NRA er commedy goldmine.
Sjekk denne deilige lille godbiten.
"Wonkette" kommenterte saken her.
hehehe...
fredag, desember 29, 2006
onsdag, desember 27, 2006
William, it was really nothing
Jeg våkner brått fra min urolige søvn med et skrik;
"Aaaaaaaa!"
Pusten roer seg mens øynene mine streifer over kjellern der jeg befinner meg.
Romtemperatur: 2 °C
Kropstemperatur: 20 °C
Frostrøyk fra ånden min.
Jeg registrerer smerte og beving. Den herpa soffaen jeg sitter på bekrefter at jeg befinner meg hos Sydhavsnektar.
Promille: 0,5 - 1 ‰
"Faen, må komme meg til Felix!" tenker jeg.
Klokkeslett: 07:20
"Fittetryner! De stakk fra nachspielet..."
Jeg prøver å reise meg, kneet er føkka.
Jeg skjønner intuitivt at et vindu må være åpent.
Jeg lukker det eneste vinduet i rommet.
Melding fra mamma: "Hvorfor kom du ikke hjem i natt?"
Svar: "Sovna hos Jørgen, var ikke intensjonen"
Hosteanfall, fy faen så kaldt det er her. "Dressen varmer godt". Min egen ironi slår meg som lavmåls og ufyselig.
Drar på meg jakka, stavrer hjem.
Hvem har sånne venner? Legger meg sovende igjen i en kjeller. Så, stille, for ikke å vekke meg, åpner de vinduet ut til nattekulden og lister seg ut av rommet. Jeg vet ikke hva som sårer mest; den nyervervede hosten eller mine venners svik.
Pink Pistols:
Konseptet er både tiltrekkende og frastøtende på en gang.
"Aaaaaaaa!"
Pusten roer seg mens øynene mine streifer over kjellern der jeg befinner meg.
Romtemperatur: 2 °C
Kropstemperatur: 20 °C
Frostrøyk fra ånden min.
Jeg registrerer smerte og beving. Den herpa soffaen jeg sitter på bekrefter at jeg befinner meg hos Sydhavsnektar.
Promille: 0,5 - 1 ‰
"Faen, må komme meg til Felix!" tenker jeg.
Klokkeslett: 07:20
"Fittetryner! De stakk fra nachspielet..."
Jeg prøver å reise meg, kneet er føkka.
Jeg skjønner intuitivt at et vindu må være åpent.
Jeg lukker det eneste vinduet i rommet.
Melding fra mamma: "Hvorfor kom du ikke hjem i natt?"
Svar: "Sovna hos Jørgen, var ikke intensjonen"
Hosteanfall, fy faen så kaldt det er her. "Dressen varmer godt". Min egen ironi slår meg som lavmåls og ufyselig.
Drar på meg jakka, stavrer hjem.
Hvem har sånne venner? Legger meg sovende igjen i en kjeller. Så, stille, for ikke å vekke meg, åpner de vinduet ut til nattekulden og lister seg ut av rommet. Jeg vet ikke hva som sårer mest; den nyervervede hosten eller mine venners svik.
Pink Pistols:
There are now over 35 Pink Pistols chapters nationwide, and more are starting up every day. We are dedicated to the legal, safe, and responsible use of firearms for self-defense of the sexual-minority community. We no longer believe it is the right of those who hate and fear gay, lesbian, bi, trans, or polyamorous persons to use us as targets for their rage. Self-defense is our RIGHT.
The Pink Pistols get together at least once a month at local firing ranges to practice shooting, and to acquaint people new to firearms with them. We will help you select a firearm, acquire a permit, and receive proper training in its safe and legal use for self-defense. The more people know that members of our community may be armed, the less likely they will be to single us out for attack. Join us today. It is your RIGHT.
Konseptet er både tiltrekkende og frastøtende på en gang.
lørdag, desember 23, 2006
God Jul
Ok, som min lille julehilsen til alle dere skal jeg poste et par av skandalebildene fra back in the days. Jospen kommer opp så fort noen sender bildet til meg!
Enoy!
.jpg)
Disse bildene representerer hva som er vakkert ved god kunst og god julestemning. Kvalitetene er genuint forskjellige, likevel opplagte og klare på sine egne områder. Kunst er vakkert dere!
Enoy!
.jpg)
Disse bildene representerer hva som er vakkert ved god kunst og god julestemning. Kvalitetene er genuint forskjellige, likevel opplagte og klare på sine egne områder. Kunst er vakkert dere!
tirsdag, desember 19, 2006
Dave Maddafakka Band goes Europe!
Ayayay!
Når nyheten om at Dave Matthews for en gangs skyld skulle ta seg turen til Europa, var sorgen vond og endeløs når jeg skjønte at han hadde lagt den til tidspunkter som kræsjer med min Søramerika-turne. No matter, Dave kommer tilbake allerede i år, med BANDET!! Fakk!
Dave Matthes offisielle side
Er jeg heldig vil jeg ha penger og anledning til å stikke til Dublin eller London! Kjipt for folk med eksamen, digg for bomser og lasaroner!
Når nyheten om at Dave Matthews for en gangs skyld skulle ta seg turen til Europa, var sorgen vond og endeløs når jeg skjønte at han hadde lagt den til tidspunkter som kræsjer med min Søramerika-turne. No matter, Dave kommer tilbake allerede i år, med BANDET!! Fakk!
We are also excited to announce that Dave Matthews Band will be traveling to Europe in May 2007! The Warehouse ticketing request period for DMB’s European dates is open to ALL members.
2007
Wed / May 23 / The Point / Dublin, Ireland
Fri / May 25 / Pavilion Atlantico / Lisbon, Portugal
Sunday / May 27 / Forest National / Brussels, Belgium
Wed / May 30 / Wembley Arena / London, England
Dave Matthes offisielle side
Er jeg heldig vil jeg ha penger og anledning til å stikke til Dublin eller London! Kjipt for folk med eksamen, digg for bomser og lasaroner!
mandag, desember 11, 2006
<3 Buck Mulligan <3
Rattata!
Jeg har ikke oppdatert her på noen dager nu. Dette fordi min oppmerksomhet har vært; dels utilregnelig på grunn av nattevakter, dels fraværende fordi jeg har ligget og onanert til tilsynelatende meningsløse tankerekker på trykk i en bok.
I am reborn!
I dag skal jeg la min kulturelitisme blomstre! Jeg skal spy på alt folkelig og billig. Jeg skal peke og le høyt av Eli Hagen for så å tegne barter i Se&Hør-blader. Jeg skal preke høylytt og manisk i gatene om white-trashkulturens bederving av individet! Hatrimene skal flomme som på Sydhavsnektar...
Tankerekkene på trykk stammer fra romanen "Ulysses". Boka er omtalt som tidenes referanserunking, modernismens fødsel, blasfemisk(en veldig presis beskrivelse forøvrig), pervers og handlingssløs. Jeg velger å bruke ordet paradigmeskifter.
Men fra spøk til revolver (et utrykk som fra nå av vil bli forkortet til "fStR"), dette er virkelig noe av det herligste jeg har lest på lenge. Boka har alt man kan ønske seg av litteratur. Selv om boken er forbannet kompleks, kan den fortsatt gi ereksjon selv om du gir faen i meningen. Karakterene er herlige (kongen av dem alle, Buck Mulligan, er blitt min nye litterære fantasivenn), språket er beyond Shakespeare og eventyret har kvaliteter bare Tolkien gjør Joyce etter. Det sykeste av alt er at dette er tildels komedie! Forfatteren er pervers og elskelig til tusen. Jeg vil understreke at selv om boka er på en finurlig måte ganske tidkrevende, så er den i all ærlighet ikke like elitisk som mange skal ha det til.
"STATELY, PLUMP BUCK MULLIGAN CAME FROM THE STAIRHEAD, bearing a bowl of lather on which a mirror and a razor lay crossed. A yellow dressing gown, ungirdled, was sustained gently-behind him by the mild morning air. He held the bowl aloft and intoned:
-- Introibo ad altare Dei.
Halted, he peered down the dark winding stairs and called up coarsely:
-- Come up, Kinch. Come up, you fearful jesuit!"
Ja, jeg ser at det er flere av dere som griper etter lånekortet as we speak, men før du legger ut på den erotiske soppturen vil jeg gjør oppmerksom på et par forholdsregler man bør ta.
Grunnen til at mange mener boka er elitisk og uleselig møter du brått og hardt i kapittel tre. Her blir ditt første virkelige møte med "bevissthetens strømning" kombinert med et uventet karakterskifte. Dette er relativt typisk for boka og kan forvirre veldig første gangen, men hvis du leser et lite resyme av kapittelet før du starter blir dette straks mye enklere å forholde seg til! Om noen skulle være interessert (ønsketenkning, men dog), kan jeg sikkert opprette en slags "onanistens nybegynnerguide for Ulysses" der jeg skriver litt om hvert kapittel.
"Pooh! Buck Mulligan said. We have grown out of Wilde and paradoxes. It's quite simple. He proves by algebra that Hamlet's grandson is Shakespeare's grandfather and that he himself is the ghost of his own father."
Etterpå!
Etter dette lille opprøret, skal jeg skrive et resymé av "showdown in Iran", Rabbinerne vs. "The Duke"!
Jeg har ikke oppdatert her på noen dager nu. Dette fordi min oppmerksomhet har vært; dels utilregnelig på grunn av nattevakter, dels fraværende fordi jeg har ligget og onanert til tilsynelatende meningsløse tankerekker på trykk i en bok.
I am reborn!
I dag skal jeg la min kulturelitisme blomstre! Jeg skal spy på alt folkelig og billig. Jeg skal peke og le høyt av Eli Hagen for så å tegne barter i Se&Hør-blader. Jeg skal preke høylytt og manisk i gatene om white-trashkulturens bederving av individet! Hatrimene skal flomme som på Sydhavsnektar...
Tankerekkene på trykk stammer fra romanen "Ulysses". Boka er omtalt som tidenes referanserunking, modernismens fødsel, blasfemisk(en veldig presis beskrivelse forøvrig), pervers og handlingssløs. Jeg velger å bruke ordet paradigmeskifter.
Men fra spøk til revolver (et utrykk som fra nå av vil bli forkortet til "fStR"), dette er virkelig noe av det herligste jeg har lest på lenge. Boka har alt man kan ønske seg av litteratur. Selv om boken er forbannet kompleks, kan den fortsatt gi ereksjon selv om du gir faen i meningen. Karakterene er herlige (kongen av dem alle, Buck Mulligan, er blitt min nye litterære fantasivenn), språket er beyond Shakespeare og eventyret har kvaliteter bare Tolkien gjør Joyce etter. Det sykeste av alt er at dette er tildels komedie! Forfatteren er pervers og elskelig til tusen. Jeg vil understreke at selv om boka er på en finurlig måte ganske tidkrevende, så er den i all ærlighet ikke like elitisk som mange skal ha det til.
"STATELY, PLUMP BUCK MULLIGAN CAME FROM THE STAIRHEAD, bearing a bowl of lather on which a mirror and a razor lay crossed. A yellow dressing gown, ungirdled, was sustained gently-behind him by the mild morning air. He held the bowl aloft and intoned:
-- Introibo ad altare Dei.
Halted, he peered down the dark winding stairs and called up coarsely:
-- Come up, Kinch. Come up, you fearful jesuit!"
Ja, jeg ser at det er flere av dere som griper etter lånekortet as we speak, men før du legger ut på den erotiske soppturen vil jeg gjør oppmerksom på et par forholdsregler man bør ta.
Grunnen til at mange mener boka er elitisk og uleselig møter du brått og hardt i kapittel tre. Her blir ditt første virkelige møte med "bevissthetens strømning" kombinert med et uventet karakterskifte. Dette er relativt typisk for boka og kan forvirre veldig første gangen, men hvis du leser et lite resyme av kapittelet før du starter blir dette straks mye enklere å forholde seg til! Om noen skulle være interessert (ønsketenkning, men dog), kan jeg sikkert opprette en slags "onanistens nybegynnerguide for Ulysses" der jeg skriver litt om hvert kapittel.
"Pooh! Buck Mulligan said. We have grown out of Wilde and paradoxes. It's quite simple. He proves by algebra that Hamlet's grandson is Shakespeare's grandfather and that he himself is the ghost of his own father."
Etterpå!
Etter dette lille opprøret, skal jeg skrive et resymé av "showdown in Iran", Rabbinerne vs. "The Duke"!
mandag, desember 04, 2006
Kynisme
EDIT: Edited, for your own pleasure.
Da jeg skulle svare på noen innlegg i debatten rundt downs og abort, fant jeg ut at jeg hadde mere på hjertet enn formålsmessig var å skrive i et kommentarfelt. Den første versjonen av denne teksten ble en smule usammenhengende og missvisende da den var ment som et debattinnlegg, men ble noe helt annet. Her har jeg prøvd å rydde ligg opp.
Hear me out, and flog me after if ye` find me imoral!
Tema 1, aktiv dødshjelp (uavhengid av debatten om downs/ikke downs abort)
Når jeg skal analysere et menneskelig problem, liker jeg å starte med motivene til partene innvolvert. Har man alle motivene klare, er det som regel ikke vanskelig å finne ut hvor konflikten ligger. Ofte kan motivene være av en difus/uklar psykologisk art. I disse tilfellene har man bare seg selv som kilde og analytiker. Dette gjør at denne analysemetoden ikke er brukbar med "juridisk tyngde". Men som filosofisk tankeeksperiment er den interessant.
En slik analyse kan man bruke i f.eks. aktiv dødshjelpdebatten.
Når man skal prøve å sette seg inn i ubehagelige settinger for et liv der noe har gått galt, er det ikke alltid virkeligheten er like håpefull som man skulle ønske. Dette gjelder for eksempel mennesker som er gamle, syke og ensome. Livet går mot slutten, ensomheten kan ikke kureres uansett hvor mange pleiere/andre eldre denne personen har til rådighet (en ting er umiddelbar ensomhet med tanke på folk rundt deg, men når alle vennene du vokste opp med er døde blir det en annen type ensomhet). Sykdommen tiltar i styrke og det finnes ingen kur. Medisinene du tar for å dempe smertene gir deg nedsatt tilstedeværelse og ubehagelig rus. Man vet at demensen er på vei, og øyne og ører svikter. Alt dette er helt normalt at skjer med eldre. Selvsagt finnes det en mulighet for å være "lykkelig" under disse forholdene, men det vil være blank løgn å si at alle kan klare dette.
De aller fleste i denne kategorien ville antagelig aldri spurt om aktiv dødshjelp selv om de hadde muligheten. Det finnes dessuten mange måter å overtale disse til ikke å benytte seg av dette alternativet. Der friske mennesker har muligheten til å begå selvmord hver dag i uka, har helsen tatt muligheten fra de som kanskje "trenger det mest" (og skulle de forsøke, er dette i fare for å benytte metoder som kan være uhyre smertefulle eller gjøre deg enda mer invalid). Jeg vil faktisk gå så langt som til å si at retten til selvmord burde være en menneskerett.
Så kommer vi til "analysemetoden";
I debatten: aktiv dødshjelp/ikke selvmord, hvor ligger motivene? De som er pro aktiv dødshjelp kan ha mange motiver for å argumentere for. Kanskje vil noen spare penger (svart humor, nå er det sagt slik at ingen kan klage over min uforståelige ironi)? Andre tenker seg situasjoner de selv kan havne i der de ville ønsket aktiv dødshjelp. Noen har kanskje religiøse årsaker? Uansett hvor far out eller kyniske de måtte være, finnes det mange motiver for å argumentere for. Men, det er her jeg har et bestemt inntrykk av mange personer som argumenterer mot aktiv dødshjelp; er det egentlig deres eget frykt for å innse at ikke alle livssituasjoner kan ha en lykkelig slutt? At ved å repitere setningen; "du kan bli glad igjen" som et mantra for å opprettholde sin egen tro på dette, skyver de mennesker som faktisk ønsker aktiv dødshjelp intenst foran seg?
Det var et av de spørsmålene jeg hadde tenkt å stille i dette innlegget.
Grunnen til at denne debatten om aktiv dødshjelp falt sammen med Downsabort debatten er at det finnes en difus sammenheng. Kanskje ikke så sikker at man burde basere debatten på det, men igjen verdt å tenke over.
Jeg vil hevde at det samme motivet jeg beskrev over, kan være et motiv for å argumentere mot abort av mennesker med Downs. Debatten har mange sider, og jeg skal ikke diskutere alle disse sidene her. Dette er bare et forsøk på å diksutere hva slags holdninger som kan ligge bak motforestillingene.
"Mongolide kan bli like lykkelige som vanlige mennesker" er et utsagn jeg ikke har så mye forutsetninger for å benekte. Rent personlig vil jeg si at jeg ikke tror på dette. Av den grunn alene mener jeg at jeg burde få lov til å ta mitt eget liv hvis en gitt situasjon skulle gjøre meg til grønnsak.
Uansett, Maslows behovspyramide er psykologisk teori jeg vil si meg enig i, og mange med meg. Herodots påstander om at mennesker med Downs er "likeverdige mennesker", er en smule utopiske. I følge menneskerettighetsprinsippet er de likeverdige, og godt er det. Men menneskerettighetsprinsippene er en egen utopisk filosofi og et nyttig mål mer enn det er realiteter. Naturen følger ikke menneskerettighetene. Prinsippene er skapt for at mennesker skal behandle hverandre bra, de er ikke et aksiom i universet. Jeg vi påstå at det skal mye til for at en person med downs noen gang skal få dekket de to øverste leddene av behovspyramiden, selvrespekt og selvrealiseringen. En person med downs vil til og med har store problemer med å fullføre de to mellomste leddene i pyramiden(mtp. seksuell nærhet og helsemessig sikkerhet.). Det finnes mange motiver for å ta abort, men hvor amoralsk er det å ikke ønske et slikt liv for sin baby?
PS. jeg beklager til alle som besøker l`enculé for lett adspredelse, det var ikke meningen å blande dyster filosofi inn i din daglige porsjon billig humor!
Da jeg skulle svare på noen innlegg i debatten rundt downs og abort, fant jeg ut at jeg hadde mere på hjertet enn formålsmessig var å skrive i et kommentarfelt. Den første versjonen av denne teksten ble en smule usammenhengende og missvisende da den var ment som et debattinnlegg, men ble noe helt annet. Her har jeg prøvd å rydde ligg opp.
Hear me out, and flog me after if ye` find me imoral!
Tema 1, aktiv dødshjelp (uavhengid av debatten om downs/ikke downs abort)
Når jeg skal analysere et menneskelig problem, liker jeg å starte med motivene til partene innvolvert. Har man alle motivene klare, er det som regel ikke vanskelig å finne ut hvor konflikten ligger. Ofte kan motivene være av en difus/uklar psykologisk art. I disse tilfellene har man bare seg selv som kilde og analytiker. Dette gjør at denne analysemetoden ikke er brukbar med "juridisk tyngde". Men som filosofisk tankeeksperiment er den interessant.
En slik analyse kan man bruke i f.eks. aktiv dødshjelpdebatten.
Når man skal prøve å sette seg inn i ubehagelige settinger for et liv der noe har gått galt, er det ikke alltid virkeligheten er like håpefull som man skulle ønske. Dette gjelder for eksempel mennesker som er gamle, syke og ensome. Livet går mot slutten, ensomheten kan ikke kureres uansett hvor mange pleiere/andre eldre denne personen har til rådighet (en ting er umiddelbar ensomhet med tanke på folk rundt deg, men når alle vennene du vokste opp med er døde blir det en annen type ensomhet). Sykdommen tiltar i styrke og det finnes ingen kur. Medisinene du tar for å dempe smertene gir deg nedsatt tilstedeværelse og ubehagelig rus. Man vet at demensen er på vei, og øyne og ører svikter. Alt dette er helt normalt at skjer med eldre. Selvsagt finnes det en mulighet for å være "lykkelig" under disse forholdene, men det vil være blank løgn å si at alle kan klare dette.
De aller fleste i denne kategorien ville antagelig aldri spurt om aktiv dødshjelp selv om de hadde muligheten. Det finnes dessuten mange måter å overtale disse til ikke å benytte seg av dette alternativet. Der friske mennesker har muligheten til å begå selvmord hver dag i uka, har helsen tatt muligheten fra de som kanskje "trenger det mest" (og skulle de forsøke, er dette i fare for å benytte metoder som kan være uhyre smertefulle eller gjøre deg enda mer invalid). Jeg vil faktisk gå så langt som til å si at retten til selvmord burde være en menneskerett.
Så kommer vi til "analysemetoden";
I debatten: aktiv dødshjelp/ikke selvmord, hvor ligger motivene? De som er pro aktiv dødshjelp kan ha mange motiver for å argumentere for. Kanskje vil noen spare penger (svart humor, nå er det sagt slik at ingen kan klage over min uforståelige ironi)? Andre tenker seg situasjoner de selv kan havne i der de ville ønsket aktiv dødshjelp. Noen har kanskje religiøse årsaker? Uansett hvor far out eller kyniske de måtte være, finnes det mange motiver for å argumentere for. Men, det er her jeg har et bestemt inntrykk av mange personer som argumenterer mot aktiv dødshjelp; er det egentlig deres eget frykt for å innse at ikke alle livssituasjoner kan ha en lykkelig slutt? At ved å repitere setningen; "du kan bli glad igjen" som et mantra for å opprettholde sin egen tro på dette, skyver de mennesker som faktisk ønsker aktiv dødshjelp intenst foran seg?
Det var et av de spørsmålene jeg hadde tenkt å stille i dette innlegget.
Grunnen til at denne debatten om aktiv dødshjelp falt sammen med Downsabort debatten er at det finnes en difus sammenheng. Kanskje ikke så sikker at man burde basere debatten på det, men igjen verdt å tenke over.
Jeg vil hevde at det samme motivet jeg beskrev over, kan være et motiv for å argumentere mot abort av mennesker med Downs. Debatten har mange sider, og jeg skal ikke diskutere alle disse sidene her. Dette er bare et forsøk på å diksutere hva slags holdninger som kan ligge bak motforestillingene.
"Mongolide kan bli like lykkelige som vanlige mennesker" er et utsagn jeg ikke har så mye forutsetninger for å benekte. Rent personlig vil jeg si at jeg ikke tror på dette. Av den grunn alene mener jeg at jeg burde få lov til å ta mitt eget liv hvis en gitt situasjon skulle gjøre meg til grønnsak.
Uansett, Maslows behovspyramide er psykologisk teori jeg vil si meg enig i, og mange med meg. Herodots påstander om at mennesker med Downs er "likeverdige mennesker", er en smule utopiske. I følge menneskerettighetsprinsippet er de likeverdige, og godt er det. Men menneskerettighetsprinsippene er en egen utopisk filosofi og et nyttig mål mer enn det er realiteter. Naturen følger ikke menneskerettighetene. Prinsippene er skapt for at mennesker skal behandle hverandre bra, de er ikke et aksiom i universet. Jeg vi påstå at det skal mye til for at en person med downs noen gang skal få dekket de to øverste leddene av behovspyramiden, selvrespekt og selvrealiseringen. En person med downs vil til og med har store problemer med å fullføre de to mellomste leddene i pyramiden(mtp. seksuell nærhet og helsemessig sikkerhet.). Det finnes mange motiver for å ta abort, men hvor amoralsk er det å ikke ønske et slikt liv for sin baby?
PS. jeg beklager til alle som besøker l`enculé for lett adspredelse, det var ikke meningen å blande dyster filosofi inn i din daglige porsjon billig humor!
søndag, desember 03, 2006
War on drugs
Jeg vil gratulere USA med en ny rekord!
"A record 7 million people _ or one in every 32 American adults _ were behind bars, on probation or on parole by the end of last year, according to the Justice Department. Of those, 2.2 million were in prison or jail, an increase of 2.7 percent over the previous year, according to a report released Wednesday."
Verdensrekord! War on drugs er årsaken til gladnyheten.
"From 1995 to 2003, inmates in federal prison for drug offenses have accounted for 49 percent of total prison population growth."
Det er godt noen tar hasjproblemet ved roten og røsker til...
kilde
"A record 7 million people _ or one in every 32 American adults _ were behind bars, on probation or on parole by the end of last year, according to the Justice Department. Of those, 2.2 million were in prison or jail, an increase of 2.7 percent over the previous year, according to a report released Wednesday."
Verdensrekord! War on drugs er årsaken til gladnyheten.
"From 1995 to 2003, inmates in federal prison for drug offenses have accounted for 49 percent of total prison population growth."
Det er godt noen tar hasjproblemet ved roten og røsker til...
kilde
lørdag, desember 02, 2006
Nemi - feministisk hypokrat
Personlig ser jeg på meg selv som en feminist. Som gutt ligger man kanskje litt utsatt til hvis man kaller seg dette. Noen jenter vil kanskje se på deg som en tøffel. Gutter vil fnyse av at du er "soft on women". Blåbloggere vil muligens kalle deg dum og nedlatende som "prøver å dra" mennesker inn i stillinger de selv ikke ønsker sterkt nok. Dette medfører at jeg blir litt hårsår når Prinsesse Lea prøver å breie seg med "feministiske ikoner". Joda, mange fine kandidater her, men kvalifisrer "jeg gir faen"-holdning til feminist? For all del, hvis du liker rockedamer som gir faen så greit for meg, MEN! Men et sted går grensa!
Grensa går ved Nemi.
Det som er aller mest provoserende med Nemi er vanskelig å få komprimert ned i en setning. Men det er mulig å gi kraftige pekepinner på hvor hykleriet ligger. Et lik som ligger begravet i den feministiske hagen til Lise Myhre er Nemis feighet. Den kan for eksempel beskrives ved at Nemi tegnes som en meget attraktiv emojente. Nemi er tynn og kul. Dette på tross av at Nemi ligger på sofaen og spiser muffins hele dagen. Hun jogger aldri, men gjør opp for dette ved å røyke tett. Hadde Lise hatt baller som feminist hadde hun tegnet Nemi som det feite ludderet hun hadde sett ut som i det vitrkelige liv (Jørgen Bilbao som eksempel). Ikke noe galt i å se stygg og feit ut, men når Nemi konsekvent tegner figuren som et skjønnhetsideal blir det hele veldig perverst. På den ene siden forteller hun at det er kult å gi faen i alt, spise seg feit og drikke seg full. Men hun tar ikke konsekvensen av dette valget selv! Hun er, på et nesten førpubertalt nivå, en slave for skjønnhetsidealet.
Ok, nå har jeg stemplet meg selv som helsefreak. Men det er fortsatt et par ting å ta Nemi for. Hvor feministisk er det å fremstille shopping som roten til lykke? Særlig når hovedpersonene fremstår som høns. Jaja, det har vel ikke så mye med feminisme å gjøre som med generel apati og ignoranse.
Relativt kjedelig og filisofiløst er det også å trekke totalt stereotype karakterer ut av hatten for så å kritisere deisse for deres (totalt opplagte) mangler. Gjerne på en bøllete måte, muligens for å demonstrere at det ikke bare er menn som kan være bøller?? Det er jo selvsagt mulig at Lise prøver å vise oss at vår fordommer mot enkelte stereotyper, men det gjør ikke Nemi til en særlig feministisk eller forbilledlig figur.
Faen, nå har en av gamlingene kommet seg på gangen. Det er utrolig hvor mye te og kaker disse demente klarer å presse i seg. Kanskje metthetsfølelsen baserer seg på hukommelse, og at man ved å glemme at man har spist får fornyet appetitt? Kanskje jeg burde skrive filosofiske verker.
Gunda, kom deg til helvete tilbake på bøttekottet ditt!
Nattevakt
Endelig har demenssangen sluknet henn.
Klokka er ca. 0330.
Atter en gang lovpriser jeg Apodormens søvndyssende effekt. Surfe litt på Somethingawfuls debattdel. "Ethics, Morality smorgasbord", kaster inn noen innlegg om pedofili og dyresex. Innlegget faller i god jord. Kjedelig.
"In Scandinavia, we now have a discussion about whether or not sex with larger animals is OK. In Denmark, a farmer has been allowed to maintain his "animal brothel" by the court. In essence, the argument was that the animals don`t seem to be bothered much with the customers. I personaly agree with the Danish court on thisone."
Kanskje republikanerne sover? Jaja, sexualmoralen kan diskuteres i morgen.
"Fenazon-Koffein, Sterke" 20 sedativer tabeletter mot menstruasjonssmerter. Hvem er disse til? Vanskelig å si, kanskje en av pleierne.
Lese bok, klokka er 0345.
Hva faen mener James med pervon i slutten av "An Encounter"? Må lese flere kilder.
Klokka er 0420.
Klokka er ca. 0330.
Atter en gang lovpriser jeg Apodormens søvndyssende effekt. Surfe litt på Somethingawfuls debattdel. "Ethics, Morality smorgasbord", kaster inn noen innlegg om pedofili og dyresex. Innlegget faller i god jord. Kjedelig.
"In Scandinavia, we now have a discussion about whether or not sex with larger animals is OK. In Denmark, a farmer has been allowed to maintain his "animal brothel" by the court. In essence, the argument was that the animals don`t seem to be bothered much with the customers. I personaly agree with the Danish court on thisone."
Kanskje republikanerne sover? Jaja, sexualmoralen kan diskuteres i morgen.
"Fenazon-Koffein, Sterke" 20 sedativer tabeletter mot menstruasjonssmerter. Hvem er disse til? Vanskelig å si, kanskje en av pleierne.
Lese bok, klokka er 0345.
Hva faen mener James med pervon i slutten av "An Encounter"? Må lese flere kilder.
Klokka er 0420.
fredag, desember 01, 2006
Abonner på:
Innlegg (Atom)