Isolasjon

"Ensomhet" er tøffere enn jeg hadde trodd. Camus sa engang at den som ikke trives i ensomhet har dårlig selskap. Jeg har dårlig selskap. Symptomene er kvasifilosofiske utsagn og manisk bloggskriving. Resultatet er apati og surrealisme.
I løpet av perioden Søndag til Tirsdag jobbet jeg 30 timer sammenhengende kunn avbrutt av søvn. Nå man kjører i nattens mørke, trunken full av piller mens jeg oppsøker den mer shady delen av Lillehammers pleietrengende befolkning, får man litt Taxi Driver feel. Jimi Hendrix i CDspillern og Lillehammer by night som scenario.

Min egen diagnose følges av min egen kur. Jeg har nå seriøse planer om å dra til Spania med Lars Henrik i slutten av Oktober, noe som jeg håper blir gjennomført. Preben Bang kommer i helga og etter Oktober skal jeg komme meg til både Trondheim og Bergen.