Ok, Pål F har overtalt meg til å skrive noen gonzoanekdoter fra Dublin. Jeg skal se om jeg får ånden over meg og skrevet noen, men inntil videre får dere nøye dere med noen søte giffer som motvekt til alle de seriøse tallene til Titland:
Jeg gikk inn på bloggen med det mål for øyet å nådeløst kritisere innleggene på denne bloggen, jeg ville rive livsgrunnlaget bort under den. På et metaforisk nivå ville jeg slå den i nesa og pisse den i trynet.
Dette viste seg å være en umulighet. Selv en knallhard kritiker som meg, forutinntatt på meget negativt vis, ble alikevel nærmest slått til bakken av denne bloggens kraft, ærlighet, balanse og ynde.
Jeg sitter her i Trondheim med et sammenligningsgrunnlag som ville revet eksistensgrunnlaget bort under føttene på enhver blogg, også disse med støtte fra kulturmillionene, nemlig Hildegunn sin, og Liniiie.com, og alikevel, mine herrer jeg er målløs, med unntak av et rungende "Bravo" fra dypet av min tårekvalte røst, jeg gratulerer, jeg kapitulerer, jeg tenker i mitt stille sinn: "Dette er det beste som har skjedd internett siden pornografien!!", og jeg kan ikke lenger tie stille om dette. Det må ut! Ut til folket, til massene!
Jeg har derfor kjøpt dere 8 sider annonseplass i Dagbladet, norges mest skakkjørte avis, og hvert tegn i tittelen på bloggen vil ha en egen side. Sånn:
L
'
E
N
C
U
L
E
Dette er en paralell til stuntet Aune Sand og Marianne Aurlie gjorde for mange år siden, som er en av grunnene til at hun kalles kunstner i dag. Som alle vet er veien til kunstnerskap ikke mange, men 2, A: lag stor kunst, B: kjøp plass i Dagbladet. Dere dog, vil jeg ydmykt påstå, havner innenfor begge disse kategorier. Alt jeg gjør er å få litt fortgang i prosessen. Snart vasser dere i kulturmillioner, og kanskje vil litt av vernissagechampagnen dryppe på meg. Man kan drømme, man kan drømme.
Jeg vil dog tillate meg litt konstruktiv kritikk, gitt at jeg nå er deres største økonomiske bidragsyter. Følg Pål F sitt råd. Deres skrivekunster er uten verdige nålevende samtidige de beste i universet. Bruk dem! Bruk gaven deres! Berik våre sinn med historier fra Dublins gater, ikke ulikt det James Joyce gjorde før deg, og sleng inn litt om Liverpool, man må kunne toppe det makkverket hans dersom man gjør det.
Avslutningsvis vil jeg si: Takk, mine herrer. Takk. Dere har gjort dagen min vakker, som en boble av flytende gull, på metaforisk vis, selvfølgelig. Dere er bedre enn sex, og frokostblanding. Bedre enn å ha sex mens man spiser frokostblanding, det inntil i dag best dokumenterte nytelsesmaksimerende ritual i menneskets historie. Inntil i dag. Nå, er det deres tur. L'encule er fremtiden. Fra nå av dropper vi Kristi fødsel som tidsregning. La oss regne slik: Eol'E. Etter oppstandelsen (av) l'Encule!
1 kommentar:
Kjære skaper og bidragsyter til l'encule.
Jeg gikk inn på bloggen med det mål for øyet å nådeløst kritisere innleggene på denne bloggen, jeg ville rive livsgrunnlaget bort under den. På et metaforisk nivå ville jeg slå den i nesa og pisse den i trynet.
Dette viste seg å være en umulighet. Selv en knallhard kritiker som meg, forutinntatt på meget negativt vis, ble alikevel nærmest slått til bakken av denne bloggens kraft, ærlighet, balanse og ynde.
Jeg sitter her i Trondheim med et sammenligningsgrunnlag som ville revet eksistensgrunnlaget bort under føttene på enhver blogg, også disse med støtte fra kulturmillionene, nemlig Hildegunn sin, og Liniiie.com, og alikevel, mine herrer jeg er målløs, med unntak av et rungende "Bravo" fra dypet av min tårekvalte røst, jeg gratulerer, jeg kapitulerer, jeg tenker i mitt stille sinn: "Dette er det beste som har skjedd internett siden pornografien!!", og jeg kan ikke lenger tie stille om dette. Det må ut! Ut til folket, til massene!
Jeg har derfor kjøpt dere 8 sider annonseplass i Dagbladet, norges mest skakkjørte avis, og hvert tegn i tittelen på bloggen vil ha en egen side. Sånn:
L
'
E
N
C
U
L
E
Dette er en paralell til stuntet Aune Sand og Marianne Aurlie gjorde for mange år siden, som er en av grunnene til at hun kalles kunstner i dag. Som alle vet er veien til kunstnerskap ikke mange, men 2, A: lag stor kunst, B: kjøp plass i Dagbladet. Dere dog, vil jeg ydmykt påstå, havner innenfor begge disse kategorier. Alt jeg gjør er å få litt fortgang i prosessen. Snart vasser dere i kulturmillioner, og kanskje vil litt av vernissagechampagnen dryppe på meg. Man kan drømme, man kan drømme.
Jeg vil dog tillate meg litt konstruktiv kritikk, gitt at jeg nå er deres største økonomiske bidragsyter. Følg Pål F sitt råd. Deres skrivekunster er uten verdige nålevende samtidige de beste i universet. Bruk dem! Bruk gaven deres! Berik våre sinn med historier fra Dublins gater, ikke ulikt det James Joyce gjorde før deg, og sleng inn litt om Liverpool, man må kunne toppe det makkverket hans dersom man gjør det.
Avslutningsvis vil jeg si: Takk, mine herrer. Takk. Dere har gjort dagen min vakker, som en boble av flytende gull, på metaforisk vis, selvfølgelig. Dere er bedre enn sex, og frokostblanding. Bedre enn å ha sex mens man spiser frokostblanding, det inntil i dag best dokumenterte nytelsesmaksimerende ritual i menneskets historie. Inntil i dag. Nå, er det deres tur. L'encule er fremtiden. Fra nå av dropper vi Kristi fødsel som tidsregning. La oss regne slik: Eol'E. Etter oppstandelsen (av) l'Encule!
Kjærlig hilsen Peder Simonsen,
musiker, komponist og bloggviter.
Legg inn en kommentar