Når man googler litt rundt, og det gjør man til gangs når man har nok fritid, kan man finne ut mye spennende om et land. Ecuador har faktisk en og annet spennende historisk hendelse bak seg. Incahistorie er noe jeg antagelig kommer til å lese mer om i fremtiden, men det kan vi komme tilbake til. Først og fremst er det krig som er spennende! Cenepakrigen mellom Ecuador og Peru er et eksempel. Kort fortalt var dette krigen mellom Peru og Ecuador, som tilsynelatende handlet om kontroll over Cenepaelven, men som i bunn og grunn var en penismåling, Ecuador vs. Peru. Cenepaelven er en ganske strategisk uviktig elv mellom de to landene. Elven ligger midt i en relativt ubebodd jungel, med relativt lite resurser i sin helhet.
Riktig nok inneholder elven en slags kattefiskabbor, som bilde viser, men ingen spiser eller bryr seg nevneverdig om denne. Ecuador hadde utstasjonert tre tusen soldater på div. utposter langs et av elvens høyeste strekning, Cordillera del Condor (Condor-dalen). Peru samler en eller annen gang i løpet av 1994-95 sammen 15000 utskrevne soldater. Disse inntar Ecuadors utposter i et overraskelsesangrep. Peru`s statsminister holder en tale der han proklamerer at Peru har vunnet den "historiske konflikten" mellom Ecuador og Peru om Cenepadalen! Siden Perus luftstyrke alltid har vært jævlig badass og kjent som den mest hardcore luftstyrken i Sør-Amerika ( noen jeg ikke hadde trodd før jeg leste det fra flere forskjellige kilder ). Men Peru hadde tydeligvis ikke gjort hjemmeleksa si. Ecuador sender inn sine indianerelitesoldater (ja, de finnes), som spredde seg i jungelen i Cordillera del Condor. Alle tropper utstyr med sin egen igla. Ecuador sender attpåtil inn sin egen Shilkapatrulje,
noe som gjorde meg hemningsløst nostalgisk, da både Igla og Shilka (vist på bildet)er gamle kjenninger fra Sukoisimulatoren
"Su-27 Flanker". Et spill både jeg og Pål har kost oss lenge med.
Igla er en billig, sovjetisk antiluftrakettkaster. Komisk nok, men ikke så interessant i seg selv. Shilkean derimot, er mer spennende. Dette amphibiekjøretøyet er også sovjetisk, men bruker ikke raketter til å skyte ned småfuglene med... På taket har den et eget, radarstyrt siktesystem og fire vannavkjølte 23mm kanoner. Utstyrt med 30-40 kallenavn på Israelsk, Russisk, Amerikansk osv. ("Hagla", "Støvsugern", "Vepsebolet" osv.) Smådjevelen er ofte plasert ut godt kamuflert i områder der fly og helikoptere må fly lavt for å unngå radaren til langdistanserakettene. Cordillera del Condor var Perus eneste forskyningslinje for troppene sine, der helikopterne ikke kunne nås av langdistanseraketter. Den første forskyningspatrujen på 8 helikoptere vendte aldri tilbake til Lima i kjørbar stand. Sovjeternes kinky fetisj for vannavkjølt "cold steel" viste seg å være skummelt effektiv! Uten forsyninger varte ikke konflikten lenge og Peru ga snart tilbake Cenepa til Ecuador og fikk sine 15000 krigsfanger utlevert. I 1998 ble en offisiel fredsatale underksrevet som avsluttet en 50 år lang hanekamp.
Peru har alltid betegnet konflikten som uavgjort, mens Ecuador ser på den som den eneste militære seieren i landets historie. Det skal dog sies at peruvianske sider på nettet ikke snakker høyt om Cenepa, mens Ecuadorianerne ikke kan få nevnt den nok. Ironisk nok førte ikke "seieren" med seg annet enn politisk kaos, siden 10-20 militære ledere ble presidenter over en 3-årsperiode etter å ha fortalt sin Cenepahistorie til en patriotisk og krigsruset befolkning.
Krig er gøy, men gull er gøyere. Under mine studier av Incahistorien har jeg kommet over en meget interessant hendelse!
Da den spanske conquestadoren Francisco Pizarro tok til fange Incaenes keiser, Atahualpa, tilbød Incaene å fylle fangerommet (angivelig vist på bilde) hans med gull mot å få lederen deres tilbake. Francisco var selvsagt godt oppdratt i et katolsk hjem, og dermed like gullkåt som alle andre conquestadorer. Han gikk sporenstreks med på avtalen. Etter en tid hadde de klart å samle den perverse mengden skatter de trengte. Dette ble transportert av "general" Rumiñahui og hans Incahær. 750 tonn(!!!) gull tar litt tid å frakte. Halveis på turen får Rumiñahui vite at Francisco var lei av å vente og at han hadde henrettet keiseren i en
garrote. For å hindre at spanjolene skal få tak i gullet, gjemmer Rumiñahui skatten et sted i Cordillera de Llanganates. En
beskrivelse og et
kart er noe av det som er igjen av spor etter skatten. Det hadde sikkert vært spennende å oppsøke denne dalen med dette kartet. Selv om skatten skulle være totalt oppspinn, og det antagelig har vært 20 tusen personer på jakt før meg.
Uansett er
historien om hvordan Incakeiseren ble tatt til fange, samt dialogen mellom han og presten, interessant lesning. Jeg skal i hvertfall ta meg tid til å lese litt når jeg kommer meg til Quito. Kanskje kan denne lesingen kombineres med indianerpryd og billig Søramerikansk rødvin?
Nå har jeg kåla så jævlig mye, og er så lei av å skrive at vi slutter her. Browsern krasja to ganger og jeg måtte skrive mye på nytt, noe som var jævlig. Ironien er selvsagt at alt dette stort sett er til min egen "underholdning". Jeg vil også legge til at 60-70% av alle faktaene i teksten er fiksjon og oppspinn, men hvis du leter nøye nok finner du fakta også!
Buenos Noches, hasta pronto osv.
for så å utrydde seg helt frem til dovendyret, Michael Jackson og what not. Kan planøkonomien vise til noe tilsvarende? I think not! 
