Ukrain is weak!

"Kjærlighet er illusjon; krig er naturlig!"

Akk, sannheten er smertefull!
I kveld er det kunn timer til jeg setter meg på fly til New York - Houston - Quito. På eventyr i verden, og alt burde være lykke og diamanter i skyene. Men ei så... Flere av dere kjenner sikkert til den klassiske familiespisern; Monopol. Fair enough, Monopol tærer hardt på familierelasjoner. Men i en familie der penger er en verdi som er underordnet et en del andre verdier ( vin, biff, øl, pesto etc. ) er det grenser for hvor mye farlige følelser spillet kan provosere frem. Jeg vil komme med et kontroversielt utsagn; Risk går monopol en lang gang! Grunnen til at jeg føler tomhet inne i meg i kveld, og ikke klarer å glede meg over min fantastiske tur, er at jeg nylig har vært utsatt for et meget traumatisk parti Risk. Jeg burde skjønt det med en gang. Allerede første runde blir jeg ydmyket grovt med et snikangrep fra Grønland. Inuittenes horder veltet over Island og ydmyket min europeske stormakt. Alt dette mens Iver avrettes hurtig, men ikke smertefritt der han prøver å gjemme seg bort i Søramerika (akkurat som nazistene etter krigen). Dette bare tre runder ut i spillet. Stemningen var satt...

Etter tre timers hård kamp øyner jeg endelig en mulighet til å holde kontinentet for godt. Dette viste seg å være lureri og illusjon av simpleste sort! Følelsen av å se Ukraina bedekket av så mange forskjellige menn var grusom på kanten til umenneskelig. Tenk deg å være nygift med den herligste av kvinner. Du ønsker bare å sette barn på henne for så å stifte en lykkelig familie. Men på selveste bryllupsnatten (!) knuller hun åpenlyst forloveren og kokken! Ikke nok med det, men når du endelig har tilgitt henne og vaklet deg inn i ekteskapets trygghet igjen, så feier hun over postmannen! Dette skjedde opptil flere ganger, med forskjellige menn. Jeg vil aldri klare å gifte meg etter dette.

Etter hvert som folk ble trøtte og stemningen laber bestemte vi oss for å avslutte. Spillet kom ingen vei, helvete endte uavgjort. Det eneste jeg sitter igjen med er tapet av to venner og tung depresjon.

Neste post blir fra Søramerika.