<3 Buck Mulligan <3

Rattata!

Jeg har ikke oppdatert her på noen dager nu. Dette fordi min oppmerksomhet har vært; dels utilregnelig på grunn av nattevakter, dels fraværende fordi jeg har ligget og onanert til tilsynelatende meningsløse tankerekker på trykk i en bok.

I am reborn!

I dag skal jeg la min kulturelitisme blomstre! Jeg skal spy på alt folkelig og billig. Jeg skal peke og le høyt av Eli Hagen for så å tegne barter i Se&Hør-blader. Jeg skal preke høylytt og manisk i gatene om white-trashkulturens bederving av individet! Hatrimene skal flomme som på Sydhavsnektar...

Tankerekkene på trykk stammer fra romanen "Ulysses". Boka er omtalt som tidenes referanserunking, modernismens fødsel, blasfemisk(en veldig presis beskrivelse forøvrig), pervers og handlingssløs. Jeg velger å bruke ordet paradigmeskifter.

Men fra spøk til revolver (et utrykk som fra nå av vil bli forkortet til "fStR"), dette er virkelig noe av det herligste jeg har lest på lenge. Boka har alt man kan ønske seg av litteratur. Selv om boken er forbannet kompleks, kan den fortsatt gi ereksjon selv om du gir faen i meningen. Karakterene er herlige (kongen av dem alle, Buck Mulligan, er blitt min nye litterære fantasivenn), språket er beyond Shakespeare og eventyret har kvaliteter bare Tolkien gjør Joyce etter. Det sykeste av alt er at dette er tildels komedie! Forfatteren er pervers og elskelig til tusen. Jeg vil understreke at selv om boka er på en finurlig måte ganske tidkrevende, så er den i all ærlighet ikke like elitisk som mange skal ha det til.


"STATELY, PLUMP BUCK MULLIGAN CAME FROM THE STAIRHEAD, bearing a bowl of lather on which a mirror and a razor lay crossed. A yellow dressing gown, ungirdled, was sustained gently-behind him by the mild morning air. He held the bowl aloft and intoned:

-- Introibo ad altare Dei.

Halted, he peered down the dark winding stairs and called up coarsely:

-- Come up, Kinch. Come up, you fearful jesuit!"

Ja, jeg ser at det er flere av dere som griper etter lånekortet as we speak, men før du legger ut på den erotiske soppturen vil jeg gjør oppmerksom på et par forholdsregler man bør ta.

Grunnen til at mange mener boka er elitisk og uleselig møter du brått og hardt i kapittel tre. Her blir ditt første virkelige møte med "bevissthetens strømning" kombinert med et uventet karakterskifte. Dette er relativt typisk for boka og kan forvirre veldig første gangen, men hvis du leser et lite resyme av kapittelet før du starter blir dette straks mye enklere å forholde seg til! Om noen skulle være interessert (ønsketenkning, men dog), kan jeg sikkert opprette en slags "onanistens nybegynnerguide for Ulysses" der jeg skriver litt om hvert kapittel.

"Pooh! Buck Mulligan said. We have grown out of Wilde and paradoxes. It's quite simple. He proves by algebra that Hamlet's grandson is Shakespeare's grandfather and that he himself is the ghost of his own father."

Etterpå!
Etter dette lille opprøret, skal jeg skrive et resymé av "showdown in Iran", Rabbinerne vs. "The Duke"!