Krig og Trakassering

Som en slags terapi mot mine deprimerende tilværelse vil jeg prøve å skrive litt om jobben min. Den erfarne leser har sikkert notert seg at jeg er ansatt som "callgirl" i hjemmetjenesten, for tiden stasjonert på Søre Ål. Tar man en titt på bilde, kan man kanskje tro at dette er et sted der eldre mennesker røyker fredspiper i hagen og steller med ugresset i bakgården sin, men det er så langt fra sannheten som du får det. Dette er en slagmark blodigere og mer vulgær enn noen annen i Oppland. Her er det de anstatte mot de invalide. Der hjelpepleiernes fortrinn er fungerende lemmer og mental hygiene, tar de invalide igjen med lover, forskrifter og i sitt overlegne antall. Hordene er slue, de er erfarne og de er nådeløse! Når det er sagt, vil viktige detaljer bli utelatt pga. min taushetsplikt. Forbannet være dette hån mot ytringsfriheten!

Når vi hjelpepleiere daglig patruljerer cellene, må vi alltid være på vakt. De innsatte som er ute til lufting vil ved enhver anledning plotte mot patruljene. Våre eneste forsvarsmidler er sovetabeletter, div. sedativer og et par armer uten benskjørhet. Er man ikke på vakt et lite sekund kan fort en kjapp stokk i veien legge deg ned for telling. Da ligger man lagelig til for hugg,og en slimkule fra et "tilfeldig" brekningshost kan ramme deg på de mest intime plasser! Dette er en av mange scenarioer som kan oppstå i den fysiske dimensjonen av trakaseringen, men den verste harselas er dog den mentale. Pga. at jeg må ha med meg en del piller ++, går jeg ofte med kurv på patruljene. Ofte hører jeg hviskingen i gangene, "her kommer Rødhette", "nå er han med kurven her" osv. Av og til får jeg også høre det rett ut fra de eldre. For dem er jeg ikke mer enn en hund som skal ordne med de mest nedrige av plikter! "Jasså, du er gutt i detta yrket? Det krever vel en egen "legning" det..." er noe jeg hører ofte. De invalide ser meg aldri rett inn i øynene, men gjerne rett i veggen eller på klokka. Når jeg er ferdig, får jeg ofte et rapp over ryggen og hytting med neven. "Kom deg ut, ditt skitne ludder/hore/taper!" ol. Da må jeg søke tilflukt på WC og gråte bitre tårer. Søre Ål er et av verdens minste aphartaidsystemer, men det gjør opp for størelsen i grusomhet!

De første gangene prøvde jeg å anmelde dette, men et beskrivende bilde på reaksjonen er:



"Paven sier unskyld"

Hvem tror ikke slike dådyrøyne?

Her er en liten film som kanskje er av interesse. Jeg føler den gir et godt inntrykk av tilværelsen på Søre Ål!

http://video.google.com/videoplay?docid=2683701783583080634


Videre vil jeg slå et slag for T-shirthell, selv om Jørgen har snudd ryggen til og kaller siden infantil, er jeg fortsatt en svoren fan!



Nest update skal muligens handle om caféer for pensjonister og arbeidsløse på Lillehammer, eller noe helt annet, som politisk analyse av krigen mellom Ecuador og Peru for 50 år siden!

Over og Ut, Lillehammer