Counts and Rulers of the Parks of Lillehammer

First off; this blog is now in a post-journey state and probably has a rapidly declinging crowd of english speaking readers, Im bound to ask the question: is english necessary in this blogg? If so, please feel free to post a small request and Ill continue my blogging in english.

So, being home has not been as expected. Having to activize myself was at first an awkwad need, but Im making leaps of progress every day. This is partly why I write this post. As we all know now, Im practising the noble art of mowing lawns for the county(district?) of Lillehammer. The local paper in my town has a slightly embarrassing history of printing every little notice thats being sendt in by the respective readers (not very unlike l`enculé). I feel that this section needs some cheering up, and I will start my contribution with a small text glorifying the communal maintenance of parks in Lillehammer. This will of course not be written under my rightful and given name, but introduced with a pseudonym. If printed, this text will be followed by a very critical counter text with a note of capitalistic anti-state thinking as a base philosophy, again with a pseudonym, though different. Again, if printed, I will start an epic discussion with myself covering all the fields of important, timeless issues of humankind!

(Picture: Pride of Lillehammer, my new ride)

I need suggestions and constructing criticism from you, honored reader, and will therefor post the primary text here! (Shabby translation into english posted upon request)

"En rettmessig festskål!


Når vi nu har hatt muligheten til at nyte litteraturfestivalens behageligheter og Lillehammer bys strålende parkanlegg under solen vil jeg ærbødigst benytte anledningen til å gjøre en festskål! Anledningen er proletarisk, men dog umåtelig verdig. Jeg leste nemlig her den dag i byavisen.no en halvstor notis. Her kunne jeg se smilende mennesker fra kommunens parkansvarlige plante byens første kommunale blomster. Dette gledet meg svært og jeg gikk straks ut for å se arbeidet og de nydeligste buskvekster. Lykken sto meg ikke bi, og det grufulle regn overasket meg der på vei til parken. Jeg var en stund tvilende på om jeg skulle fortsette til mitt mål, Søndre Park, og se på blomster i slike ugjestmilde omstendigheter. Min nysgjerrighet overtalte meg, og jeg fullførte spaserturen jeg hadde fore. Der i parken kunne jeg til min store fortvilelse, men med en rørt tåre i øyekroken, se parkens arbeidere jobbe trutt i det kalde regn. Iført tunge regnfrakker og med utrettelig pågangsmot rake, klippe og pleie denne perle av en park. Der på høyden ble jeg faktisk rent bergtatt av synet og hadde en ørliten efifani. For at jeg skal kunne nyte min daglige vin på en god stol i Parkkaféen under gode omstendigheter er disse mennesker nødt til å stå slik ute i regnet en hel dag med sitt arbeide. Det er ikke enhver unt å ha slikt et korps med skjulte engler. Denne tanke har gjort meg ydmyk for de parkansatte og er i all enkelhet min grunn til en festskål.

En festskål for parkens mestere, hurra, hurra, hurra!


Ragnulf Jølle"

Mind you, this is not corrected for writing errors yet, bear with me.


(Picture: Byavisen.no, during the Litterature festival, had two important quotes on the cover; "This is a club for everyone who loves LiK" and "This was real rock and roll". It is of course the local papers job to print local peoples opinion, but when you have the litterary elite of Norway IN Lillehammer, you might reconsider for a small week...)


(Picture: This picture is not posted to provoce the more conservative crowd of my readers, it will howerer, not come with any explanations)