Inspirert av Somethingawfuls egen selvmordsdiskusjon på The Goon doctor, Kontrabandens emofolk og hjemmetjenestens lystige hverdag.
For venner og bekjente; ta det helt med ro, dette er ikke hint, hint. Temaet appellerer til meg på samme morbide måte som inkontinens, sedativer og markedsliberalisme. Denne posten reflekterer heller ikke sinstilstanden min, men utrykker bare at jeg har et føkka utvalg av interesser.
"I love walking in the rain because nobody knows Im crying"
- ukjent emo
Vi starter vårt dypdykk på Suicideforum.com, the place to be for alle som lar seg fascinere av slipsgalger og lite moderat pillemissbruk. Historiefortellerens subforum er som vanlig den mest interessante. Kynisk som jeg er, faller øynene mine først på:
"ads by Google
Pani Attacks:
A new trick to end
panic attacks before
they begin!
www.panicportal.com"
Nuvel, sleeper82 forteller oss en rørende historie om et badekarselvmord gone wrong.
Zurkhardo kommenterer like etterpå:
"Beautiful story. Your a true example of the beauty of life, especially when one realizes it through such an event. Thanks for sharing =)"
shane472 prøvde piller og booze, leveren hans taklet det like dårlig som psyken hans.
Dakrest Wolf:
"...you need to stop taking the Tylenol. I know how hard it is, hell I'm being a total hypocrite here..."
Jeg skal ikke henge ut mennesker som sliter, men her har vi eksempler. En slags awkward look på fenomenet. The everyday of a suicidal.
Wikipedia har en ganske poetisk take på handlingen.
F.eks. Adam Fultons selvmordsbrev gir oss inside tanker på hva føkka straffeforhold og politi som er villige til å gå over lik for a fange en forbryter kan føre til.
"There are many reasons why i must kill myself, rather than face hard labor in prison, or go on the run. I am too weak to make it in prison, and have too many mental problems. They would eat me alive in there. I would die of AIDS quickly and painfuly. Also it would be hell because of my sleeping disorders, which have ruined my life many times over (ARMY, Job Corps, Roommates) I am a loner by default and behind bars one is constantly being harassed by predators. Suicide in prison is much too painful and ineffective."
Hunter Thompsons selvmordsdikt er harde greier.
"No More Games.
No More Bombs.
No More Walking.
No More Fun.
No More Swimming.
67.
That is 17 years past 50.
17 more than I needed or wanted.
Boring.
I am always bitchy.
No Fun -- for anybody. 67.
You are getting Greedy.
Act your old age.
Relax -- This won't hurt."
- Hunter
Marc Lépine, en seriemorder med 14 kvinner på samvittigheten sendte ut en liste på 19 feminister han hadde lyst til å
drepe, men som han ikke rakk før sitt eget selvmord.
Hmm, denne posten gikk fra lett mørk humor til noe seriøs. Jeg anbefaler å lese igjennom selvmordbrevene på Wiki, mye spennende. Arkiv for selvmordsbrev.
Tittelsitat: Wendy O. Williams
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar