som den eneste militære seieren i landets historie. Det skal dog sies at peruvianske sider på nettet ikke snakker høyt om Cenepa, mens Ecuadorianerne ikke kan få nevnt den nok. Ironisk nok førte ikke "seieren" med seg annet enn politisk kaos, siden 10-20 militære ledere ble presidenter over en 3-årsperiode etter å ha fortalt sin Cenepahistorie til en patriotisk og krigsruset befolkning.

Krig er gøy, men gull er gøyere. Under mine studier av Incahistorien har jeg kommet over en meget interessant hendelse!
Da den spanske conquestadoren Francisco Pizarro tok til fange Incaenes keiser, Atahualpa, tilbød Incaene å fylle fangerommet (angivelig vist på bilde) hans med gull mot å få lederen deres tilbake. Francisco var selvsagt godt oppdratt i et katolsk hjem, og dermed like gullkåt som alle andre conquestadorer. Han gikk sporenstreks med på avtalen. Etter en tid hadde de klart å samle den perverse mengden skatter de trengte. Dette ble transportert av "general" Rumiñahui og hans Incahær. 750 tonn(!!!) gull tar litt tid å frakte. Halveis på turen får Rumiñahui vite at Francisco var lei av å vente og at han hadde henrettet keiseren i en garrote. For å hindre at spanjolene skal få tak i gullet, gjemmer Rumiñahui skatten et sted i Cordillera de Llanganates. En beskrivelse og et kart er noe av det som er igjen av spor etter skatten. Det hadde sikkert vært spennende å oppsøke denne dalen med dette kartet. Selv om skatten skulle være totalt oppspinn, og det antagelig har vært 20 tusen personer på jakt før meg.

Uansett er historien om hvordan Incakeiseren ble tatt til fange, samt dialogen mellom han og presten, interessant lesning. Jeg skal i hvertfall ta meg tid til å lese litt når jeg kommer meg til Quito. Kanskje kan denne lesingen kombineres med indianerpryd og billig Søramerikansk rødvin?



Nå har jeg kåla så jævlig mye, og er så lei av å skrive at vi slutter her. Browsern krasja to ganger og jeg måtte skrive mye på nytt, noe som var jævlig. Ironien er selvsagt at alt dette stort sett er til min egen "underholdning". Jeg vil også legge til at 60-70% av alle faktaene i teksten er fiksjon og oppspinn, men hvis du leter nøye nok finner du fakta også!

Buenos Noches, hasta pronto osv.