Aya, da har flyet fraktet meg noenlunde problemfritt til Nicaragua (Managua), og jeg er stokk i en kjip hybrid mellom krigssone og drabantby. Er litt bitter paa min far som med viten og vilje har sendt meg hit, men siden jeg ga han jobben med aa kjope billetten kan jeg ikke klage. Bussen videre gaar ikke for den 06 april, noe som gir meg fire dagers asyl i mitt eget, svindyre hotellrom. Som desperat nodlosning har jeg faatt meg to hjelpegutter her nede, Juan og Jose. Delvis fordi jeg ikke vet en dritt om byen, men ogsaa fordi Juan har blitt banket invalid med manchete paa aapen gate (ifolge hans venn). De stygge arrene og det faktum at han ikke kan bevegevenstre arm eller bein noe saerlig vekket sympati i meg. Dessuten kommer jeg til aa trenge selskap hvis jeg skal overleve disse fire dagene.
(Bildet: Siden jeg ikke var videre motivert for to netter i Managua, satt jeg oppe og speidet mot busstasjonen fra dora. Like utenfor laa en uteligger sovnde med en liten kattunge tett inntil seg. Etter en stund ble jeg en smule rort. Uten aa tenke over at jeg hadde blitz paa tok jeg dette bildet. Det ble med et da lasaronen vaaknet av lysglimtet...)
Klynk,
Anders H
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar