Marinesuppe a la El Guambra

Ayayaya, jeg er naa tvunget til aa oppsoke bloggen min av flere grunner. For det forste; aa vandre opp og ned flere hundre hoydemeter taerer paa kreftene. For det andre fordi jeg har opplevd noen uhyre positive opplevelser, hvorav den ene skjot meg fysisk i senk og overbeviste meg om at jeg maatte oppsoke den svalende internettkafe paa hjornet! Tidligere klaget jeg mye over forsteinntrykket maten i denne byen ga meg. Det er delvis rettferdig aa beklage matkvaliteten i denne byen, men naa har jeg mott paa unntaket som bekrefter regelen! Lonely Planets kart over bydelen min beskrev en shabby, fristende bule med ekstremt god sjomat til en ekstremt billig penge. Jeg fnos hoyt og lo litt for meg selv. Billig og god sjomat 2800 meter over havet?! Etter aa ha lest litt lenger i LP slo det meg plutselig aa ha lest at Quito faktisk har lange tradisjoner for sjomat (de syke Incaene hadde slaver som bar fersk fisk i sjovann 2800 hoydemeter opp fra kysten slik at de kunne nyte fersk fisk. Ondt, men ogsaa ganske kulinarisk. Jeg mener, hva er vel et godt kjokken uten ett sett gode fiskeretter bestaaende av fersk fisk og veltrente slaver?). Ok, ved mangel paa bedre alternativer bestemte jeg meg for aa oppsoke dette stedet (noe som var problematisk i seg selv pga. et par "festlige" politimenn som ledet meg i eksakt motsatt rettning...). Etter flere timers leting fant jeg endelig denne fornuftsbestridende sjomatbula (ved navn "El Guambra"). Mange lokale sitter utenfor og nyter et mangfold av ubeskrivelige retter. Stedet er stilig innredd, og kan kanskje best beskrives som "sjomann moter havneskjoge avant gard". Subtil og tildels smakfull salsatekkno la behagelig teppe til en hyggelig konversasjon.
Jeg bestiller "marinsuppe" og en stor ol. Jeg fikk straks en 0,6 lys, kald og meget forfriskende pilsner (acopagnert av popkorn, tydeligvis tilbredd av fersk, lokal mais. De smaker ikke saann hjemme!). Suppen kommer paa bordet og jeg tror knapt mine egne oyne! Den er graabrun (det er mulig mitt daarlige fargesyn spiller meg et puss her...) og lastet til randen av alle mulige godsaker fra havet. Som hjelp til aa fortaere alle gosakene faar jeg en skjaerefjol og en hammer(!). Midt i suppa ligger en fargerik, forvokst sandkrabbe. Et uhyre festlig trekk fra kokkens side, baade estetisk og velsmakende paa en gang. Kjottet var mye som den norske krabben, men med mindre karakter og mer sodme i kjottet. Under krabben laa det delikate biter av blekksprut. Hele stykker av noe jeg forst trodde var hval, saa tunfisk, men til slutt konkluderte med at var laks. X antall forskjellige skjell, litt potet og en eller annen rotgronnsak. Sistnevnte kan beskrives som en slags blanding av potet og selleri, forstaa det den som kan... Alt dette til den nette sum av 5 dollar. Det veldige maaltidet sendte meg stavrende hjemmover. Needless to say, dette er et sted jeg skal oppsoke igjen. Samtlige retter skal avbildes (for det var faenmeg noe av den mest sinnsyke maten jeg har sett!), men ikke i dag.

Videre har jeg lest et par boker i det siste som fortjener aa bli nevnt i denne bloggen. Forst ut var "My Melancholy Whores" av Gabriel Garcia Marquez. Uhyre festlig og godt skrevet bok. Naar jeg kan godt nok spansk til aa lese boker skal jeg ta en titt paa denne igjen ifort orginalspraaket. Videre har jeg lest "Pride & Prejudice", og er meget forelsket i den herlige Elizabeth "Lizzy" Bennet. Jeg kan virkelig paa det mest innstendige anbefale begge disse bokene.

Puedo lavar tu ropa,

Anders H