Bloody Che

Today I browsed trough my usual newspaper, Aftenposten, and found this interesting book promotion. I can only regret that these texts will not be in english. Take a look at the comments and you can see "Ole" as the only person debating, debating by copy/pasting an article from the Independent.

Ole:
"Kort sagt et monster

http://www.independent.org/newsroom/article.asp?id=1535"

An impressive conclusion made by Ole, and replied by me:

Yes, en flott artikkel med de mest bedagelig unyanserte faktabetraktningene jeg har sett på en stund. Jeg har alltid respektert artikler som konsekvent siterer deler av setninger, uten en eneste referansen til hvor helheten ligger. De er faktisk like interessante og troverdige som sitater bak filmcovere ("...utrolig!" -VG, "...grensesprengende på flere nivåer..." -Dagbladet osv.).

Nå skal jeg ikke si at jeg synes de revolusjonære dødsstraffene Castroregimet innførte er spesielt sjarmerende trekk ved regimet, men de er dog relativt uskyldige sett i sammenheng med verdens forøvrige historie. Tallene 400-500 henrettelser er sitert direkte fra amerikanske, kjente antikommunistiske økonomiprofesorer. De fleste historikere opererer med tall mellom 200-250. Uansett er ikke tallene så viktige i seg selv, men de demonstrerer forfatterens vilje til å hente from mer eller mindre useriøse fakta/synspunkter. Det som derimot er viktig å få frem, er hva slags folk som ble henrettet. Hvis du, Ole, føler for å stille et forsvar for batistaregimet som et lovlig og etisk regime, feel free. For enkelhets skyld antar jeg at du ikke vil gjøre dette. Selv om rettsakene mot disse batistarepresentantene vil bli sett på som mangelfulle i dagens, vestlige rettspraksis, er de faktisk grunnet i et forsøk på å dømme korrekt mann for korrekt synd (korrupsjon, drap, tortur, generelle brudd på menneskerettigheter, mafiavirksomhet osv.). Sett i lys av at dette skjedde under en omfattende og militær/politisk/sosial revolusjon mot et regime som hadde mektige støttespillere (USA og den amerikanske/Cubanske mafiaen f.eks.) kan ikke middlene sees på som overhode ekstreme når man ser til storts sett alle andre frigjøringskamper foretatt i verdens historie (Tatchers kompis Pinochet hadde f.eks. en god sum på 3000 drap uten rettsak på sin CV, uten at jeg personlig vil definere dette som en frigjøringskamp).

Så, i den grad du vil kalle Che et monster basert på dette vil vel bli en subjektiv definisjonssak. Store deler av Statene vil vel måtte defineres som monstrøse i samme definisjon, noe jeg forsåvidt kunne vært enig i. Videre synes jeg det er festlig å gi Che ansvar for avgjørelser som hadde bred folkelig støtte blant den Cubanske befolkningen (spesielt) på den tiden. Men krig/revolusjon og fredstid er dog ganske forskjellige settinger.

Artikkelens ønske om å definere Che som maktgal er også en smule provoserende. Che sa selv opp sin stilling som industriminister (i det kommunistiske parti en mektig possisjon vil jeg erbødigst tippe, dog desverre ikke vite) for å stille som militær leder i div. revousjoner i blant annet Kongo og Bolivia. Igjen er ikke dette ikke like gloriøse stillinger som de kan høres ut som. En pre-revolusjonær leder har stort sett ikke så mye makt, og kampen i fronten er alt annet enn farlig (noe hans død i Bolivia er et noe trist bevis på). Personlig har jeg ikke vanskelig for å stemple Guevaras motiver som relativt idealistiske og oppriktig velmenende. Igjen, om du vil klassifisere kommunisme eller sosialisme som alt annet enn velmenende, må jeg minne om at dette igjen blir en annen debatt.

Måtte du slippe å bli utsatt for flere nyanserte syn på diktatorer og håpløst desillusjonerte, universitetsutannede, mastergradflashende bedrevitere i fremtiden!

Comments requested!