(Bildet: Forste oppstilling)
Jeg tropper opp paa en av gamlebyens finere skoler ifort t-skjorte og kamera, i det skolens kvinnelige rektor er halveis inn i en Castro-lignende tale. Paa grunn av det militaere spraaket og min skjore spansk fikk jeg bare med meg deler av talen, men jeg kunne forstaa hva den handlet om. Rektoren klandret Peru for endel elendighet, etterpaa lengtet hun tilbake til "det mektige Stor-Columbia", for saa aa avslutte med et onske om at en ny Simon Bolivar eller Mariscal Sucre (revolusjonaere generaler) skulle komme og befri Ecuador. Mot talens slutt besvimer en av guttene som staar fremst i solen. Etter aa ha hort om Stor-Columbia i en time er det tid for aa beaere aereselevene. Disse blir plassert midt paa plassen med flagg i hendene. Etter aa ha faat utlevert diplomer og medaljer av profesorene er det tid for de beste elevene aa kysse flagget.
(Bildet: Flagget skal kysses)
En gjeng learere beveger seg sakte bort til de 11 aar gamle elevene med skolens, Quitos og Ecuadors flagg. Plutselig, ut fra ingensteder bryter det ut en vill maskindronning.
"Rattatttattatatatat, boooom, rattatatata, brak!"
Jeg kaster meg forskrekket rundt og skjonner at jeg er den eneste som reagerer nevneverdig paa lyden. Etter hvert gaar det ogsaa opp for meg at dette er normalt under disse sermoniene. Mens krigen herjer over hoytalerne kysser aereselevene flagget. Jeg faar plutselig folelsen av aa staa midt i Hitlerjugends aarlige samling. Etter at samtlige elever har kysset flagget og har tatt et par runder paa gaardsplassen, trekker en av elevene ut av rekkene og gaar opp paa talerstolen. Her holder han (11 aar) en flammende appell om oppofrelse, blod, dod og fedrelandet. Jeg er imponert, denne kidden er klar for krig mot Peru i en alder av 11 aar!
(Bildet: Legg merke til hvordan den lille tassen bruker haanden for aa understreke Stor-Columbias evige makt)
Min laerers forsikringer om at Peru og Ecuador er gode venner synes med et litt mer som halvsannheter.
Jaja, til helga skal jeg prove aa flykte ut fra byen igjen. Valget staar mellom Cotopaxi (som skal bestiges naar tiden passer) og en annen fjelltur i naerheten av en liten by ved navn Riobamba. Dette blir en todagerstur med telt. Akkurat denne lille godbiten gleder jeg meg hemningslost til, den skal nemlig gjennomfores av meg, Natan og Hallvar, og innebaerer en liten flaske whisky til baalet om natta, fersk orret og lokal ost!
Hasta luego,
El Churo (Krolla)
5 kommentarer:
Det var ikke antydning til en liiiiten liten bart på 11-åringen?
Sporsmaalet er mere, naar den kommer for fullt, vil den vaere en maskulin stalinbart eller en mer loka hitlerversjon. Yo no sé...
Norsk skoleverk har en lang vei å gå.
Ingenting slår et veldressert/hjernevasket barn, det appelerer til de borgerlige verdiene i meg...
Planen er klar; jeg stikker paa fjelltur ved Lake Osogoche!
Les hele bloggen, ganske bra
Legg inn en kommentar