Pollo Palace

I helga har jeg raakost meg. Destinasjonen var Canoa, en liten surfelandsby saann ca. midt paa kysten av Ecuador. Selv om turen i seg selv ikke var saa opplevelsesrik, kan dere jo selv forestille dere det komplette velbehag ved aa plumpe ned i en en hengekoye etter et godt bad i store bolger og temperert hav.
(Bildet: Hostellet kl. 0500 etter 10 timer buss.)

(Bildet: Deler av stranden, forstatt kl. 0500)

Mine hjelpemiddler for aa slaa i hjel tiden var; Happy Houre, solkrem og Ulysses. Motte ogsaa paa et meget koselig par fra Dublin som inviterte meg hjem til seg til Bloomsday festival, paa bakgrunn av mitt lille foredrag over emnet.
(Bildet: "Hvor faen er den senen der Mr. Bloom onanerer paa stranden?!")

(Bildet: Happy Houre; to iskalde drinker for en til to dollar.)

Den kanskje mest spektakulaere hendelsen jeg ble utsatt for paa hele turen hendte faktisk paa vei hjem til Quito. Siden jeg er den eneste som maatte mote opp paa skole var jeg domt til aa dra hjem alene. Mitt tidsfordriv mens jeg ventet paa bussen var aa vandre i byens havne/horestrok. Dypt kosnentrert om den skittne estetikken skvetter jeg til;

- "EY, Gringo!".

En stuttjukk fyr roper paa meg fra andre siden av gata. Jeg noler, men siden han vinker saa iherdig bestemmer jeg meg for aa krysse gata. Han peker bort paa en stol inne paa spiseriet shans, jeg er sulten og nysgjerrig.

-"Te sentas, pronto!" roper gutten,
jeg adlyder slukoret.

- "La carta, por fav..."
- "No carta, este es Pollo Palace!"

Han gaar bestemt inn paa kjokkenet. For jeg rekker aa sette meg inn i den spanske saapa som utspiller seg paa TVn ("Desitiones Duras" eller noe i den duren...) er han kommet tilbake. Med seg har han gjennomgrillet kylling, linsaesaus, ris og en stor ol.

- "Tu comes, gringo"

Jeg spiser taktfast mens jeg nyter de spanske intrigene.
Etter maaltidet forlanger han tre dollar, jeg gir han 3,50 selv om kyllingen ikke var spesielt smakfull. Pollomannen ga meg en verdigfull opplevelse; midt i et liv med uendelig frihet og der valgets kval henger over deg hele tiden kom Pollomannen inn som et friskt pust. Han tok paa seg mine valg akkurat som Jesus tok paa seg menneskehetens synder paa korset. I en skarve halvtime var livet enkelt og trivielt.

For de av dere som ikke onsker flere skronehistorier; her er noen Pinchinchabilder fra Maylinn.




Hasta luego, gring(o/a)s

Anders