Knut på defensiven

Starten på Knut forsvar?

Festskålen består!

Jeg finner det dypt tragisk at mitt innlegg her i avisen har falt tungt for enkelte personers sinn. Man kan bare beklage, men mine ord kan dog ikke trekkes tilbake! Den edle og ydmyke herre, herr Johansen, skriver i sin kommentar til undertegnede at han føler byens sykehust er på det grueligste vanskjøttet. Dette, mener Johansen, ligger grunnet i kommunens skammelig ekstravagante regnskaper, stemt frem av sosialister, angivelig deriblant megselv. min besvarelse skjer i nisseluens behagelige mørke, og med det befriende fraværet av visshet om "systemets klamme klo".
Hva angår prisen på de blomster der dyrkes i vår bys lille kjærlighetshage, er det mulig noen definerer disse i den usjarmerende kategori; luksus. Personlig ville dette ikke falle meg inn i mine mest fordrukne stunder, da estetikk er grunnleggende viktig for helsen. Men ser vi på hva byens blomster har kostet kommunen velger jeg å plukke et tall fra den luft som ligger rundt meg. For om lag 40 000 kroner vil jeg sette vedd på at du kan få kjøpt alle byens utplantede, kommunale blomster. Videre vil jeg se på hvor mange pasienter som ville fått ny sengeplass for dette beløp årlig. Legger man velviljen til; i høyden èn. Her kniper du dog hardt om din pung, Fremskrittsfut, for penger til sykehus har du ikke å unne noen! Skatter har du for lengst dømt dit pepperen vokser! Hvilke mengder syke og bedervede sjeler vi ville fått av å fjerne livets symboler fra parken, er også uvisst!
Det er viden kjent at blomster setter mennesket i kontakt med den naturlige skjønnhet, slik Iris knytter sammen mennesker og guder i den gamle verdens riker. Der blomsten spirer, flyter varmen varmende fra hvirvlende vinder, og bienes brumling beroliger barmhjertig sjelens sedvanlige smerter. Ville og betagende, noen endog giftige, men alle akk så nydelig yndige i sin fysiske fremtoning! Khloris, de greske helters blomegud, fødte Nestor den store i en blomsterengs skjød og i blomstenes evige navn. Grekerne skjønte nemlig blomsten og vårens uvurderlige verdi, og dens potente helende makt. Det er synd du ikke vil dele vår festskål i parken, herr Johansen, for den er storslått og lykkelig, men slett ikke ødslende!

Counter Attack

En festskål – til hvilken pris?


Knut Andersen tar til orde for en grunnleggende ukritisk hyllest av byens kommunale forvaltning i sitt innlegg her i avisen, ”En rettmessig festskål! (sic!)” den 14. juni. Etter å ha blitt eksponert for dette ordkløyveriet er det vanskelig å si om man bør gråte, eller kanskje heller le. Hårreisende er det okke som.


Hvor skal en begynne? Andersen tar på seg skribenthatten, eller rettere sagt nisselua, trekker den godt ned i øynene, og legger i malende ordlag ut om den saftige smaken av de overmodne fruktene som er vår velferdsstat. For ingen kan vel være uenig at det er velsignelse å kunne tylle i seg rødvin i naturskjønne omgivelser i den folkekjære Søndre Park, gjerne med en pretensiøs og vanskelig tilgjengelig diktsamling på lomma. Dette er livet for en enkel kunstnersjel. Men hvor lenge var Adam i Paradiset?


For det er betegnende for Andersens type at man er 100 % ute av stand til å anerkjenne de grunnleggende, undertrykkende mekanismer som ligger under og trykker sin klamme klo rundt systemet som muliggjør en slik luksus. Sagt på godt norsk; Hva betaler kjerringa for grauten? Gode borgere og ærlige mennesker (meg selv inkludert) er de uskyldige ofre for landeveisrøveriet som sosialistene ynder å kalle skatt. Hvor er den personlige valgfrihetene i dette? Jeg har aldri gitt mitt samtykke til denne ødslingen med Ola Nordmanns hardt opptjente midler. Kanskje burde Andersen ha tatt seg en pilegrimsferd og valfartet to kvartaler opp gata fra sin sommerlige idyll i parken. Det ville nok garantert fått de vinglade voktere av høykulturen til å sette sin festskål i vrangstrupen. For på byens sykehus er det ingen kjære mor og slettes ingen dans på offentlig betalte roser!


Samfunnets svakeste og mest utsatte grupper går for lut og kaldt vann og sover på korridorer, i den såkalte velferdstatens flaggskip, det offentlige sykehus. Men parken derimot, den skal få ubegrensede midler. Kort sagt: Høl i huet. 40 år med arbeiderparti-hegemoni er nok, forandringer må komme, og det litt brennfort.


Noe å tenke på i forkant av det kommende valget…?


Ivar Johansen, Lillehammer

Sitat Jørgen B & crew, Pål & PP Bang

Great Success!

Noen vil kanskje huske løfte om å publisere en liten hyllest til parkens mestere? Vel, den er nu publisert (dog i skamfert språkdrakt) og en oppfølger er på vei! Pene utgaver av GD per Torsdag 14 juni 2007 er nu en anelse mer verdifulle!

Kalenderen

UPDATE: flere bilder!

Her har vi noen av de omstridte bildene fra kelenderen til Caroline. Flere kommer når Knut får skjerpa seg og brent en CD.


(Bildet: Skule demonstrerer skogens gleder)



(Bildet: ...)




(Bildet: Meg inspirert av Anders Zorn)


(Bildet: Også inspirert av Zorn. Fra venstre; Skule, Anders og Iver)


(Bildet: ...)


(Bildet: De hedenske gudene vender tilbake, Livets Senter er ikke like kristelig som det en gang var...)


(Bildet: Pan; skogens og den forbudte elskovs gud)


(Bildet: Knut fersket i romantisk øyeblikk)


(Bildet: Anders H i kjent positur)


(Bildet: ...)

Bloody Che

Today I browsed trough my usual newspaper, Aftenposten, and found this interesting book promotion. I can only regret that these texts will not be in english. Take a look at the comments and you can see "Ole" as the only person debating, debating by copy/pasting an article from the Independent.

Ole:
"Kort sagt et monster

http://www.independent.org/newsroom/article.asp?id=1535"

An impressive conclusion made by Ole, and replied by me:

Yes, en flott artikkel med de mest bedagelig unyanserte faktabetraktningene jeg har sett på en stund. Jeg har alltid respektert artikler som konsekvent siterer deler av setninger, uten en eneste referansen til hvor helheten ligger. De er faktisk like interessante og troverdige som sitater bak filmcovere ("...utrolig!" -VG, "...grensesprengende på flere nivåer..." -Dagbladet osv.).

Nå skal jeg ikke si at jeg synes de revolusjonære dødsstraffene Castroregimet innførte er spesielt sjarmerende trekk ved regimet, men de er dog relativt uskyldige sett i sammenheng med verdens forøvrige historie. Tallene 400-500 henrettelser er sitert direkte fra amerikanske, kjente antikommunistiske økonomiprofesorer. De fleste historikere opererer med tall mellom 200-250. Uansett er ikke tallene så viktige i seg selv, men de demonstrerer forfatterens vilje til å hente from mer eller mindre useriøse fakta/synspunkter. Det som derimot er viktig å få frem, er hva slags folk som ble henrettet. Hvis du, Ole, føler for å stille et forsvar for batistaregimet som et lovlig og etisk regime, feel free. For enkelhets skyld antar jeg at du ikke vil gjøre dette. Selv om rettsakene mot disse batistarepresentantene vil bli sett på som mangelfulle i dagens, vestlige rettspraksis, er de faktisk grunnet i et forsøk på å dømme korrekt mann for korrekt synd (korrupsjon, drap, tortur, generelle brudd på menneskerettigheter, mafiavirksomhet osv.). Sett i lys av at dette skjedde under en omfattende og militær/politisk/sosial revolusjon mot et regime som hadde mektige støttespillere (USA og den amerikanske/Cubanske mafiaen f.eks.) kan ikke middlene sees på som overhode ekstreme når man ser til storts sett alle andre frigjøringskamper foretatt i verdens historie (Tatchers kompis Pinochet hadde f.eks. en god sum på 3000 drap uten rettsak på sin CV, uten at jeg personlig vil definere dette som en frigjøringskamp).

Så, i den grad du vil kalle Che et monster basert på dette vil vel bli en subjektiv definisjonssak. Store deler av Statene vil vel måtte defineres som monstrøse i samme definisjon, noe jeg forsåvidt kunne vært enig i. Videre synes jeg det er festlig å gi Che ansvar for avgjørelser som hadde bred folkelig støtte blant den Cubanske befolkningen (spesielt) på den tiden. Men krig/revolusjon og fredstid er dog ganske forskjellige settinger.

Artikkelens ønske om å definere Che som maktgal er også en smule provoserende. Che sa selv opp sin stilling som industriminister (i det kommunistiske parti en mektig possisjon vil jeg erbødigst tippe, dog desverre ikke vite) for å stille som militær leder i div. revousjoner i blant annet Kongo og Bolivia. Igjen er ikke dette ikke like gloriøse stillinger som de kan høres ut som. En pre-revolusjonær leder har stort sett ikke så mye makt, og kampen i fronten er alt annet enn farlig (noe hans død i Bolivia er et noe trist bevis på). Personlig har jeg ikke vanskelig for å stemple Guevaras motiver som relativt idealistiske og oppriktig velmenende. Igjen, om du vil klassifisere kommunisme eller sosialisme som alt annet enn velmenende, må jeg minne om at dette igjen blir en annen debatt.

Måtte du slippe å bli utsatt for flere nyanserte syn på diktatorer og håpløst desillusjonerte, universitetsutannede, mastergradflashende bedrevitere i fremtiden!

Comments requested!

Counts and Rulers of the Parks of Lillehammer

First off; this blog is now in a post-journey state and probably has a rapidly declinging crowd of english speaking readers, Im bound to ask the question: is english necessary in this blogg? If so, please feel free to post a small request and Ill continue my blogging in english.

So, being home has not been as expected. Having to activize myself was at first an awkwad need, but Im making leaps of progress every day. This is partly why I write this post. As we all know now, Im practising the noble art of mowing lawns for the county(district?) of Lillehammer. The local paper in my town has a slightly embarrassing history of printing every little notice thats being sendt in by the respective readers (not very unlike l`enculé). I feel that this section needs some cheering up, and I will start my contribution with a small text glorifying the communal maintenance of parks in Lillehammer. This will of course not be written under my rightful and given name, but introduced with a pseudonym. If printed, this text will be followed by a very critical counter text with a note of capitalistic anti-state thinking as a base philosophy, again with a pseudonym, though different. Again, if printed, I will start an epic discussion with myself covering all the fields of important, timeless issues of humankind!

(Picture: Pride of Lillehammer, my new ride)

I need suggestions and constructing criticism from you, honored reader, and will therefor post the primary text here! (Shabby translation into english posted upon request)

"En rettmessig festskål!


Når vi nu har hatt muligheten til at nyte litteraturfestivalens behageligheter og Lillehammer bys strålende parkanlegg under solen vil jeg ærbødigst benytte anledningen til å gjøre en festskål! Anledningen er proletarisk, men dog umåtelig verdig. Jeg leste nemlig her den dag i byavisen.no en halvstor notis. Her kunne jeg se smilende mennesker fra kommunens parkansvarlige plante byens første kommunale blomster. Dette gledet meg svært og jeg gikk straks ut for å se arbeidet og de nydeligste buskvekster. Lykken sto meg ikke bi, og det grufulle regn overasket meg der på vei til parken. Jeg var en stund tvilende på om jeg skulle fortsette til mitt mål, Søndre Park, og se på blomster i slike ugjestmilde omstendigheter. Min nysgjerrighet overtalte meg, og jeg fullførte spaserturen jeg hadde fore. Der i parken kunne jeg til min store fortvilelse, men med en rørt tåre i øyekroken, se parkens arbeidere jobbe trutt i det kalde regn. Iført tunge regnfrakker og med utrettelig pågangsmot rake, klippe og pleie denne perle av en park. Der på høyden ble jeg faktisk rent bergtatt av synet og hadde en ørliten efifani. For at jeg skal kunne nyte min daglige vin på en god stol i Parkkaféen under gode omstendigheter er disse mennesker nødt til å stå slik ute i regnet en hel dag med sitt arbeide. Det er ikke enhver unt å ha slikt et korps med skjulte engler. Denne tanke har gjort meg ydmyk for de parkansatte og er i all enkelhet min grunn til en festskål.

En festskål for parkens mestere, hurra, hurra, hurra!


Ragnulf Jølle"

Mind you, this is not corrected for writing errors yet, bear with me.


(Picture: Byavisen.no, during the Litterature festival, had two important quotes on the cover; "This is a club for everyone who loves LiK" and "This was real rock and roll". It is of course the local papers job to print local peoples opinion, but when you have the litterary elite of Norway IN Lillehammer, you might reconsider for a small week...)


(Picture: This picture is not posted to provoce the more conservative crowd of my readers, it will howerer, not come with any explanations)