L`enculé

The hidden history of homosexuality in America

2011-07-31T15:29:00.002+02:00

The Johann Hari podcast:

http://www.mixcloud.com/TheIndependent/the-johann-hari-podcast-episode-23-the-hidden-history-of-homosexuality-in-america/#utm_source=widget&utm_medium=web&utm_campaign=flash_links

Overfiske

2011-07-11T10:35:00.000+02:00

Den neolittiske revolusjonen

2011-07-10T21:36:00.004+02:00

The Neolithic Revolution is the first agricultural revolution—the transition from hunting and gathering to agriculture and settlement.

Archaeological data indicate that various forms of domestication of plants and animals arose independently in six separate locales worldwide ca. 10,000–7000 years BP (8,000–5000 BC), with the earliest known evidence found throughout the tropical and subtropical areas of southwestern and southern Asia, northern and central Africa and Central America.

However, the Neolithic Revolution involved far more than the adoption of a limited set of food-producing techniques. During the next millennia it would transform the small and mobile groups of hunter-gatherers that had hitherto dominated human history, into sedentary societies based in built-up villages and towns, which radically modified their natural environment by means of specialized food-crop cultivation (e.g., irrigation and food storage technologies) that allowed extensive surplus food production.

These developments provided the basis for concentrated high population densities settlements, specialized and complex labor diversification, trading economies, the development of non-portable art, architecture, and culture, centralized administrations and political structures, hierarchical ideologies and depersonalized systems of knowledge (e.g., property regimes and writing).

The first full-blown manifestation of the entire Neolithic complex is seen in the Middle Eastern Sumerian cities (ca. 3,500 BC), whose emergence also inaugurates the end of the prehistoric Neolithic period.

There are several competing (but not mutually exclusive) theories as to the factors that drove populations to take up agriculture. The most prominent of these are:

The Oasis Theory, originally proposed by Raphael Pumpelly in 1908.
This theory maintains that as the climate got drier due to the Atlantic depressions shifting northward, communities contracted to oases where they were forced into close association with animals, which were then domesticated together with planting of seeds. However, today this theory has little support amongst archaeologists because climate data for the time actually shows that at the time, the climate of the region was getting wetter rather than drier.

The Hilly Flanks hypothesis, proposed by Robert Braidwood in 1948, suggests that agriculture began in the hilly flanks of the Taurus and Zagros mountains, where the climate was not drier as Childe had believed, and fertile land supported a variety of plants and animals amenable to domestication.[9]

The Feasting model by Brian Hayden suggests that agriculture was driven by ostentatious displays of power, such as giving feasts, to exert dominance. This required assembling large quantities of food, which drove agricultural technology.

The Demographic theories proposed by Carl Sauer posit an increasingly sedentary population that expanded up to the carrying capacity of the local environment and required more food than could be gathered. Various social and economic factors helped drive the need for food.

The evolutionary/intentionality theory, developed by David Rindos, views agriculture as an evolutionary adaptation of plants and humans. Starting with domestication by protection of wild plants, it led to specialization of location and then full-fledged domestication.

The postulated Younger Dryas impact event, claimed to be in part responsible for megafauna extinction, and which ended the last ice age, could have provided circumstances that required the evolution of agricultural societies for humanity to survive. The agrarian revolution itself is a reflection of typical overpopulation by certain species following initial events during extinction eras; this overpopulation itself ultimately propagates the extinction event.

Leonid Grinin argues that whatever plants were cultivated, the independent invention of agriculture always took place in special natural environments (e.g.,South-East Asia). It is supposed that the cultivation of cereals started somewhere in the Near East: in the hills of Palestine or Egypt. So Grinin dates the beginning of the agricultural revolution within the interval 12,000 to 9,000 BP, though in some cases the first cultivated plants or domesticated animals' bones are even of a more ancient age of 14–15 thousand years ago.

Kilde: wikipedia

Brando

2011-07-03T20:36:00.001+02:00

Det er ganske innafor at jeg hadde tatt begge to.

Midnight Express

2011-06-30T20:52:00.000+02:00

Hark, a vagrant

2011-06-29T10:46:00.002+02:00

http://www.harkavagrant.com/

Sonnet 18

2011-06-28T00:16:00.001+02:00

Shall I compare thee to a summer's day?
Thou art more lovely and more temperate.
Rough winds do shake the darling buds of May,
And summer's lease hath all too short a date.
Sometime too hot the eye of heaven shines,
And often is his gold complexion dimmed;
And every fair from fair sometime declines,
By chance, or nature's changing course untrimmed.
But thy eternal summer shall not fade
Nor lose possession of that fair thou ow'st;
Nor shall death brag thou wand'rest in his shade,
When in eternal lines to time thou grow'st,
So long as men can breathe or eyes can see,
So long lives this, and this gives life to thee.

Julianne Moore

2011-06-26T14:13:00.007+02:00

Smågodt fra ytre høyre

2011-06-25T14:00:00.006+02:00

The Right Brothers - Bush was right:

The Right Brothers - Momma, I Wanna Live

Putter fort ting litt i perspektiv

Overbefolkning

2011-06-24T13:13:00.006+02:00

Det forekommer meg plutselig vanskelig å påpeke problemene overbefolkning påfører miljøet, uten å la meg arrestere av min egen politiske korrekthet. Grunnet i faktum at jeg mener overbefolkning er ett problem hovedsaklig basert i utviklingsland.

Jeg sensurerte meg selv ved å ikke legge ut bilder av store, mørkhudede folkemengder sammen med teksten "If you cant feed em, dont breed em"

Hvor går egentlig grensen mellom realpolitikk og humanitærisme.

2011-06-24T13:11:00.001+02:00

Slagplan

2011-04-19T20:23:00.000+02:00

Fokus på oppgave

2011-04-10T19:17:00.001+02:00

Africa

2010-12-13T22:34:00.000+01:00

The Economist <3

Oooh, Anderson Cooper

2010-12-01T18:12:00.001+01:00

hjerte Reagen hjerte

2010-11-12T23:33:00.001+01:00

Hipster Batalion (Kate Beaton)

2010-10-24T23:28:00.001+02:00

http://www.harkavagrant.com/

Goats, man...

2010-10-13T22:49:00.003+02:00

TA KONTROLL!

2010-10-13T00:22:00.001+02:00

Oh how the mighty have fallen

2010-10-12T14:17:00.003+02:00

Dog. Fortsatt trygt inne med Mandala og Dali Lama.

Om den amerikanske grunnloven

2010-10-10T00:46:00.001+02:00

A Skeptical View of Constitution Worship

Constitution Day lecture, Johns Hopkins University, Sept. 16, 2010

Michael Klarman

We are here today to celebrate Constitution Day, and, more importantly, my daughter’s 10th birthday; I am grateful to all of you for joining us on that occasion. Teymura, my daughter, feels deeply honored.

It is so great to be back in Baltimore. I grew up here, as those of you with acute accent detection capacities can probably tell from my genteel “Balmur” brogue. My brother and I grew up in a house just 3-4 blocks from the Pimlico racetrack, where we spent much of our childhood. I graduated from Poly in 1976. My dad was a public health economist here at Hopkins and my dad’s second wife, Mary Klarman, was an epidemiologist in the school of public health. I can’t count how many Hopkins lacrosse games my brother and I were dragged to while growing up.

More importantly, I grew up a huge Baltimore Orioles fan, dating back to the days of Frank and Brooks Robinson, Boog Powell, and Jim Palmer.

Indeed, I remained an avid Os fan until about 2000, when I finally was no longer able to stomach what Peter Angelos was doing to the team. Sending Mike Mussina to the dreaded Yankees was the final straw for me, and at that point I became a Red Sox fan–for reasons too complicated to go into here. Judging from the crowds at Camden Yards when the Sox are in town, I would say that most Baltimoreans made the same choice.

Anyway, it’s a thrill to be back home, and I thank Joel Grossman very much for the invitation, which I fear he may regret after he hears what I have to say.

I am going to make 4 points today. These points are going to be fairly critical of the phenomenon that I will call constitutional idolatry. Some might even call these remarks disrespectful of the Constitution, though I don’t believe that to be the case.

So I’m going to start with a disclaimer: There are many aspects of our political culture in the U.S. in which I think we can justifiably take great pride.

It’s a wonderful thing that one can criticize the president–even call him a socialist or a coddler of terrorists, if you like–and not worry about being arrested for it.

It’s a great thing that one can pursue one’s own religious beliefs with a great deal of tolerance and that a black man can be president of a country that held blacks in slavery just 150 years ago and that still had an entrenched system of white supremacy until roughly 50 years ago.

It’s a great thing that in America a woman came very close to being elected president of the United States two years ago and that one probably will win such an election sometime fairly soon.

I personally think it’s a wonderful thing that in many states gay and lesbian couples can get married just like straight couples, and that, I would predict, they will be able to do so in most of the country within another decade or so

These are accomplishments of which we can be justifiably be proud as a nation. Many of these things would not be possible in much of the world today.

I just don’t think these things have very much to do with the constitution.

I have four points I want to make today against constitutional idolatry, which is my label for our misguided tendency to blindly worship the Constitution, giving it credit for all the things we love and honor about our country.

(1) The Framers’ constitution, to a large degree, represented values we should abhor or at least reject today.

(2) There are parts of the Constitution with which we are still stuck today even though we would never freely choose them and they are impossible to defend based on contemporary values.

(3) For the most part, the Constitution is irrelevant to the current political design of our nation.

(4) The rights protections we do enjoy today, the importance of which I do not minimize, are mostly a function of political and social mores, which have dramatically evolved over time and owe relatively little to courts using the Constitution to protect them.

(1) The Framers’ constitution was not so admirable.

Most obviously, the Framers chose to protect slavery. I think it would be ahistorical to criticize them for doing so; I don’t think they had much choice if they wanted the South in the Union.

But, still, it’s hard to celebrate a Constitution that explicitly guaranteed the return of fugitive slaves to their masters, protected the international slave trade for 20 years, and enhanced the South’s national political representation to reflect its slaveholding.

Perhaps less obviously but equally importantly, the Framers’ constitution was mostly a conservative, aristocratic response to what they perceived as the excesses of democracy that were overrunning the states during the 1780s.

The Framers were trying to create a powerful national government that was as distant from popular control as possible: very long terms in office, large constituencies, indirect elections. They thought of democracy as rule by the mob. They didn’t think poor people could be trusted with the suffrage. They didn’t think women should vote.

A lot of what the original Constitution was about was constraining the power of the states to pass laws beneficial to debtor farmers in a time of economic distress and expanding the power of the national government to that it could efficiently raise taxes in order to pay off government bond holders, who often were merely speculators in such debt rather than initial suppliers of credit.

It seems to me difficult today to celebrate such intentions.

(2) Although I’m going to argue in my third point that the Constitution is mostly irrelevant to how we run our political system today, there are a few very specific parts of the Constitution that still bind us and are indefensible and indeed pretty ridiculous. Let me give you 3 examples.

(A) two senators for every state. This constitutional provision is a function of small states playing a good game of poker at the founding. Delegates from states like Delaware simply threatened to walk out of the Philadelphia convention if not given equal representation in the Senate. They claimed they were worried about the large states ganging up on them if not given equality in the Senate, but in fact they were just extorting what they could get by threatening to take their marbles and go home.

It is impossible, I think, to justify in a system that celebrates the idea of all people counting equally–the notion of one person, one vote–the fact that Wyoming has the same two votes in the Senate as California, when the latter has something like 65 or 70 times the population.

This is crazy.

This extreme malapportionment of the Senate also has real effects: Clarence Thomas would not be on the Supreme Court if the Senate were apportioned according to population. Democrats would have been able to get a more progressive health care bill through Congress if not for having to make concessions to some western senators who represent mostly cattle and trees.

And by the way, this provision is unamendable without the consent of every state, which I don’t see Wyoming volunteering anytime soon.

(B) Consider a second example of a constitutional stupidity: The Guvernator, Arnold Schwarzenegger, cannot be president of the United States because of the Constitution. Now you may be thinking that’s a good thing, and I’d probably agree with you. But it’s not a good thing that no foreign-born person can be president of the United States. That’s rank discrimination–especially abhorrent in a nation of immigrants.

It’s in the Constitution for reasons that have no applicability today. The Framers were worried that some foreign agent might ingratiate himself to the American people, be elected president, and then sacrifice the nation’s interests for a pot of foreign gold. I don’t think we’d lose a lot of sleep over that possibility today if this constitutional barrier were removed.

(C) My third example is the electoral college system of selecting the president, which has the same effect as the Senate in overempowering states with tiny populations. It is also virtually impossible to defend today, was put into the Constitution by Framers who didn’t trust the People to elect the president, and yet we’re still stuck with it.

(3) Perhaps more important than the Constitution’s containing some indefensible provisions is the fact that it’s largely irrelevant to current political arrangements:

We’ve ignored the document, and the Supreme Court, its supposed guardian, has largely acquiesced in that arrangement (and could hardly have done otherwise).

The national government was supposed to be one of limited, enumerated powers. Today, the national government can do almost anything it wants without running up against constitutional limits–except pass a health care bill, apparently, at least according to the Tea Partiers.

The Framers set up three branches of government–executive, legislative and judicial–but today we have a vitally important fourth branch–the administrative state–which is almost certainly unconstitutional in multiple ways according to the original design of the Framers. Yet courts have legitimized administrative agencies, and it’s hard to imagine them doing otherwise.

The Framers thought Congress would legislate, but instead it passes vague, almost meaningless statutes and turns over interpretation to agencies. Yet the Court hasn’t struck down a law on so-called “nondelegation” grounds for over 70 years.

The Framers also created a limited executive, but today we have an imperial executive, who gets the country into wars (whereas the Constitution says Congress is the branch that should declare wars).

The president today also circumvents the Constitution’s procedural requirements for enacting treaties through executive agreements, and almost completely sets the national political agenda, both domestic and foreign. The Framers contemplated nothing like this.

The Framers would not recognize our system of government today, yet the idea that courts would strike it down as unconstitutional seems almost inconceivable. The original design of the Constitution has become almost completely irrelevant.

Fourth and finally, and perhaps most importantly: What about the Constitution’s importance in terms of protecting individual rights through judicial review? Surely that’s something that we can justly take pride in and which makes it appropriate to celebrate the Constitution on my daughter’s 10th birthday.

Well, it turns out, not so much.

I wouldn’t say the Constitution is completely irrelevant here, only mostly so.

Courts interpreting the Constitution have failed to protect rights we value today as much as they have succeeded, and when they have succeeded, it’s mostly because public opinion has evolved in favor of the rights rather than because the courts have heroically stood up for oppressed minorities.

Those are two separate points; let me say a word about each.

(A) With regard to the Court’s failures to stand up for rights:

In Dred Scott, the Court protected the rights of slaveholders, not of slaves.

In Plessy v. Ferguson, the Court held that state-mandated racial segregation was permissible under the Equal Protection Clause.

In Korematsu, the Court upheld Japanese American internment.

In the late 1910s, during the first Red Scare, and in the 1950s, during the second Red Scare, the Court approved the criminal prosecution and political persecution of those on the left of the political spectrum who were alleged to be communists or anarchists.

Before 1970, the Court consistently and repeatedly denied the right of women to equality under the Fourteenth Amendment.

In Bowers v. Hardwick in 1986, the Court, in an opinion dripping with homophobia, said that the Constitution permitted states to criminalize same-sex sexual relations between consenting adults

Now one might be inclined to respond to this line of criticism along the following lines: Sure, the Court hasn’t always protected minority rights as much as we would like, yet the Court has done some great things too–like striking down school segregation in the 1950s, or securing the rights of criminal defendants in the 1960s, or protecting the rights of women in the 1970s.

This leads to my second point with regard to the Court’s protection of individual rights:

Yes, some Court rulings are favorable to civil rights and civil liberties, but virtually all of these rulings consisted of the Court reflecting evolving social mores. None of these rulings contravened the strong preferences of the American public, and most of them actually were supported by a majority of Americans.

Brown v. Board was a function of the dramatic changes in post-World War II racial attitudes and practices.

Before Brown, Jackie Robinson had already desegregated Major League Baseball (a point of trivia for the baseball-obsessed, like myself: did you know that there was nearly a race riot here in 1946 when Robinson played a game in Baltimore as a member of the Montreal team in the International League? Or that the NAACP lobbied against Baltimore getting the Orioles in 1954 because it was such a racist city?)

Before Brown, President Truman had already begun desegregating the US military, Ralph Bunche–a black man–had already won a Nobel Peace prize, Justice Felix Frankfurter had already hired the first black law clerk in the Court’s history, and President Roosevelt had appointed the nation’s first black general during World War II.

Even in the South, dramatic changes in racial attitudes and practices had taken place in the decade before Brown: Black voter registration had increased from 3% to 20%, dozens of southern cities hired their first black police officers since Reconstruction, blacks were serving again on southern juries for the first time in half a century, and minor league baseball teams, even in Deep South cities like Birmingham and Montgomery, Alabama were integrating their squads.

The Justices in Brown understood they were riding the crest of a wave, not creating a brand new movement for social reform.

Similarly, the Court in the 1970s did indeed strike several blows for gender equality but they all came after, not before, Congress had passed the Equal Rights Amendment. Most of these decisions were simply striking down the anachronistic laws of a few outlier states. Prior to 1971, the Court had literally not lifted a finger for the rights of women.

Lawrence v. Texas in 2003 struck down state laws criminalizing same-sex sodomy, overturning the Court’s earlier ruling in Bowers, but that decision came after the vast majority of states had already done away with such laws and even those states retaining the laws virtually never prosecuted anyone under them.

The Court’s first recognition of the right to privacy came in 1965 in a case from Connecticut, where the state criminalized the use of contraceptives, even by married couples using them in the privacy of their bedrooms. Only two states in the country at that time refused to recognize such a right. Like much of constitutional law, Griswold v. Connecticut was an instance of the Court taking a dominant national norm and using it to suppress a few state outliers. That’s what the Warren Court did best, usually suppressing southern outliers but, occasionally, as in Griswold, also Catholic outliers.

The Court’s recognition of the right of indigent felony defendants to state-appointed counsel in 1963 in Gideon v. Wainright came at a time when just a handful of states, mostly southern, refused to acknowledge such a right of their own volition.

I wouldn’t say the Court never stands up for unpopular rights and unpopular groups, but it rarely does so, and never in the face of overwhelming public opposition.

The main reason for this is that the Justices are too much a part of contemporary culture and the present historical moment to even imagine taking positions contrary to that of dominant public opinion.

The NAACP wouldn’t even bring a case challenging public school segregation before World War II because it simply assumed it would lose.

Not even the ACLU dreamed of challenging restrictive abortion laws in court until the mid-1960s because before the explosion of the second wave of modern feminism in the late 1960s, the idea of a constitutional right to abortion was almost inconceivable.

Groups like the American Jewish Committee refused even to bring constitutional challenges to state-sponsored school prayer until around 1960 because nobody could imagine the Supreme Court invalidating that practice until after the demise of the nation’s unofficial Protestant establishment.

Gay marriage cases were laughed out of court in the 1970s, and none of the national gay rights organizations supported such litigation until quite recently, because they understood this basic point I am making: Courts are too much a reflection of public opinion ever to get too far out of touch with it.

So, to conclude, we do indeed have many political accomplishments as a nation in which we should take great pride: a strong tradition of free speech, free exercise of religion, general racial and ethnic tolerance, rapidly growing toleration of diversity in sexual orientation.

But these accomplishments are due more to us as a nation than to the Constitution or the courts that enforce it.

The Constitution was drafted over 200 years ago by people with very different concerns and values. They didn’t value gender or racial equality as we do. They certainly didn’t believe in a right to sexual autonomy. Their notions of free speech were vastly more restrictive than our own. And, despite the First Amendment to the Constitution, they had no problem with established churches or public displays of Protestant Christianity by government officials that would strike us today as deeply exclusionary.

And the Supreme Court for much of its history has approved of racial segregation and disenfranchisement, the subordination of women and gays and lesbians, the criminalization of dissident speech, and a very narrow conception of the separation of church and state and of the rights of criminal defendants.

In the end, we, the American people, determine what sort of country we live in–the Constitution and the courts play a relatively marginal role in that process.

To paraphrase the great jurist with the greatest of names—the Honorable Learned Hand—no constitution and no court are going to rescue us from white supremacy or sexism or homophobia or Japanese American internment or FBI profiling of Arabs and Muslims.

To believe otherwise is a delusion, and possibly quite a dangerous one.

Michael Klarman is Kirkland & Ellis Professor of Law at Harvard Law School

Advokaten

2010-10-08T11:42:00.003+02:00

Jeg ligger i en dobbeltseng i et rom innredet med mørke, nesten barokke møbler. Ute er det tilsynelatende en behagelig indian summer og vinden blåser lett i gardinene. Det er ganske opplagt at jeg var på fylla dagen i forveien, men ellers er det ikke så mye som er klart. En fornemmelse om et ansikt som formaner "I'll be home around two o'clock with lunch!" er det siste minnet jeg har, men det er vanskelig å si om det er fyllevås eller virkelighet. Jeg forbanner meg over at jeg antagelig må ta taxi hjem, jeg aner ikke hvor jeg er og har knapt bodd i Doooblin en uke. Etter å ha kommet meg opp på sengekanten merker jeg at jeg er mindre fyllesyk enn man kunne frykte, "Well done, Hegvik".

Etter å ha inspisert leiligheten konkluderer jeg med at den er helt tom, og at den best kan beskrives som et slags ungkarspenthouse. Gulvet er akkurat så møkkete at jeg har vanskelig for å se for meg en tilstrekkelig bemidlet jente bo her. Dessuten ville hun antagelig ikke ha prioritert anlegg, tre forskjellige spillekonsoller og flatscreen foran nok klesskap. Ute på balkongen noterer jeg meg at jeg ihvertfall ikke har havnet i Dorseth street (dvs. på feil side av byen, og på feil side av middelklassen). En polakk trimmer det upåklagelige fellesarealet, og husene er temmelig freshe i stål, glass og murstein. Jeg koker meg en kopp kaffe og setter meg ved PCen på soverommet. Statusupdate: "Hjelp, jeg våknet i en tom penthousleilighet og aner ikke hvor jeg er!". Jeg nøler litt, "Hva vil tante tro om dette?", men trykker "del". Klokka pusher 1200.

Etter å ha duppet av litt våkner jeg igjen, klokka er 0200ish. Jeg tar på meg skoene og jakka og bestemmer meg for å prøve å finne veien hjem. I det jeg vandrer over plenen i en tilfeldig rettning ser jeg det første levende mennesket denne morgenen (da har jeg ikke regnet polakken som menneske). Han kommer mot meg iført dress. "Hey, Anders!" roper han. Jeg får en nagende følelse av at jeg har gjort noe galt. "Where are you going? I brought lunch!" Han kommer nærmere og jeg kjenner igjen ansiktet. Det er advokaten fra forrige kveld. Advokaten er en venn av "flat maten" min og han hadde kommet over sammen med noen Studentersamfundet-folk for noen pints. Jeg var litt usikker på hvordan vi hadde blitt kjent, eller om vi hadde blitt kjent i det hele tatt.

Flashbacks:
Advokaten: "Collin Farrel, he's a drunkard and a bastard!"
Advokaten: "...and he's irish!"
Jeg: "Wasn't that what you just said?"
Advokaten: "You cunt!"

Noen bruddstykker fra gårsdagen kommer til meg. Vi hadde tydeligvis dratt ut på byen. Jeg minnes også advokaten komme tilbake til bordet med to brett fulle av svarte drinker.

A: "Where were you going!!?"
A: "I told you we would have lunch!"
Meg: "Oh yes, of course!" *kremt*

Over varme sweet and soure kyllingbaguetter og en bedre purresuppe forteller han meg at vi mistet gjengen en gang i tretiden. Da klubben stengte hadde han dratt meg med til en døgnåpen restaurant, hvorpå han hadde betilt to full irish for å få meg edru igjen. Etter at jeg uten forvarsel hadde tatt black puddingen hans med hendene og lagt den å min egen talerken, innså han at dette var meningsløst. Han bestilte derfor to flasker rødvin. Slik, på uteserveringa, hadde soloppgangen funnet oss et par timer senere. På dette tidspunktet skjønte vi tydeligvis at det var på tide å skygge banen før arbeidsfolket inntok gatene og så hva vi hadde drevet på med i løpet av natta. Vi hoppet inn i en drosje, men ingen av oss var helt sikre på adressene dit vi bodde. Advokaten oppga i forvirrelsen adressen til sin gamle bolig, en god halvtime unna hans nåværende penthouse. Etter at taxien hadde kjørt innså Advokaten at vi hadde havnet på feil sted. Vi fant ingen taxier og begynte derfor å gå i rettning hans leilighet. Hva som nå utspilte seg her er litt usikkert, men ting kan tyde på at jeg hadde kalt ham "ubrukelig ire", hvorpå han hadde protestert kraftig. Utenfor leiligheten hadde diskusjonen brutt ut igjen. Han hadde dyttet meg. Jeg tok dette tilsynelatende sindig, men det var bare et snedig skalkeskjul. Idet vi passerte en busk hadde jeg kastet ham oppi den, og nektet å la ham slippe ut før han hadde sagt unnskyld. Til slutt måtte Advokaten innse nederlag og innrømme at det var galt å dytte meg og at han hadde vært ubrukelig. Vi låste oss inn, og jeg kolapset på sofaen. Advokaten sov i en time og dro rett på jobb etterpå (!).

Så lite som jeg husket kunne jeg ikke gjøre annet enn å beklage at jeg hadde trakassert ham i en busk. Han sa at det var hans skyld og at han pleide å sloss med kamerater på fylla. Vi skiltes venner og vel forlikte.

Og slik gikk det altså til første gang jeg møtte Advokaten...

Meanwhile...

2010-10-07T00:06:00.007+02:00

Ok, Pål F har overtalt meg til å skrive noen gonzoanekdoter fra Dublin. Jeg skal se om jeg får ånden over meg og skrevet noen, men inntil videre får dere nøye dere med noen søte giffer som motvekt til alle de seriøse tallene til Titland:

OMG haha

2010-10-07T00:06:00.005+02:00

Partilederen for republikanerene, Michael Steele, vet faktisk ikke hva minstelønnen er. (den er $7.25)

Informationisbeautiful.net

2010-10-06T14:11:00.007+02:00

Denne siden er gull. Sjekk den ut.

Laissez-faire

2010-10-05T15:11:00.001+02:00

Thatcher cumplication

2010-10-05T01:34:00.006+02:00

A world without nuclear weapons would be less stable and more dangerous for all of us.

Economist

2010-10-05T01:17:00.002+02:00

Shut up and dance

2010-10-04T21:54:00.009+02:00

A Titland

2010-10-04T21:46:00.003+02:00

Fra nå av vil denne bloggen kanskje våkne litt til liv igjen. Ikke like mye som en skriveblogg, men som en kitch lolcatz-inspirert blægg! For å holde trøkket oppe har jeg invitert den sosiale outcasten Titland.

HC (Health Care)

2009-11-12T21:20:00.001+01:00

This is a transcript of the 1971 conversation between President Richard Nixon and John D. Ehrlichman that led to the HMO act of 1973:

John D. Ehrlichman: “On the … on the health business …”
President Nixon: “Yeah.”
Ehrlichman: “… we have now narrowed down the vice president’s problems on this thing to one issue and that is whether we should include these health maintenance organizations like Edgar Kaiser’s Permanente thing. The vice president just cannot see it. We tried 15 ways from Friday to explain it to him and then help him to understand it. He finally says, ‘Well, I don’t think they’ll work, but if the President thinks it’s a good idea, I’ll support him a hundred percent.’”
President Nixon: “Well, what’s … what’s the judgment?”
Ehrlichman: “Well, everybody else’s judgment very strongly is that we go with it.”
President Nixon: “All right.”
Ehrlichman: “And, uh, uh, he’s the one holdout that we have in the whole office.”
President Nixon: “Say that I … I … I’d tell him I have doubts about it, but I think that it’s, uh, now let me ask you, now you give me your judgment. You know I’m not too keen on any of these damn medical programs.”
Ehrlichman: “This, uh, let me, let me tell you how I am …”
President Nixon: [Unclear.]
Ehrlichman: “This … this is a …”
President Nixon: “I don’t [unclear] …”
Ehrlichman: “… private enterprise one.”
President Nixon: “Well, that appeals to me.”
Ehrlichman: “Edgar Kaiser is running his Permanente deal for profit. And the reason that he can … the reason he can do it … I had Edgar Kaiser come in … talk to me about this and I went into it in some depth. All the incentives are toward less medical care, because …”
President Nixon: [Unclear.]
Ehrlichman: “… the less care they give them, the more money they make.”
President Nixon: “Fine.” [Unclear.]
Ehrlichman: [Unclear] “… and the incentives run the right way.”
President Nixon: “Not bad.”

Pussy

2009-09-10T14:40:00.006+02:00

Havfruer

2008-02-07T09:54:00.001+01:00

(Bildet: ... )

Sorry

2008-01-10T18:41:00.000+01:00

Denne bloggen åpner ikke igjen før jeg stikker til Søramerika på ny, dvs. om litt over et år.

Føkk you, so long bitches!

2007-12-11T17:48:00.000+01:00

moar Anders Hs lolcat

Cupido

2007-11-02T16:16:00.000+01:00

(Bildet: Oil on canvas. Caravaggio shows Cupid prevailing over all human endeavors: war, music, science, government.)

Denne nettsiden har en imponerende samling klassisk kunst. Nyttig når man får disse slengt i trynet som referanser her og der. Med unskyldning for å virke pretensiøs lurer jeg på om noen har noen bedre sider enn Wikipedia.org for å lese om malerier? Akkurat nå har jeg en føkka fascinasjon for Caravaggio, den barokke italienern som brukte fritiden sin på å oppsøke vannhull sammen med sin sverdbærer og lage bråk. Når han var i det konstruktive hjørnet malte han historiske henrettelser (inkludert sin egen, vinklet som et selvportrett der han er Goliat og bøddelen David). Jeg ante ikke at disse gamle barokkerne var så nydelig eksentriske!

Werner

2007-10-31T19:41:00.000+01:00

Fra db.no:

Jan Werner følte livsstilen hindret ham i å bli akseptert i kirken.

PÅL NORDSETH

Onsdag 31.10.2007, 09:19, oppdatert 11:20

(Dagbladet.no): Det var komplisert for Jan Werner Danielsen å være kristen og tiltrukket av menn, går det fram i faren Thor-Egil Danielsens biografi om sangeren som døde 30 år gammel i september i fjor.

Jan Werner ba ofte, snakket med Gud før konsertene og hadde «en sterk tro på noe som var større enn ham selv». Han ønsket å bli med i en kristen menighet, men følte at den seksuelle legningen og livsstilen var et hinder.

Kjærestene hans var både gutter og jenter, og noen ganger hadde han flere kjærester samtidig. Skillet mellom ansatte, venner og kjærester ble utvisket, og vanskelige forhold, trekantdramaer og intriger ble ofte konsekvensene.

Preget livet
Ifølge Thor-Egil Danielsen preget den uavklarte seksuelle legningen livet til sønnen. De stadig omskiftelige parforholdene førte blant annet til at sangeren, som egentlig drømte om familie, barn og et fast hjem, bodde ni forskjellige steder på 12 år. Han oppsøkte homosteder, men ville ikke bli gammel sammen med en mann.

Det sto i strid til idealet om å etablere en barnefamilie.

Kirkepolitisk talsmann i Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) og studentprest på BI, Nils Gøran Riedl, bekrefter at det fortsatt er mange homofile som møter fordommer i kristne miljøer.

- Debatten som har vært i Den norske kirke har gjort at det er mindre behov for egne samlingssteder for homofile kristne. De finner seg i stadig større grad til rette i sine lokale menigheter. Men i mange frikirker, katolske menigheter og konservative kristne organisasjoner er det problematisk å leve åpent.

- Noen steder møter man en forkynnelse som er destruktiv og svært negativt fokusert i forhold til homoseksualitet. Istedet for å se på det som en ressurs i livet, fremstilles det som et etisk problem, en sykdom og direkte synd, sier han.

Jan Werner var bodde en periode sammen sin faste korsanger Maria Merethe Trøan, og fikk «et slags kjæresteforhold» til manageren Febe Rognstad.

I tillegg hadde han guttekjærester, som elektrikeren Oddvar som han hadde et av- og på- forhold til i 2002-2004 før begge fikk seg jentekjærester, og Steinar, som han traff i 2005 og flyttet sammen med.

Gikk galt
«Alle rundt Werner opplevde dette som at han nå hadde akseptert sin legning og truffet den rette. Men også denne gangen skulle det gå galt. Det var nok mest fordi det fantes for mange venner og venninner i Werners privatliv.

De la beslag på ham på en måte som han ikke kunne takle. Han greide aldri å skjære gjennom og sette grenser mellom vennskap, kjærlighet, jobb og følelser», skriver Thor-Egil Danielsen.

Sin siste nyttårsaften endte Jan Werner med å flykte fra festen han arrangerte, fordi det endte med «bataljer» da alkohol ble tilsatt den konfliktpotente blandingen av venner, kjærester og tidligere kjærester.

Fant alkohol på vannflaskene
De kompliserte forholdene oppgis i biografien å være en hovedårsak til at Jan Werner opplevde stadig sterkere angstanfall, som han tød til alkohol for å døyve.

Drikkingen gikk ut over evnen til å gå på scenen, og avlysninger ga sangeren et frynsete rykte hos konsertarrangørene og bidro til de økonomiske problemene som tynget Jan Werner store deler av hans profesjonelle karriere.

I 2006 var økonomien elendig etter flere år med uventet restskatt, dårlige resultater i produksjonsselskapet Eriksen Werner, og en dyr livsstil der dyre middager var de eneste gangene sangstjernen viste seg ute blant folk.

I den samme perioden fant ofte apparatet rundt ham alkohol på vannflaskene han hadde med seg. Likevel så ikke familien på ham så mye som alkoholiker, som en person som slet med angst og brukte alkohol som medisin.

Dagen etter han døde, hadde Jan Werner avtalt å møte en gutt fra Rogaland som hadde truffet på nettet og blitt tiltrukket av. I 14.30-tiden den 29. september låste imidlertid manager Febe seg inn i leiligheten og fant ham død. Obduksjonen viste høy morfinkonsentrasjon, men ga ikke opplysninger som tilsa at det var en selvpåført årsak til at hjertet stoppet. Det var heller ikke alkohol i blodet.

Jan W slik vi alle kjente han...
R.I.P

2007-10-21T10:33:00.000+02:00

"Engelske fans klarte ikke å holde tårene tilbake etter finaletapet"

Jeg stoler blindt på staten

2007-10-02T18:00:00.000+02:00

Janne Haaland Matlary skriver i lørdagens Aftenposten (29 sept) at nordmenn «Stoler blindt på staten». Videre problematiserer hun dette ved forskjellige vinklinger som f.eks. at det er et svakhetstegn, mangel på pluralisme og usunt for demokratiet. Innlegget føyer seg inn i rekken av skriverier over dette, liberalistenes yndlingstema. La meg få snu problemstillingen hennes litt på hodet; hvorfor er det galt at staten har stor tillit? Selvsagt ville det vært alle liberalisters drøm om staten hadde vært skydd som pesten, slik «folk fra tidligere kommunistiske land» gjør. Men akk, slik er ikke virkeligheten.
Personlig vil jeg påstå at det er et gode at staten nyter stor tillit. Nylig har vi fått danske rapporter som bekrefter hvor mye sosial kapital har å si for den skandinaviske modellens suksess. Her blir det spesielt trukket frem at tillit til hverandre og staten er nøkkelfaktorer. Videre tror jeg ikke statens store tillit er et resultat av årtider med propaganda har lullet oss inn i en sløv, dyp, ukritisk statssøvn. Mange av oss har tydeligvis erfart at staten har hjulpet oss og at vi får igjen resultater for skattepengene vi putter inn. Derfor har jeg lyst til å spørre Matlary; hva slags motmakt vil hun ha til staten? Sterke, privateide bedrifter som har så stor innflytelse at de kan trosse staten? Organisasjonen «Folket mot staten» som kan spenne bein for staten når den gjør noe organisasjonen ikke er enig i? Det er mulig jeg ror på dybt vann her, men jeg mener fortsatt bestemt at statsviter Matlary burde begrunne litt mer konkret hva hun ønsker seg. Hun trekker frem demokratiet som permanent uenighet, og prøver å sette dette i konflikt med at staten har høy tillit. Men staten er ingen entydig makt, den er underlagt folkevalget. Og hvis Matlary mener demokratiet i Norge er vaklende, mener hun da at vi finner bedre modeller andre steder?
Det er også endel av Matlarys underpunkter jeg ikke helt tar meningen med. Satsfinansierte samlivskurs mener Matlary tilsynelatende er et sykdomstegn. «Kan ikke folk lenger klare de mest private av alle private oppgaver?». Nei, tenk, det klarer vi faktisk ikke! Det finnes heller ikke noen gylden samlivstid der folk klarte dette automatisk, slik Matlarys «lenger» impliserer. At staten går inn og finansierer dette er selvsagt diskutabelt, men kan knapt kalles et sykdomstegn. Foreldres ansvar for barnets skolegang er dog kanskje det grimmeste eksempelet. Stort sett når barn blir dratt ut av skolen, i land som tillater dette er det for å gi disse ungene en ganske radikal utdannelse, uten særlige kritiske innslag fra omverdenen. Selv i USA er det faktisk ingen «selvsagthet» at foreldre skal få utdanne barna sine selv, på grunn av de drastiske utslagene dette får for barnas virkelighetsoppfattelse. Man burde åpenbart diskutere det allmenne pensum i skolene, men trekke barn ut derfra er ikke noe foreldre skal ha udiskutabel rett til.
Det jeg egentlig leter etter i Matlarys tekst, er den konsise begrunnelsen for at den skandinaviske tilliten til staten er et tegn på at noe er galt, uten å først definere tillit til staten som noe galt i seg selv. Er det virkelig en utbredt frykt for å kritiere staten i Norge? Dessuten synes jeg bildet av gode, gamle bestefar stat vandrende rundt i vår alles blomsterhage, er et ganske koselig bilde.

Anders does Matlary

2007-09-30T17:43:00.000+02:00

Ok, folk som kjenner meg vet at jeg alltid blir en smule provosert av Haaland Matlary sine droodlinger i Aftenposten. Endelig har jeg fått somla meg til å skrive et svar på et av hennes innlegg. Kryss fingra for at Aamås finner det verdig.

Her er råstoffet. Trykker motsvaret når Aftenposten gir meg grønt lys.

Sveinung

2007-09-20T22:29:00.000+02:00

Nu er jeg skribent i Ombul, linjeforeninga Omegas egen bulletin, og vil prøve å få posta noen av tekstene jeg leverer inn. Her er noen som jeg tror blir debutten min. Dette er beskrivelsen av Jon Sveinung, felles skribent, i neste nummer av Ombul. Feedback ønskes!
(Sorry, bøffa konteinerintroen din Jay ;)

Jon Sveinung H*** f. 1982

Det er vanskelig å si noe sikkert om hvor Jon egentlig stammer fra. DNAprofiler tilsier at han er en litt utradisjonell blanding av polsk bondeett og dansk adel, med et hint av Burmeser. Det vi vet er at han ble funnet alene i en kontainer med dansk bogskinke, smuglet inn fra Gedansk en gang på tidlig 80-tallet. Etter noen forgjeves forsøk på å finne opphavet, satte politiet den forfjamsede lille pjokken i et lite barnehjem på Tysse, like utenfor Bergen. Her vokste han opp med kallenavnet «Zloty», sansynligvis fordi dette var det han forlanget for å vise «fanten» sin. For som han alltid poengterte; «Det er ikkje lett å slutta når fantestaven er varm i handa!», på en litt brokete Bregenser med et tydelig lavpolsk preg.
Da Jon ble gammel nok startet han ved Montesorryskolen i Hammerfest. Her ble han sterkt preget av både den nordnorske naturen og Montesorryskolens filosofi. Senere i livet har Jon alltid vært snar med å hente frem små, underfundige Montesorry-bemerkninger. «Det hæsten ikke skjønne, nyt kjærringa godt av!» og «Når griskuken ligg dauslengt i vassen, da får bonden hug på å kjela med fantestaven!» er klassiske eksempler. Jon prøvde seg også som sekkepipeblåser, men fikk klar beskjed av mentoren sin, Kalle i djupskogen, at dette ikke var fremtiden hans. Utenom musikken hadde Sveinung et godt øye for litteratur, og Hamsund ble et naturlig forbilde med sine lyriske naturbilder og suspekte ideologi.
Etter fullført videregående satte Jon kursen for Trondheim, og det er her vi kan endelig begynne å finne håndfaste fakta om personligheten Sveinung! Første gang jeg møtte Jon ravet han full gatelangs i Elgsetergate mens han sitterte høyt og aggressivt fra «Pan». På et noe snøvlete Tromsøbergensk ropte han; «Vaaren var vel også kommet til mig og mitt Blod banket til sine Tider likesom av Fottrinn, for Faen! I Har ingen Peiling, eders Engelskmenn er Fascister!», mens sikkel sprutet over ansiktet mitt. «Nordlandssommerens evige dag skal I faenmeg TA EDER I AKT!», og med et halvkvalt «hyyyyl» svimte av i en haug med tomflasker.
Etter å ha dratt Jon klynkende inn i leiligheten til en kompis bekjente han gråtkvalt at han «nu het «Den Gaadefulde» og at han var blitt poet. Dette var starten på et tett og vartm vennskap mellom Sveinung og undertegnede. De faderlige følelsene blusset opp i meg og jeg tok ham til meg som min egen sønn og beste kamerat. Jeg lot ham bo på gangen i kollektivet mitt, og jeg viste ham Eulers og Euclids gleder. Titt og ofte kunne man se han sitte bøyd over tykke bøker i oppgangen fordypet i diophantiske ligninger mens han mumlet usammenhengende sitater fra lenge glemte Hamsundverker.
Etter en vår med intens fordypning, følte jeg at Jon var klar for universitetet, og det er slik dere har møtt denne hjertevarme skapfeasciten! Han kan kanskje virke noe brautende og framfynt, men om dere behandler ham med medynk og tålmodighet, vil du oppleve en personlighet du sent vil glemme! Uten å nøle kan han sammenligne deg med Victoria, Inger eller en annen Hamsundsk skikkelse, mens han gir beinet ditt en helhjertet klem. Bare husk, Jon har ikke hatt en lett oppvekst. Konsekvensen av dette har vært et sett noe tynnslitte nerver og utseendemessige komplekser, derfor oppfordrer jeg alle til å behandle Jon med stor respekt, medynk og varsomhet. På forhånd takk!

Signert Anders H

VHS

2007-09-19T00:18:00.001+02:00

(Bildet: by Lars Henrik)

TIL HELVETE MED SOSIALISME!

2007-09-17T22:47:00.000+02:00

Jeg har nu lest Austens "Stolthet og Fordommer" for andre gang, samt sett filmen.

Sistnevnte sender jeg på båten sammen med menneskerettigheter og proletariatet og punk og alt som er skittent! Fra denne stund av og inn i fremtiden skal jeg bli hemningsløst borgerlig. Jeg skal stemme Høyre. Nei, til helvete med høyre, jeg skal stifte "Det kongelige Adelsparti" og bli greve. Jeg skal eie store hus med jaktmarker til. I sesongene skal jeg gå på jakt og konversere med overklassen.

(Bildet: *sukk* Alt var mye bedre den gang...)

Femininsmen er min store smerte i sinnet. Den skal forbys og erstattes med kostskole. Åhhh, jeg har knyttet uløselige, utrettelige bånd med min reaksjonære, bedre halvdel. I stedet for rødstrømpetøyter skal kvinner lære poesi og broderi og lese dannede bøker om perfekt kjærlighet. De skal snakke pent, og neie ofte. Stilen skal være ultrabarokk, hagene skal være dandy og overlesset og mørke farger og fontener og svaner og pyntede proletarer som pynter og steller. Selv skal jeg skifte navn til Lord Darcy.
(Bildet: Engler er barokke)

I regjering skal det sitte en "Ballminister" som skal lage storslåtte ball for oljepengene. Her skal man danse og le, samt bruke parykk. Familielegen din skriver ut dyr, fin cognac mot forkjølelse og røker opium på fritiden. På det militære akademi undervises det i primitiv kalkulus og tallteori, om modulus og Diofantiske ligninger.

Det skal også sies at jeg har drukket litt lettøl.

Til helvete med sosialisme og brorskap, jeg vil ha ett slott!

Miggs

2007-09-08T15:08:00.001+02:00

Hehe, det tok meg noen minutter før jeg kunne se klart gjennom bakfylla og skjønne poenget.

Ragde

2007-08-31T13:16:00.000+02:00

Mitt innlegg i Dagbladet i Ragdedebatten. Christine Krøeg har uhørt publisert poengene mine før meg, så dette blir neppe trykket. Men det er i det minste sendt inn.

Etter å ha fulgt Ragde-Skjerdingstaddebatten de siste dagene sitter jeg igjen med en lett irriterende, uforløst følelse. Skjerdingstads kronikk var krass, men ikke urettferdig eller ubegrunnet. Responsen som kom var ikke uventet, men dog veldig lite tilfredstillende. Renberg kommer med et innlegg der han, mer enn de faktiske forhold i Skjerdingstads kronikk, tar for seg kulturelitens/keiserens nye klær, på relativt vagt grunnlag. Så slår Dagbladet stort opp med «homsene slår ring rundt Ragde», som om Skjerdingstad hadde kommet med nedlatende påstander om homofile.
Anne Holt topper etter dette debattkaka med «Don Skjerdingstads kamp», et provoserende stykke billig retorikk. Hun starter kommentaren sin med «Man kan selvsagt gjøre litteraturviter Kjell Skjerdingstad den ære å ta ham alvorlig...», allerede her skyter hun seg selv i foten. Ved faktisk å skrive et innlegg om dette temaet («sånt tar tid!», sitat Anne Holt) viser hun at dette er noe som faktisk er viktig for henne også. Videre konkluderer hun bråkjekt at Skjerdingstad ikke kan ha et liv. Personlig mener Holt kanskje at litteratur ikke er så viktig at man må skrive om det i avisene? Hva hun enn måtte mene om dette er dog ikke like viktig som hvordan hun legger opp grunntonen i debatten. Hun pusher elegant all saklig argmentasjon til side, flytter siktet frekt bort fra den faktiske saken og går rett på mannen. Personlig kunne jeg faktisk ikke brydd meg mindre enn om Skjerdingstad har et liv eller ikke. Hva jeg bryr meg om er den saklige argumentasjonen han kommer med i Dagbladet. Om han holder foredrag om Ragde på siden, er det bare positivt i så måte.
Hva Renberg angår, er det ganske flott å vite at han har lest Balzac, Joyce og alt annet som er fint, borgerlig, snobbete og what not. Men hva mener han egentlig om Ragdes bok selv? Det eneste vi får vite er at han har lest alle de kule og ukule bøkene, men mener det er nødvendig med et akademia som også leser folkelig. Som om dette ikke finnes fra før av. Det jeg etterlyser er et svar som går på sak fra den «folkelige» siden i debatten, kanskje helst formulert av Ragde selv. Hva slags visjoner har hun med bokserien sin selv, utover å selge mange bøker?
Tilbake til Holte, lett karikert fortsetter hun med å definere noe som er verdt å bruke tid på; «Hvis du skal bruke tid på å arbeide mot noe, må det være VIKTIG. Det må være farlig». Jeg kan ikke helt se hvordan Holtes rolle som mor faller inn under denne definisjonen, om hun da ikke har Hulken til sønn. Dermed står dette som et litt festlig utsagn i seg selv, og kan dermed avslutte mitt lille utbrudd som et eksempel på et velplassert lyskespark. Uansett hvem det måtte bli tildelt til slutt...

Barbarisk og umenneskelig!

2007-07-10T18:16:00.000+02:00

Knut på defensiven

2007-06-21T16:32:00.000+02:00

Starten på Knut forsvar?

Festskålen består!

Jeg finner det dypt tragisk at mitt innlegg her i avisen har falt tungt for enkelte personers sinn. Man kan bare beklage, men mine ord kan dog ikke trekkes tilbake! Den edle og ydmyke herre, herr Johansen, skriver i sin kommentar til undertegnede at han føler byens sykehust er på det grueligste vanskjøttet. Dette, mener Johansen, ligger grunnet i kommunens skammelig ekstravagante regnskaper, stemt frem av sosialister, angivelig deriblant megselv. min besvarelse skjer i nisseluens behagelige mørke, og med det befriende fraværet av visshet om "systemets klamme klo".
Hva angår prisen på de blomster der dyrkes i vår bys lille kjærlighetshage, er det mulig noen definerer disse i den usjarmerende kategori; luksus. Personlig ville dette ikke falle meg inn i mine mest fordrukne stunder, da estetikk er grunnleggende viktig for helsen. Men ser vi på hva byens blomster har kostet kommunen velger jeg å plukke et tall fra den luft som ligger rundt meg. For om lag 40 000 kroner vil jeg sette vedd på at du kan få kjøpt alle byens utplantede, kommunale blomster. Videre vil jeg se på hvor mange pasienter som ville fått ny sengeplass for dette beløp årlig. Legger man velviljen til; i høyden èn. Her kniper du dog hardt om din pung, Fremskrittsfut, for penger til sykehus har du ikke å unne noen! Skatter har du for lengst dømt dit pepperen vokser! Hvilke mengder syke og bedervede sjeler vi ville fått av å fjerne livets symboler fra parken, er også uvisst!
Det er viden kjent at blomster setter mennesket i kontakt med den naturlige skjønnhet, slik Iris knytter sammen mennesker og guder i den gamle verdens riker. Der blomsten spirer, flyter varmen varmende fra hvirvlende vinder, og bienes brumling beroliger barmhjertig sjelens sedvanlige smerter. Ville og betagende, noen endog giftige, men alle akk så nydelig yndige i sin fysiske fremtoning! Khloris, de greske helters blomegud, fødte Nestor den store i en blomsterengs skjød og i blomstenes evige navn. Grekerne skjønte nemlig blomsten og vårens uvurderlige verdi, og dens potente helende makt. Det er synd du ikke vil dele vår festskål i parken, herr Johansen, for den er storslått og lykkelig, men slett ikke ødslende!

Counter Attack

2007-06-16T20:50:00.000+02:00

En festskål – til hvilken pris?

Knut Andersen tar til orde for en grunnleggende ukritisk hyllest av byens kommunale forvaltning i sitt innlegg her i avisen, ”En rettmessig festskål! (sic!)” den 14. juni. Etter å ha blitt eksponert for dette ordkløyveriet er det vanskelig å si om man bør gråte, eller kanskje heller le. Hårreisende er det okke som.

Hvor skal en begynne? Andersen tar på seg skribenthatten, eller rettere sagt nisselua, trekker den godt ned i øynene, og legger i malende ordlag ut om den saftige smaken av de overmodne fruktene som er vår velferdsstat. For ingen kan vel være uenig at det er velsignelse å kunne tylle i seg rødvin i naturskjønne omgivelser i den folkekjære Søndre Park, gjerne med en pretensiøs og vanskelig tilgjengelig diktsamling på lomma. Dette er livet for en enkel kunstnersjel. Men hvor lenge var Adam i Paradiset?

For det er betegnende for Andersens type at man er 100 % ute av stand til å anerkjenne de grunnleggende, undertrykkende mekanismer som ligger under og trykker sin klamme klo rundt systemet som muliggjør en slik luksus. Sagt på godt norsk; Hva betaler kjerringa for grauten? Gode borgere og ærlige mennesker (meg selv inkludert) er de uskyldige ofre for landeveisrøveriet som sosialistene ynder å kalle skatt. Hvor er den personlige valgfrihetene i dette? Jeg har aldri gitt mitt samtykke til denne ødslingen med Ola Nordmanns hardt opptjente midler. Kanskje burde Andersen ha tatt seg en pilegrimsferd og valfartet to kvartaler opp gata fra sin sommerlige idyll i parken. Det ville nok garantert fått de vinglade voktere av høykulturen til å sette sin festskål i vrangstrupen. For på byens sykehus er det ingen kjære mor og slettes ingen dans på offentlig betalte roser!

Samfunnets svakeste og mest utsatte grupper går for lut og kaldt vann og sover på korridorer, i den såkalte velferdstatens flaggskip, det offentlige sykehus. Men parken derimot, den skal få ubegrensede midler. Kort sagt: Høl i huet. 40 år med arbeiderparti-hegemoni er nok, forandringer må komme, og det litt brennfort.

Noe å tenke på i forkant av det kommende valget…?

Ivar Johansen, Lillehammer

Sitat Jørgen B & crew, Pål & PP Bang

Great Success!

2007-06-16T12:19:00.000+02:00

Noen vil kanskje huske løfte om å publisere en liten hyllest til parkens mestere? Vel, den er nu publisert (dog i skamfert språkdrakt) og en oppfølger er på vei! Pene utgaver av GD per Torsdag 14 juni 2007 er nu en anelse mer verdifulle!

Kalenderen

2007-06-10T19:33:00.000+02:00

UPDATE: flere bilder!

Her har vi noen av de omstridte bildene fra kelenderen til Caroline. Flere kommer når Knut får skjerpa seg og brent en CD.

(Bildet: Skule demonstrerer skogens gleder)

(Bildet: ...)

(Bildet: Meg inspirert av Anders Zorn)

(Bildet: Også inspirert av Zorn. Fra venstre; Skule, Anders og Iver)

(Bildet: ...)

(Bildet: De hedenske gudene vender tilbake, Livets Senter er ikke like kristelig som det en gang var...)

(Bildet: Pan; skogens og den forbudte elskovs gud)

(Bildet: Knut fersket i romantisk øyeblikk)

(Bildet: Anders H i kjent positur)

(Bildet: ...)

Bloody Che

2007-06-03T14:12:00.000+02:00

Today I browsed trough my usual newspaper, Aftenposten, and found this interesting book promotion. I can only regret that these texts will not be in english. Take a look at the comments and you can see "Ole" as the only person debating, debating by copy/pasting an article from the Independent.

Ole:
"Kort sagt et monster

http://www.independent.org/newsroom/article.asp?id=1535"

An impressive conclusion made by Ole, and replied by me:

Yes, en flott artikkel med de mest bedagelig unyanserte faktabetraktningene jeg har sett på en stund. Jeg har alltid respektert artikler som konsekvent siterer deler av setninger, uten en eneste referansen til hvor helheten ligger. De er faktisk like interessante og troverdige som sitater bak filmcovere ("...utrolig!" -VG, "...grensesprengende på flere nivåer..." -Dagbladet osv.).

Nå skal jeg ikke si at jeg synes de revolusjonære dødsstraffene Castroregimet innførte er spesielt sjarmerende trekk ved regimet, men de er dog relativt uskyldige sett i sammenheng med verdens forøvrige historie. Tallene 400-500 henrettelser er sitert direkte fra amerikanske, kjente antikommunistiske økonomiprofesorer. De fleste historikere opererer med tall mellom 200-250. Uansett er ikke tallene så viktige i seg selv, men de demonstrerer forfatterens vilje til å hente from mer eller mindre useriøse fakta/synspunkter. Det som derimot er viktig å få frem, er hva slags folk som ble henrettet. Hvis du, Ole, føler for å stille et forsvar for batistaregimet som et lovlig og etisk regime, feel free. For enkelhets skyld antar jeg at du ikke vil gjøre dette. Selv om rettsakene mot disse batistarepresentantene vil bli sett på som mangelfulle i dagens, vestlige rettspraksis, er de faktisk grunnet i et forsøk på å dømme korrekt mann for korrekt synd (korrupsjon, drap, tortur, generelle brudd på menneskerettigheter, mafiavirksomhet osv.). Sett i lys av at dette skjedde under en omfattende og militær/politisk/sosial revolusjon mot et regime som hadde mektige støttespillere (USA og den amerikanske/Cubanske mafiaen f.eks.) kan ikke middlene sees på som overhode ekstreme når man ser til storts sett alle andre frigjøringskamper foretatt i verdens historie (Tatchers kompis Pinochet hadde f.eks. en god sum på 3000 drap uten rettsak på sin CV, uten at jeg personlig vil definere dette som en frigjøringskamp).

Så, i den grad du vil kalle Che et monster basert på dette vil vel bli en subjektiv definisjonssak. Store deler av Statene vil vel måtte defineres som monstrøse i samme definisjon, noe jeg forsåvidt kunne vært enig i. Videre synes jeg det er festlig å gi Che ansvar for avgjørelser som hadde bred folkelig støtte blant den Cubanske befolkningen (spesielt) på den tiden. Men krig/revolusjon og fredstid er dog ganske forskjellige settinger.

Artikkelens ønske om å definere Che som maktgal er også en smule provoserende. Che sa selv opp sin stilling som industriminister (i det kommunistiske parti en mektig possisjon vil jeg erbødigst tippe, dog desverre ikke vite) for å stille som militær leder i div. revousjoner i blant annet Kongo og Bolivia. Igjen er ikke dette ikke like gloriøse stillinger som de kan høres ut som. En pre-revolusjonær leder har stort sett ikke så mye makt, og kampen i fronten er alt annet enn farlig (noe hans død i Bolivia er et noe trist bevis på). Personlig har jeg ikke vanskelig for å stemple Guevaras motiver som relativt idealistiske og oppriktig velmenende. Igjen, om du vil klassifisere kommunisme eller sosialisme som alt annet enn velmenende, må jeg minne om at dette igjen blir en annen debatt.

Måtte du slippe å bli utsatt for flere nyanserte syn på diktatorer og håpløst desillusjonerte, universitetsutannede, mastergradflashende bedrevitere i fremtiden!

Comments requested!

Counts and Rulers of the Parks of Lillehammer

2007-06-02T13:05:00.000+02:00

First off; this blog is now in a post-journey state and probably has a rapidly declinging crowd of english speaking readers, Im bound to ask the question: is english necessary in this blogg? If so, please feel free to post a small request and Ill continue my blogging in english.

So, being home has not been as expected. Having to activize myself was at first an awkwad need, but Im making leaps of progress every day. This is partly why I write this post. As we all know now, Im practising the noble art of mowing lawns for the county(district?) of Lillehammer. The local paper in my town has a slightly embarrassing history of printing every little notice thats being sendt in by the respective readers (not very unlike l`enculé). I feel that this section needs some cheering up, and I will start my contribution with a small text glorifying the communal maintenance of parks in Lillehammer. This will of course not be written under my rightful and given name, but introduced with a pseudonym. If printed, this text will be followed by a very critical counter text with a note of capitalistic anti-state thinking as a base philosophy, again with a pseudonym, though different. Again, if printed, I will start an epic discussion with myself covering all the fields of important, timeless issues of humankind!

(Picture: Pride of Lillehammer, my new ride)

I need suggestions and constructing criticism from you, honored reader, and will therefor post the primary text here! (Shabby translation into english posted upon request)

"En rettmessig festskål!

Når vi nu har hatt muligheten til at nyte litteraturfestivalens behageligheter og Lillehammer bys strålende parkanlegg under solen vil jeg ærbødigst benytte anledningen til å gjøre en festskål! Anledningen er proletarisk, men dog umåtelig verdig. Jeg leste nemlig her den dag i byavisen.no en halvstor notis. Her kunne jeg se smilende mennesker fra kommunens parkansvarlige plante byens første kommunale blomster. Dette gledet meg svært og jeg gikk straks ut for å se arbeidet og de nydeligste buskvekster. Lykken sto meg ikke bi, og det grufulle regn overasket meg der på vei til parken. Jeg var en stund tvilende på om jeg skulle fortsette til mitt mål, Søndre Park, og se på blomster i slike ugjestmilde omstendigheter. Min nysgjerrighet overtalte meg, og jeg fullførte spaserturen jeg hadde fore. Der i parken kunne jeg til min store fortvilelse, men med en rørt tåre i øyekroken, se parkens arbeidere jobbe trutt i det kalde regn. Iført tunge regnfrakker og med utrettelig pågangsmot rake, klippe og pleie denne perle av en park. Der på høyden ble jeg faktisk rent bergtatt av synet og hadde en ørliten efifani. For at jeg skal kunne nyte min daglige vin på en god stol i Parkkaféen under gode omstendigheter er disse mennesker nødt til å stå slik ute i regnet en hel dag med sitt arbeide. Det er ikke enhver unt å ha slikt et korps med skjulte engler. Denne tanke har gjort meg ydmyk for de parkansatte og er i all enkelhet min grunn til en festskål.

En festskål for parkens mestere, hurra, hurra, hurra!

Ragnulf Jølle"

Mind you, this is not corrected for writing errors yet, bear with me.

(Picture: Byavisen.no, during the Litterature festival, had two important quotes on the cover; "This is a club for everyone who loves LiK" and "This was real rock and roll". It is of course the local papers job to print local peoples opinion, but when you have the litterary elite of Norway IN Lillehammer, you might reconsider for a small week...)

(Picture: This picture is not posted to provoce the more conservative crowd of my readers, it will howerer, not come with any explanations)

"If you ever need selfvalidation, just meet me in the alley by the railwaystation"

2007-05-28T01:37:00.001+02:00

Some films from Morrisseys 2006 Roskilde performance.
Good times...

Panic

Irish Blood English Heart

Girlfriend In A Coma

You Have Killed Me

(Picture: Everyones favourite freakshow, the Mozzer)

This Charming Man

"Punctured bicycle
On a hillside desolate
Will nature make a man of me yet ?
When in this charming car
This charming man

Why pamper life's complexities
When the leather runs smooth
On the passenger seat ?

I would go out tonight
But i haven't got a stitch to wear
This man said "it's gruesome
That someone so handsome should care"

A jumped-up pantry boy
Who never knew his place
He said "return the rings"
He knows so much about these things
He knows so much about these things

I would go out tonight
But i haven't got a stitch to wear
This man said "it's gruesome
That someone so handsome should care"
Oh, la-la, la-la, la-la, this charming man ...
Oh, da-da, da-da, da-da, this charming man ...

A jumped-up pantry boy
Who never knew his place
He said "return the ring"
He knows so much about these things
He knows so much about these things
He knows so much about these things"

Frolicking with Castro

2007-05-12T17:34:00.000+02:00

Oua oua oui oua, as we say down here. Things are coming to an end and Im coming back to Norway in a few days. Since last post, however, Ive been having a superb time. Me and my new wife (more or less), Paul, have Experienced some of Mexico and Cuba. Mexico has this far only been a transition place for Cuba. A couple of days in Playa del Carmen told us that Mexico can be more California then California.

What was way more interesting was our stay in Havana, but being as eventful as our stay was, Ill not be able to summarize everything in a bloggpost (bear with me). Havana was defiantly the most interesting city Ive been to here in South/central America. We landed in Havana Jose Martí international airport with the strong feeling that the only reason we were allowed into Cuba were our dollars. There was no shuttles in to the city, and not many tourists to be seen. Luckily for us, we met a french student named Max. His primary objective at the airport was to hook up with a nifty Israelian brunette, but since he couldnt find her me and Paul would have to do. Max` streetwise and smart spanish found us an illegal apartment (casa particular) in the middle of the old town. The legal ones are heavily taxed and very expensive (besides, as we all know, illegal always adds to the experience).

Our first sightseeing in Havana caught us aback. We lived in a part of the city soly consisting of old, colonial buildings. Everything was worn to pieces and the densely populated streets seemed sketchy as hell. This was however just the impression. Havana must be the safest capitol/big city in all of America (including the states). Being able to stroll around carelessly, even in the middle of the night, was a refreshing experience.

The buildings who were restored or less damaged were some of the most beautiful buildings Ive ever seen. The share amount of baroque, colonial constructions alone made a day of random strolling more then worthwhile. I could try to name specific locations, but this would take days of blogging. Although, walking along the Malecón and relaxing in the extremely bourgeoise gardens of Hotel National with a bottle of trashy local rum could possibly have been the best experiences we had (thanks Iver).

I might blogg a little more about Cuba later, but right now Im off to enjoy the pleasures of Isla Mujeres ("Island of ladies", and its not just a name!) here in Mexico.

Ill leave you with a couple of quotes and a handful of pictures.

Waiter 1: "Two Modelo Negra..?"
Waiter 2: "...and The Smiths"

Recognized at second visit to Yellow Sub Rock bar in Playa del Carmen.

"What guy..?
Ahh, the bloke!"

Paul D. having an epiphany.

(Picture: Belize displaying herself with erotic, though subtle, beauty)

(Picture: Lobster traps on the beach)

(Picture: Canoing upriver in the heart of Belize took us to some amazing diving spots.)

(Picture: After a day of fishing and snorkling at the reef, we grilled the catch at this little cottage on an island. The island wasn´t much bigger then what you can see on the picture.)

(Picture: The Islands only WC)

(Picture: Belize sunset, great success!)

Sorry for any spelling mistakes or the likes, but I cant be bothered reading over my notes. Looking forward to seeing good old Norway soon.

Hasta Luego,
Patria o Mouerte!

What happens in Belize stays in Belize...

2007-04-29T19:13:00.000+02:00

So, being busy and on the move no good opportunity presented itself to make separate posts about anything. Since the last blog Ive been to Tikal in Guatemala, then traveled to Caye Caulker, Belize. Right now off again to inland Belize for some jungle exploration.

(Picture: Misty sunrise with howler monkeys as background music)

Tikal is a huge ruin site close to Flores in Guatemala. Its the biggest and most excavated site in Guatemala, hence also the most popular. With a population of 125 000+ in its prime, and with an impressive military history to boast of, this made for an interesting tour. The drawback was that our guide didnt know that much about Tikals history. No matter, he was an entertaining guide, and Id been reading up in advance (good boy). We arrived at the site 0400 in the morning to catch sunrise from the highest pyramid.

(Picture: The sun revealing other pyramids not visible in the dark)

The day after Tikal we went straight to Caye Caulker, Belize (leaving behind a fucked up, but increadibly interesting country. A small caye (coral island) with some of the worlds nicest reefs. The first day we went snorkling among loads of sting rays, lobsters and sharks on the reefs. The whole trip was ended by a smooth BBQ made up by the catch of the day. Caye Caulker in itself was expensive, but good fun. Days spent lazying around on the white beaches and grilling. Met some british people who Ive followed inland to San Inglesio. Beautiful men, all of them. They love a bit of sun tan lotion... Planing to visit these guys sometime this year, maybe even fitting the Bloomsday into the visit. Because of Caye Caulkers lazy nature, the only thing I can write about the actual happenings there are some quotes:

"Its hot, its hot, Im fucking hot, its hot, Im fucking hot..."
- Local guy walking down the street talking to himself

"You are everything to me"
"What happens in Belize, stays in Belize"
- Brave, gay men making a go for Christian. Note that being gay is illegal in Belize...

"India, aint that where the Nile is?"
- Carl B, caught at intellectual peak.

The plan from now on is to enjoy San Inglesios different pleasures. After that, me and one of the british "chaps" will head for Mexico and then Cuba. My stay in Belize (and Cuba) have, fortunantly for you, shortened my stay and Ill have to return earlier. In fact, I found 17 of May a good date for my arrival in Norway. This will be a day with powerful symbolism, reinforced by the fact that the constitution was signed on this date back in good, old 1814.

Sorry for not uploading any pictures from Caye Caulker, but since my camera is broke I cant do much about this. Maybe later if I get hold of Christians pictures.

Anders H

El Mirador

2007-04-22T00:49:00.000+02:00

Yes, it is indeed true!

From now on, this blog will be written in english. This because of the regretful fact that we have people in this world who lack the ability to speak Norwegian.

(Picture: from right to left; Marcos, Christian and Anders)

I just came back from my long awaited trip to El Mirador. Because Cotopaxi was coy and bashful and hid herself in a horrible snow storm, I was very eager to go trough with this little adventure! A relatively random encounter involving rum, good chicken and a game of dice introduced me to two swiss gentlemen; Marcos and Christian. They already had a trip planned for next Monday. I asked if I could join, and it was a deal.

We arrive early Monday morning in the small pueblo Carmelita. We were still a bit drunk (Los Amigos is true enough hot, but it cant be called dry...), Marcos had a bad foot and my camera broke due to a speed bump (!?). Here we met our guides, Alexander and Ronaldo. I must say, a lovely couple indeed. Alexander was our main guide. A soft soul when it came to "senor Jesus" and nature, he also coined the expression "una chica con mucho leche" and had a steady hand when it came to cooking.
The last day of our return, Ronaldo actually rode one of the free horses in advance to buy cold beer for us on our return, something which was saluted by all the other weary wanderers. This, besides from him being a really nice guy, was topped by the fact that he managed to fish 14 carps (karpefisk) in the utterly dry and warm jungle of El Mirador.
(Picture: Marcos demonstrating old rituals of the sun, and Venus; the "star" of love...)

The journey in itself was about 130 km in total, if you dont include the guided tour round El Mirador. What can I say? Six days with constant heat, wild animals and no shower. At night we camped at different ruin spots, so the evenings were spent on top of some pyramid resting our sore feet, talking shit and sipping some whiskey during a sunset or a clear sky filled with stars. It could have been homo erotic, but we all smelled like ancient sanitarian facilities so that was a no-go.
(Picture: Sunset from Tintal)

We slept straight on the ground (my back still has traumas from certain rocks...) with a cotton sheet and a mosquito net (we were well equipped, but for some reason we didnt bring anything to sleep on).

When we arrived at El Mirador it was hard to imagine how it had been here when the Mayas were around. The area which we had walked in was filled with uncovered ruins from different long forgotten towns. The two biggest were El Mirador and Nakbe, with respectively 250 and 125 thousand inhabitants in their prime. These cities were located not much more then three hours from each other, and the surrounding area must have been covered with farmland as far as the eye could see.

While camping and exploring El Mirador, Ronaldo went out fishing in a small mud pound some hundred meters from the camp. He came back with the 14 infamous carps. These were gutted and put straight in a "fish soup". It was an interesting meal, although the carps undeniably tasted of mud.
(Picture: Ronaldo proudly showing me his catch)

(Picture: Alex worked his magic on the fish)

The guided tours in the jungle/city of El Mirador were fascinating. Endless walls overgrown by jungle, and temples wherever you went. The whole experience were topped when the guide told about the thousands of tombs still uncovered beneath our feet. Saw some of the human sacrificial alters and the warrior temple as well. This temple had a strangely comical feel because of a cocky carving on the front portraying a jaguars paw clutching the symbol of Tikal (the most well known of the mayan ruins in Guatemala. More or less uncovered and overcrowded with tourists. Tikal was the center of the most powerful (military wise) Mayan civilization). This was from pre classic period, when El Mirador was the "owner"/"ruler" of the lesser Tikal. Later on, in a showdown between "Señor Serpiento" (El Mirador) and "Lord Chocolate" (Tikal), El Mirador was humiliated when they lost against the smaller Tikal army. The number of alters/prisons made for human sacrefices might suggest that this was a costly loss to the "Miradorians"...

Anyway, what was more cheerful then war and sacrefice, was our success in corruption. Just before our departure from El Mirador, Marco went up to the local guard and gave him a bottle of relatively good rum. To this he replied only; "Vamos a mirar el tunel". El tunel was the cellar of the warrior temple, and wasnt fully excavated. Therefor the archaeologists had locked it up.

(Picture: You can get anywhere with a collgate smile and a bottle of rum)

This was maybe even more fascinating, climbing among spiders and scorpions in small tunnels. Watching statues and "paintings" made by the Mayans.

After this we returned home trough Nakbe, the oldest of the two towns and the origin of El Mirador. Maybe not as impressive, but it still was interesting to see the classic ballgame arena, with its mandatory sacrificial alter (where the winners, losers or both teams were sacrificed. Although, sometimes modesty prevailed and only the captain of the team was killed).

We returned with style, stinking like loose dogs and sweating like burger flippers.

After some reading I think I have decided to head for Belize now. Sailing among the reefs there and enjoying the creole language. After all the quotes Ive heard from this place, and with its shabby pirate history would make for a perfect stop on my travels.

Just some random quotes to show you why I like creole:

"Com awee, com awee
I not tryin to devour you
com awee, com awee
I jos tryin to deflower you..."
- Belize local Reggae

"Elekshaan!! I still living like a sparrow maan..."
- Local expressing his disgust
for democracy when asked by tourist

Conversation between backpacker and bartender:
- "Local or imported?"
- "Ill try the local"
- "Yer a brave man"

"An tell him no man can take another man wit him to heaven - you got to recognize Jesus Christ as your personal Savior, an live yer life for him. No one do it for you!"
- Friar clearing up some theology for a local

"HAVE CITIZEN PRIDE AND THROW DIRT IN DIRT BOX"
- Sign on street

To top it all, in Belize they have a lizard that can walk on water, hence they named it "Jesus Chrizt".
Yes, with a z.

More pictures might come later, but right now Im having some trouble with them.

Hasta Luego
Anders H

San Pedro

2007-04-12T19:25:00.000+02:00

I morgen forlater jeg San Pedro og tar bussen mot Flores. I flores skal jeg sosialisere, se Tikal samt gjennomfore min lille jungelfantasi; El Mirador.

Uansett, San Pedro er et skummelt sted. Ikke som i Managua der folk studerer deg noye og vurderer hva kilosprisen din er, men paa den late "San Pedro"maaten. Rommet mitt koster 2 dollar natta (med varm dusj). Maten er fantstisk utsokt og koster mellom 10 og 40 kroner for store porsjoner. Temperaturen er perfekt og utsikten nydelig. De siste dagene har jeg brukt paa aa lese boker og aa spise mat. Dette er "San Pedro"maaten, backpackere blir gjerne stuck her i maaneder av gangen. Naa har jeg heldigvis faatt med en billett vekk herfra, men kjenner allerede savnet gnage.

(Bildet: Kjekk, ung mann paa vei til San Pedro i baat)

(Bildet: "San Pedro"maaten)

(Bildet: Soramerikanere har en toff maate aa vaere "kristen" paa. F.eks. var min buss fra El Salvador tagget med "Protected by Jesus". Min egen versjon; "Jesus Christo; El camino, la verdad y la vida" (Veien, sannheten og livet))

Pacaya

2007-04-08T16:58:00.000+02:00

AYay, I gaar var jeg og Christian U paa vulkantur her i Antigua. Det uttartet seg til crazy greier! Jeg har bilder og noen filmer, men kan ikke uploade dem her saa det tar vi senere.

Vulkanturen i seg selv var vel og bra, men nedturen var det som toppet kaka! Like for vi skulle til aa gaa ned, begynner det aa striregne. Paa dette tidspunktet befant vi oss paa varme, storknede lavasteiner. Naar regnet traff lavasteinene fordampet det umiddelbart. Dette medforte en usannsynlig tett taake. Morket var over oss og det ble med ett veldig kjolig pga. hoyden og regnet. Plutselig kunne vi hore skrik i taaken. Det viser seg nemlig at en gruppe turister har begynt aa gaa alene nedover uten aa folge guiden. Siden lavasteinene hele tide forandrer og beveger paa seg er det naturlig nok en god del sprekker og hull man kan dette ned i. Det var denne aktiviteten amerikanerne naa bedrev. Stemningen ble lett panisk, siden lavasteinene kunne vaere baade varme, veldig skarpe og uforutsigbare. Det hele endte godt da vi fant en markert sti som gikk nedover mot skogen, men opplevelsen var ganske skjellsettende i seg selv.

(Bildet: Jeg og Christian tok med oss et par litersflasker med Gallo og koste oss i noen gamle kirkeruiner, paa langfredag.)

(Bildet: Dette bildet er tatt uten zoom, for taaken forgriper seg paa oss (#2))

(Bildet: ...)

Jaja, naa skal jeg snart bevege meg fra Antigua og cruise rundt i hippiebyer langs lake Atitlan.

mmmm...

Bilder kommer senere,
hasta luego.
Anders H

Guatemala at last

2007-04-05T19:11:00.000+02:00

Saa er jeg endelig kommet i god behold til Guatemala, Antigua. Byen er full av turister, men har sjarm nok til alle. De religiose seremoniene er sote og komiske, prisene er doblet pga. paasken og jeg har modt min gode venn Christian U. Jevnt over er jeg godt fornoyd. F.eks er maten og vinen bedre enn i Ecuador, noe jeg vet aa sette pris paa. I gaar kunne dessuten jeg og Christian sitte paa en bar med utsikt rett inn i spanske kirkeruiner, mens vi drakk hver vaar litersflaske med "Gallo" ("Hane", det lokale olet).

Men for aa komme til denne lille idyllen, maatte jeg gjennom en litt sketchy utflugt. Derfor var det i ettertid betryggende aa bli overgaatt av vaar alles kjaere Sigurd B. paa sketchyskalaen!

Sigurd says:
ang stedet du har endt opp på?

Sigurd says:
leste blogen, virker jævlig..

Anders says:
jeg er ikke der naa

Sigurd says:
kk

Anders says:
var bare paa gjennomreise

Anders says:
men det var jaevlig

Anders says:
jeg gikk ned gata for aa ta ut penger, noe jeg var plent nødt til pga. bussen

Sigurd says:
hehe, det eneste bildet du posta var av en boms og alkoholiker, og ellers at du er gretten på faren din.. gode vibber

Anders says:
og en gjeng folk sto paa siden av gata og fulgte meg med øynene

Anders says:
og plystrer etter meg

Anders says:
som om jeg var en blond skjøge ute paa tur

Anders says:
trodde jeg skulle miste pengene, passet og blomsten min

Sigurd says:
altså når jeg tenker tilbake på berlin så kan jeg si you and me both..

Sigurd says:
ble vekket på et toalettgulv i en av båsene, i en liten pøl av kloakkvann, med et el annet dritt på ansiktet. klokken var tolv om dagen, og vaskedama er i godt humør for at jeg er i live i det hele tatt.

Sigurd says:
husker ingenting fra de siste 6 timene..

Sigurd says:
husker bare at jeg hade snakket med en veldig veldig transe, og at en del homser hadde befølt meg pådansegulvet, og at jeg plutselig ble vilt sløv....

Sigurd says:
prikken over ien var at mens jeg gikk ut av den snuskete teknoklubben, mildt sagt bettuttet over hele situasjonen, med en klissvåt tskjorte og ukjent substans på siden av ansiktet, så komer det faen med enda en homse og skal prøve å sjekke meg opp.

Sigurd says:
jeg sier så klart plent nei, men klarer ikke å virke helt alvorlig, så angstfylt og mildt sagt jævlig som jeg føler meg

Sigurd says:
fyren følger etter meg og hopper faen meg inn i taxien min også... po

Sigurd says:
enget er jeg kan ikke tysk og taxisjåføren kan ikke engelsk, så mens jeg prøver å formidle at homsa i baksetet ikke er med i følget mitt, sier homsemannen det motsatte på tysk.... jeg har på følelsenm noe i dur av "han leker hard to get"

Sigurd says:
så der sitter jeg, på hjem fra berlins skitneste nattklubb, med vill angst for hva som har skjedd på den doen, og så fortsetter for pokker homsa fra baksetet å beføle meg på den kloakkvanngjennomtrukne tskjorta mi. jeg trekker meg så klart lengst mulig bort fra ham, som et brent barn.

Sigurd says:
til sist skal han heldigvis av - så klart etter et siste forsøk etter å dra meg med seg.

Sigurd says:
må innrømme at jeg har blitt litt homofob - har hvertfall fått en klar frykt for homser - etter berlinturen

Er det en ting som er digg her i livet, saa er det en god Sigurdhistorie!

(Bildet: Du ser det ikke paa bildet, men dette er Lillehammer Kubb Klubbs bidrad paa britisk pub i Quito. Selv om quizen dreide seg mye om England, gjorde faktisk LKK det relativt skarpt!)

(Bildet: Christian U, med nisseskjegg for aa skremme ukjente menn i natten.)

(Bildet: Med skjegget som beskyttelse, var det ingenting som hindret Christian i aa posere paa en utfordrende maate ved en kjonnsforvirret fontene.)

Hasta Patatas,
Anders H

Fucka i Managua

2007-04-02T21:57:00.000+02:00

UPDATE: for your pleasure

Aya, da har flyet fraktet meg noenlunde problemfritt til Nicaragua (Managua), og jeg er stokk i en kjip hybrid mellom krigssone og drabantby. Er litt bitter paa min far som med viten og vilje har sendt meg hit, men siden jeg ga han jobben med aa kjope billetten kan jeg ikke klage. Bussen videre gaar ikke for den 06 april, noe som gir meg fire dagers asyl i mitt eget, svindyre hotellrom. Som desperat nodlosning har jeg faatt meg to hjelpegutter her nede, Juan og Jose. Delvis fordi jeg ikke vet en dritt om byen, men ogsaa fordi Juan har blitt banket invalid med manchete paa aapen gate (ifolge hans venn). De stygge arrene og det faktum at han ikke kan bevegevenstre arm eller bein noe saerlig vekket sympati i meg. Dessuten kommer jeg til aa trenge selskap hvis jeg skal overleve disse fire dagene.

(Bildet: Siden jeg ikke var videre motivert for to netter i Managua, satt jeg oppe og speidet mot busstasjonen fra dora. Like utenfor laa en uteligger sovnde med en liten kattunge tett inntil seg. Etter en stund ble jeg en smule rort. Uten aa tenke over at jeg hadde blitz paa tok jeg dette bildet. Det ble med et da lasaronen vaaknet av lysglimtet...)

Klynk,
Anders H

Canoa 2

2007-03-27T22:11:00.000+02:00

Har ikke oppdatert paa en stund naa. Det er fordi skolen slutta osv. osv.

Har brukt tiden paa aa flytte stuff rundt og flykte til kysten pga. daarlig vaer. Destinasjonen var Canoa. Dette stedet er bare vanvittig deilig. Naar jeg faar uploada skal jeg poste litt bilder, men inntill videre faar dere noye dere med ord. Denne gangen dro vi som en behagelig trio med avslappede og behagelige mennesker. Caitlyn Fleck (her som blond gledespike til hoyre paa bildet), Hallvard (her som blond gledesgutt) og jeg. Forstnevnte er ogsaa fan av Ulysses, noe som gjorde turen en god del mer interessant for meg.

Skal oppdattere denne posten litt senere, naar jeg har bilder osv.

Konkurranse:
En av mine mer observante venner har betvilet at min sekk veide 40-50 kg paa turen til Ozogochene. Jeg kan innromme at 50 kg var en litt friskt, men 35 til 40 kg er realistisk!

argumenter for:
- Jeg hadde pakke for det meste vann og hermetikk i en 60 liters sekk. Hermetikk og vann for tre dagers gaaing.

- Kay hadde liten sekk og guttene maatte ta deler av hennes opppakning.

argumenter mot:
- Christian Uthus kan til nods gaa med en 25 kg tung sekk

- 4 hermetikkbokser veier 1 kg (ikke sant!)

- 10 liter vann veier 10 kg.

Entonces, anslaa den mest korrekte vekten og vinn heder og aere her i bloggen. Naar jeg kommer til Antigua og moter Christian face to face skal vi sjekke ut dette i praksis og anslaa en vekt! Join inn dere ogsaa!

Marcado Negro

2007-03-18T17:11:00.000+01:00

Dette er bare en liten gledespost over at jeg nu har et kamera igjen! Mitt tidligere kamera ble bortfort paa grimmeste vis av hensynslose personer! De knuste mitt hjerte og sendte meg inn i dyp depresjon. Etter aa ha traalet det svarte markedet her i Quito en uke fant jeg ut at det kanskje var til det beste aa kjope et nytt kamera. Mitt nye kamera er et velbrukt, men nystjaalet, Canon Ixus. I gaar feiret vi st. patrick, og i anledningen publiserer jeg et knippe utleverende bilder av meg selv med kort haar og ny skinnjakke.

Midtlivskrisen kommer tidligere for noen enn for andre...

(Bildet: Meg ifort stilren, gronn "wifebeater" i anledning st. patricks)

(Bildet: Meg ifort plagsom homse og sigar)

(Bildet: Animert Anders H og gledespiker)

Bendiks tvilsomme eventyr.

2007-03-09T22:20:00.000+01:00

Dere er sikkert oppdaterte paa litt av hvert, men jeg tenkte det kunne vaere fint at bendik fikk litt presse for bildene sine nu. Jeg vet ikke med dere, men naar jeg ser slike bilder med kokkosdrinker, regnbuefarger og kosete menn blir jeg en anelse skeptisk...

Selv med 4 barske gutter til aa paase paa, ble det til tider ubehagelig for oss. Veldig mange fulle indere kjoerte bare rundt i byen paa jakt etter noen blaaoyde turister. Naar de foerst saa noen stormet de bort, begynte med det vanlige fargeritualet og proevde saa aa klaa saa mye de kunne

Legg inn en sedelighetsappell i kommentarfeltet hans, nu!

Anders H og Ozogochene

2007-03-05T20:38:00.000+01:00

I helga var jeg og et par venner ute paa eventyr igjen. Denne gangen var destinasjonen Ozogochene, en gruppe innsjoer som ligger paa rundt 3500 meter. For jeg begynner paa historien maa jeg inntrodusere dere for deltagerne;

Johnnie Walker's Black Label:
En whisky som er dyr selv her i Ecuador (37$), men naar den baeres opp og ned flere tusen hoydemeter faar den en forlokkende smak av ambrosia og styrkedraaper. Svopet i ull og svette, og skjult dypt nede i sekken min var dette ekspedisjonens underliggende motor. Kan ogsaa brukes til desinfeksjon *kremt*.

Natan: Legestudent fra Los Angeles, med ustoppelig appetitt og sans for ukjente loyper. Jobber som tennisinstuktor og surfer naar bolgene er modne. Er ikke like begeistret for kaffe som undertegnede, men fikk allikevel bli med paa turen.

Kay: Litteraturstudent (spesialisert i spansk litteratur) fra Chicago. Med sommerjobb som "Camp instructor" og "whisky by the fire" som hobby var hun primus motor for rekrutering av turens dyreste deltager. Ellers snakker hun flytende spansk og endel "indigenous", vaart innpass til alle sosiale goder vi not under turen. Innfodte blir underlig nok ofte veldig medgjorlige naar man har med seg en blond jente i shorts...

Turen startet grytidlig klokken 0600 etter et par timer i buss fra Riobamba, et stykke sor for Quito. Maalet; det lille tettstedet Atillo. I praksisk bare 10 hus og et orretsoppdrettsanlegg. Her kjoper vi fire orretter og et par knipper baalved.
(Bildet: Kay og Natan med fersk fisk og ferskt humor)

Etter aa ha pakket litt om setter vi kursen for fjellet. Planen var aa stige rett opp 900 meter for saa aa folge en fjellrygg forbi en sump. Dette var selvsagt enklere sagt en gjort. Etter aa ha steget de 900 meterne blir vi overasket av uhyre tett taake og sterk, kald vind. Dette gjor kartlesning uhyre vanskelig.
(Bildet: Mr. Flowers, for taaken forgriper seg paa oss.)

(Kartet vi bruker maatte vi forovrig kjope fra det militaere institutter for kart i Quito og var sist oppdatert i 1990. Lite oppdatert pga. Ozogochene ligger relativt ode til, uten saerlig mye turisme). Etter aa ha fulgt ryggen et lite stykke skjonner vi at det er haaplost og prover aa gaa ned i sumpen under taaken. Dette gir oss derimot ulempen av aa maatte stige opp og ned 4-5 hundre meter hver gang vi moter en ravine. Dessuten tykner taaken til etter hvert som vi kommer lenger innover i fjellet. Tingene blir ikke bedre av at skoene vaare er klissvaate pga. sumpen vi naa blir nodt til aa krysse regelmessig. Whiskyen synes med et som vaart eneste lyspunkt.
(Bildet: Fjell, under taaken)

(Bildet: Mere utsikt under taaken)

Vaart maal er aa komme oss lengst inn i dalen for aa finne et pass paa 4100 meter (Passet forte gjennom topper paa 4400 meter, fjellene mot vest, dit vi hadde tenkt oss, kunne bare by paa stup og raviner. Ergo var passet alfa omega for oss) Det hele ble en triller i det taaken skjulte passets posisjon. Igjen maatte vi stige opp og ned flere ganger for vi fant passets egentlige posisjon. Naar vi forst fant det, however, var gleden endelos.
(Bildet: Passet, endelig! Nu dopt; "The Devils cleavage")

Det medtatte skiltet markerer inngangen til omraadet rundt lake Ozogoche, bakpaa er det nu tagget med "Anders H, eid". Hoyden, 40-50 kg sekkene (fakta trukket i tvil, rettes til 35-40 kg etter lang diskusjon. Hermetikk og vann utgjor mesteparten av den sekken!) og de litt over 2000 effektive hoydemeterne vi hadde tilbakelagt hadde gjort kraftige innhugg paa reservene og synet av den andre siden fortonet seg som himmelrik paa samtlige. Ikke for det, innsjoen var virkelig nydelig. I folge lokalbefolkningen ble oyene i disse innsjoene brukt som fengsler av Incaene, og de som provde aa svomme vekk druknet hurtig i det iskalde vannet.

(Bildet: Deler av lake Ozogoche)

Etter en hurtig nedstigning finner vi oss en fin teltplass ikke alt for langt unna vannet. Vi rekker akkurat aa sette opp camp for morket og vinden innhyller oss. I ly av teltet griller vi fersk orret i glorne og triumferer over den tilbakelagte turen. Gleden er desverre kortvarig da vi kort tid etterpaa faller i dyp koma inne i teltet.
(Bildet: Baal, fisk og whisky)

Dagen derpaa holjregner det og vinden har tatt seg opp. Siden vi har planlagt god tid og baaret umenneskelige mengder mat bestemmer vi oss for aa holde oss i teltet hele dagen og se om vaeret bedrer seg, noe det selvsagt ikke gjor...
(Bildet: Vi hadde 5 min. med sol, akkurat nok til aa tomme en halvflaske rodvin.)

Festlig nok hadde Natan (til vanlig helsefreak) tatt med seg tre Habanos i all hemmelighet. Disse skapte en god stemning, godt hjulpet av at solen glotter frem.
(Bildet: Hemmelig vaapen, ikke bare for Bill Clinton)

Dagen derpaa pakker vi sakene og gaar, fortsatt i holjregn, til naermeste tettsted. I det vi ankommer de faa bebodde hyttene paa den andre siden av innsjoen spor vi etter en bil. Det viser seg at vi er latterlig heldige. De innfodte skal nemlig delta paa en filminntpilling, og blir hentet om en halvtime (!!!). Hadde ikke vi kommet AKKURAT den halvtimen vi kom maatte vi ha gaatt 14 ekstra km. inn till Tortoras.
(Bildet: De virkelige Incakrigerne, nu ikke like fryktinngytende og blodtorstige.)

Bakpaa lasteplanet til en pickup kunne vi nu nyte fjellene in motion. Trukken var en smule overfyllt, og vi fikk tid til aa sosialisere litt med den innfodte. Det viser seg at selv de eldste av de innfodte hadde en utsokt sans for pubertalt/vulgaer humor, og vi kom derfor godt overens!
(Bildet: Et lurt glis etter en ufin spok)

Etter aa ha ventet noen timer faar vi haiket oss med paa en ny puickup som tar oss hele veien til Riobamba. Derfra tar vi bussen hjem til Quito, mitt andre hjem her i fjellene.
(Bildet: Happy Campers)

Etter aa ha faatt smaken paa camping her i indianerland vurderer jeg aa utvide besoket mitt en smule og vente med Mexico/Guatemala. Spesielt siden jeg naa foler meg mer og mer kjent her i Quito. I morgen skal jeg utforske et lagersalg for ullvarer i utkanten av byen, jeg vil anta at mere campingutstyr vil bli handlet her.

Sorry for alle skrivefeil, men jeg har ikke tid/gidd til rettskrivning.

Hasta luego,

Andres

27 Februar

2007-02-27T19:13:00.000+01:00

Nasjonaldagen her i Ecuador er som kjent 27 Februar. I dag har jeg overvaaket denne begivenheten..
(Bildet: Forste oppstilling)

Jeg tropper opp paa en av gamlebyens finere skoler ifort t-skjorte og kamera, i det skolens kvinnelige rektor er halveis inn i en Castro-lignende tale. Paa grunn av det militaere spraaket og min skjore spansk fikk jeg bare med meg deler av talen, men jeg kunne forstaa hva den handlet om. Rektoren klandret Peru for endel elendighet, etterpaa lengtet hun tilbake til "det mektige Stor-Columbia", for saa aa avslutte med et onske om at en ny Simon Bolivar eller Mariscal Sucre (revolusjonaere generaler) skulle komme og befri Ecuador. Mot talens slutt besvimer en av guttene som staar fremst i solen. Etter aa ha hort om Stor-Columbia i en time er det tid for aa beaere aereselevene. Disse blir plassert midt paa plassen med flagg i hendene. Etter aa ha faat utlevert diplomer og medaljer av profesorene er det tid for de beste elevene aa kysse flagget.
(Bildet: Flagget skal kysses)

En gjeng learere beveger seg sakte bort til de 11 aar gamle elevene med skolens, Quitos og Ecuadors flagg. Plutselig, ut fra ingensteder bryter det ut en vill maskindronning.

"Rattatttattatatatat, boooom, rattatatata, brak!"

Jeg kaster meg forskrekket rundt og skjonner at jeg er den eneste som reagerer nevneverdig paa lyden. Etter hvert gaar det ogsaa opp for meg at dette er normalt under disse sermoniene. Mens krigen herjer over hoytalerne kysser aereselevene flagget. Jeg faar plutselig folelsen av aa staa midt i Hitlerjugends aarlige samling. Etter at samtlige elever har kysset flagget og har tatt et par runder paa gaardsplassen, trekker en av elevene ut av rekkene og gaar opp paa talerstolen. Her holder han (11 aar) en flammende appell om oppofrelse, blod, dod og fedrelandet. Jeg er imponert, denne kidden er klar for krig mot Peru i en alder av 11 aar!
(Bildet: Legg merke til hvordan den lille tassen bruker haanden for aa understreke Stor-Columbias evige makt)

Min laerers forsikringer om at Peru og Ecuador er gode venner synes med et litt mer som halvsannheter.

Jaja, til helga skal jeg prove aa flykte ut fra byen igjen. Valget staar mellom Cotopaxi (som skal bestiges naar tiden passer) og en annen fjelltur i naerheten av en liten by ved navn Riobamba. Dette blir en todagerstur med telt. Akkurat denne lille godbiten gleder jeg meg hemningslost til, den skal nemlig gjennomfores av meg, Natan og Hallvar, og innebaerer en liten flaske whisky til baalet om natta, fersk orret og lokal ost!

Hasta luego,

El Churo (Krolla)

Karneval

2007-02-21T20:50:00.000+01:00

For jeg begynner aa fortelle litt om min tur til Montanita maa jeg introdusere dere for en karakter vi har mott her i Quito.

Fernando:
Fernando er en vaskeekte Ecuadorianer fra landsbygda. Til vanlig jobber han som guide for reisebyraaet Gulliver og gjor ofte turer til Cotopaxi (som nevnt tidligere; Ecuadors hoyeste vulkan paa 5900 meter). Det er ikke mye vi vet om fortiden til Fernando, ei heller om hans nuvaerende situasjon. Man kan anta at han er ganske rik til aa vaere ecuadorianer siden han jobber med turister. Fernando er ogsaa notorisk alkoholisert paa fritiden sin. I lopet av hele den fire dager lange turen ble han observert sovende kunn tre timer, helt til han kolapset i en hengekoye natten for avreise. I det samme tidslopet ble han heller aldri observert uten en flaske ol eller flere i handen. Fernando har ogsaa lovet aa bringe meg, Hallvard og Natan opp paa toppen av Cotopaxi for en billig penge. Jeg gleder meg!

Nok om Fernando for oyeblikket. Turen nedover ble ganske dramatisk. Jeg og tre andre personer satt i baksetet ble stygt kvestet da vi traff en forvokst fartsdump (uten skilt/sikt og i stor fart). Harry, som satt like ved siden av meg, brakk flere ribben. Et par andre fikk lettere nakkeskader. En kvinnelig brite fikk epleptisk anfall og kolapset. Personlig slaar jeg hodet i taket og lander paa setet i det bussens demper skyter bakdelen opp igjen. Etter aa ha konstantert sterke smerter i ryggen samt mistet bevisstheten flere ganger blir jeg baaret ut av bussen. Her ringes politi og ambulanse. For aa gjore situasjonen enda bedre begynner det aa samle seg en gjeng Ecuadorianere rundt oss, dette paa tross av at klokka er 4 paa natta og vi er saa og si midt i jungelen. Kuriost nok kommer det ogsaa en enoyd fyr med manchete og torkle rundt hodet slentrende ut av jungelen. Etter aa ha besokt tre forskjellige "sykehus" i lopet av ti timer finner vi endelig et med rontgen og legen konstanterer at det bare er snakk om en vridning i korsryggen. Etter aa ha blitt utstyrt med chilenske smertestillende og en blanding av Vitamin C og Zink (!?) kan vi endelig kjore videre til Montanita. Etter aa ha diskutert Ecuadiroansk/Amerikansk helsevesen med Natan priser jeg meg lykkelig over det norske helsevesenet...

Montanita minnet mye om Canoa. Forskjellen er at stedet er litt storre og at det er en anelse mer action i der. Paa bussen hadde vi forovrig kjort sammen med 16 stort sett kvinnelige frivillige arbeidere fra England, noe som ikke var aa forakte.

Etter aa ha brukt den forste kvelden paa aa legge meg tidlig (av opplagte aarsaker) vaakner vi til en dag med surfinge paa planen (dvs. soling og lesing for mitt vedkommende), noe som ble meget behagelig paa grunn av en god slump sympati fra de britiske frivillige. Det er ogsaa verdt aa notere seg at Fernando er tydelig beruset for vi naar stranden. Om kvelden fyrte vi opp et skikkelig baal paa stranden og utleverte skronehistorier samt kaldt ol. Naar klokken var tilstrekkelig mye gikk vi til byen for aa oppleve spetakkelet. Her ble jeg introdusert for hjemmelagede kokkosdrinker jeg aldri har smakt maken til, dansende latinokvinner og tidenes fyllevannkrig.

Dagen derpaa drar vi ut for aa snorkle/dykke paa et rev 30 min ut i havet der vi bodde. Ryggen min begynte aa bli bedre igjen saa jeg kastet meg paa. Litt grumsete vann samt fravaer av delfiner og hvalhai gjorde turen litt skuffende. Men for ti dollar var det en meget koselig og forfriskende opplevelse.
(Bildet: Meg i hot og tettsittende vaatdrakt)

Paa kvelden ender vi opp i sentrum paa karneval igjen. Linda og Nina hadde tydeligvis sett seg lei paa aa vaer hoye, blonde og blaaoyde offere i den konstante vannkrigen. Derfor dannet disse et team som skulle vise feministiske muskler for ecuadoranske menn. Mens (haandball-)Nina la angriperen i bakken rosket (innebandy-)Nina spraykannen/vanngevaer/etc. ut av offerets hender, for saa aa tomme innholdet paa den gitte personen. Dette forte til mye latter og ydmykelse. Det maa vaere bittert aa vaere oppdratt etter innbitt latinomachoisme, men aa vaere saa smaa av vekst...

Turen hjem blir nesten like dramatisk som turen ned, men dog ikke paa den negative maaten. Etter aa ha blitt overasket av de lokale med et direkte treff med en vannbalong inn vinduet paa bussen bestemmer vi oss for aa ta opp kampen. utstyrt med isvann, flasker og botter utklasserer vi motstanderne. Etter den opphissende seieren setter vi oss paa et spisested og nyter en fredelig lunch. Det vi ikke vet er at vi har en Ecuadoriansk foraeder blant oss. I det vi skal entre bussen igjen overakser han oss med sitt hemmelige vaapen (et lokalt "rorgevaer" med pumpe og plass til mye vann.) Indignert over hans usselhet gjengjelder Alex det hele med en tilitersbotte med vann. Fernando har naa ingenting aa tape. Inne i bussen bryter det dermed ut full vannkrig. Etter hvert er det ikke lenger klart hvem som er paa lag med hvem og situasjonen blir anspent. Etter en stund brer det seg en skjor fred over bussen, og Fernando skjonner tydeligvis at noe maa gjores. Han stopper bussen og loper inn i en butikk. Det vi ikke vet er at her kjoper fryktelige vaapen tenkt mot oss. Mel, egg og blaa gatorade... Inne paa bussen setter han seg likegyldig mellom to britiske jenter. Plutselig og uforventet river han opp en melpose og kaster depserat rundt seg. I vill panikk, men akk for sent til aa forhindre betydelig griseri, blir melet konfiskert og den skyldige innklint i sjokoladepaalegg og mel mens han klynker "no water please!".
(Bildet: Dette kan se urettferdig ut, men Fernando var baade provokator og eskalator i ett!)

Jeg sitter noenlunde uanfektet av oppstyret, men i det Fernando kommer fremover i bussen igjen kjenner jeg plutselig den lett erotiske folelsen av egg som renner nedover haaret mitt, etterfulgt av mel! Mens Hallvard holder han nede fyller jeg buksene hans meg mel og gatorade, for en av jentene knekker et egg over hodet hans. Det tragiske var at vaapenspredning nu var uungaaelig. Siden vi naa er tomme for vann blir restene av olet benyttet som surogat.
(Bildet: Linda provde aa dusje paa en bensinstasjon. Dette ble ikke akseptert av bussens forovrige)

(Bildet: For your pleasure)

Krigen sluttet i det morket kom og det ble for kaldt til aa fortsette. Men ingenting er saa vondt at det ikke er godt for noe. Ol og egg er visst bra for haaret, og i skrivende stund skinner bokstavlig talt krollene mine av sunnhet.

Hasta luego,

Anders H

(PBFcomics.com)

Pollo Palace

2007-02-13T21:13:00.000+01:00

I helga har jeg raakost meg. Destinasjonen var Canoa, en liten surfelandsby saann ca. midt paa kysten av Ecuador. Selv om turen i seg selv ikke var saa opplevelsesrik, kan dere jo selv forestille dere det komplette velbehag ved aa plumpe ned i en en hengekoye etter et godt bad i store bolger og temperert hav.
(Bildet: Hostellet kl. 0500 etter 10 timer buss.)

(Bildet: Deler av stranden, forstatt kl. 0500)

Mine hjelpemiddler for aa slaa i hjel tiden var; Happy Houre, solkrem og Ulysses. Motte ogsaa paa et meget koselig par fra Dublin som inviterte meg hjem til seg til Bloomsday festival, paa bakgrunn av mitt lille foredrag over emnet.
(Bildet: "Hvor faen er den senen der Mr. Bloom onanerer paa stranden?!")

(Bildet: Happy Houre; to iskalde drinker for en til to dollar.)

Den kanskje mest spektakulaere hendelsen jeg ble utsatt for paa hele turen hendte faktisk paa vei hjem til Quito. Siden jeg er den eneste som maatte mote opp paa skole var jeg domt til aa dra hjem alene. Mitt tidsfordriv mens jeg ventet paa bussen var aa vandre i byens havne/horestrok. Dypt kosnentrert om den skittne estetikken skvetter jeg til;

- "EY, Gringo!".

En stuttjukk fyr roper paa meg fra andre siden av gata. Jeg noler, men siden han vinker saa iherdig bestemmer jeg meg for aa krysse gata. Han peker bort paa en stol inne paa spiseriet shans, jeg er sulten og nysgjerrig.

-"Te sentas, pronto!" roper gutten,
jeg adlyder slukoret.

- "La carta, por fav..."
- "No carta, este es Pollo Palace!"

Han gaar bestemt inn paa kjokkenet. For jeg rekker aa sette meg inn i den spanske saapa som utspiller seg paa TVn ("Desitiones Duras" eller noe i den duren...) er han kommet tilbake. Med seg har han gjennomgrillet kylling, linsaesaus, ris og en stor ol.

- "Tu comes, gringo"

Jeg spiser taktfast mens jeg nyter de spanske intrigene.
Etter maaltidet forlanger han tre dollar, jeg gir han 3,50 selv om kyllingen ikke var spesielt smakfull. Pollomannen ga meg en verdigfull opplevelse; midt i et liv med uendelig frihet og der valgets kval henger over deg hele tiden kom Pollomannen inn som et friskt pust. Han tok paa seg mine valg akkurat som Jesus tok paa seg menneskehetens synder paa korset. I en skarve halvtime var livet enkelt og trivielt.

For de av dere som ikke onsker flere skronehistorier; her er noen Pinchinchabilder fra Maylinn.

Hasta luego, gring(o/a)s

Anders

El Mirador

2007-02-07T22:23:00.000+01:00

Naa har en del planer startet aa surre i hodet mitt om hva jeg skal foreta meg etter mitt Ecuadoropphold. El Mirador Er det som tenner mest for oyeblikket. Klarer jeg aa finne en gruppe som er interessert i aa gjennomfore denne turen med meg blir jeg overlykkelig. Konseptet er like digg som Indiana Jones. Reisemaalet inneholder nemlig verdens hoyeste Mayapyramide, og det ligger 70 km inn i den tetteste jungelen. En vanlig ekspedisjon tar normalt fem dager, dette er inkludert en hel dag paa selve siten. Her snakker vi nesten urorte ruiner i totalt gjenvokst jungel (de fleste pyramidene i komplekset er totalt gjenvokst). Det eneste problemet er at jeg maa arrangere turene selv og guidene snakker kun spansk. Klarer jeg ikke aa faa kontakt pr. mail maa jeg antagelig dukke opp i Florense (Guatemala) en uke i forveien for aa prove aa finne en gruppe aa reise sammen med. However, forelopig har prosjektet kostet mer enn det smakte. Jeg har sendt en del mailer uten aa faa noe svar.

Forovrig sitter det en ung mann og chatter paa homsechat med nakne menn ved siden av meg. Dette underholder meg av flere aarsaker, kanskje mest fordi Ecuador er "95% katolsk" og inettcafeen jeg sitter paa er smekkfull.

(Bildet: Fiskesuppe a la El Guambra)

(Kilde: PBFcomics.com)

Pinchincha

2007-02-04T19:04:00.000+01:00

For alle dere som trodde at Norge hadde fjell og at dere var kule som hadde X antall topper over 2000 m paa merittlista; graat bittre taarer! I gaa besteg jeg nemlig Pinchancha med sine smaapene 4800 moh...

(Bildet: Klar for start, vel uvitende om at vi faktisk skal paa en skikkelig fjelltur)

Det hele var i grunnen ikke planlagt som en fjelltur, men Guds veier er uransakelige. Jeg og tre venner hadde hort at man kunne ta en slags skiheis opp til 4000 meter over havet (1200 meter over Quito) og gaa tur innover i fjellet. Vi startet, bakfulle, med en bedre frokost 0900 paa den lokale kafeen og gledet oss over den lille spaserturen vi skulle ut paa. En time senere staar vi klare for dyst paa heisens endestasjon. Utstyrt med pils, piroger og potetgull skal vi ta den "2,5 timers turen" frem og tilbake. (Senere faar vi vite at det er 2,5 timer tur/retur til en liten utkikkspost vi selvsagt spaserte rett forbi.)

De to bekymringene vi hadde paa forhaanden; at vi skulle bli ranet av en innfodt med manchete, og at vi skulle falle utfor et stupt og do, begge deler noe tyskere hadde klart for oss. Disse urolighetene ble derimot raskt erstattet av bevisstheten om at luften er veldig tynn allerede paa 4000 meter. Vi starter aa pese tungt paa den forste stigningen.

(Bildet: pause for aa hente inn pusten)

Etter en times vandring gaar den brede loypa over i mer difus sti. Vi aner at dette kanskje ikke kommer til aa bli en 2,5timers tur, siden toppen fortsatt ruver i horisonten. Vi ser heller ikke flere turgaaere lenger. En ny time senere staar vi ved foten av selve toppen, her maa Maylinn snu pga. houyden og pusten. Naa er vi bare tre gutter igjen. Tre Norkse gutter som har vaert ute i en vinterstorm for og IKKE FAEN skal snu for en liten "turisttopp" i utlandet! Geir; utstyrt med conversesko og tynn genser. Jeg; med sneakers, jakke og t-skjorte. Hoyden gir oss den herlige effekten av frostroyk (selv om temperaturen er relativt behagelig), noe som passer norske gutter veldig godt. Vi starter aa klatre opp siden, med pauser hvert fjerde minutt. Ingen av oss er helt "avklimatisert" enda. Naar vi etter 1-2 timers klatring naar den forste toppen moter vi paa felles turgaaere. Disse er utstyrt med ull, hjelm, tau og hakke. De ser forundret paa Geirs (naa meget mokkete) conversesko og smiler oppgitt. Vi forklarer at vi er nordmenn og at dette er vanlig i Norge. Den siste delen av bestigningen bestaar naa av aa klatre en fjellvegg.

(Bildet: toppen av den forste delen av sand, aske og lavasteinene vi maatte klatre)

Etter noen minutters klatring naar vi toppen. I ren lykke/hoyderus broler jeg "puuuuuuuta!" mens jeg trekker inn den friske luften. Ideen var at vi skulle nyte pirog og pils paa toppen, denne ideen forkastes fort pga. frykt for aa bli enda svimlere enn vi allerede er. Geir prover aa royke en royk, men maa gi opp siden han ikke klarer aa puste fort nok.

Etter en herlig nedsurfing paa aske/sanden kan vi endelig sette oss ned og nyte en velfortjent pilse med pirog mens vi ler nervost av turen vi har tilbakelagt.

En utmerket opplevelse, dog paa litt sketchy grunnlag. Neste topp paa programmet er Cotopaxi. Verdens hoyeste vulkan mes sine deilige 5900 meter. Prosjektet maa nok desverre vente en maaned eller noe slik at jeg blir tilstrekkelig tilpasset hoyden. Klok av skade; denne todagersturen er med guide og innleid utstyr. Da starter vi fra en liten hytte vet foten av vulkanen klokka 2400 og gaar opp i nattemorket (slik at snoen ikke skal vaere saa vaat). Naar vi naar toppen i 0600-0700tiden vil vi forst se den glodende lavaen i krateret. Saa vil soloppgangen komme og avslore et (etter ryktene) uhyre vakkert skue. Men dette faar bli et senere prosjekt med en senere bloggpost.

Hasta luego, putas.

Anders H

Bajlo salsa!

2007-02-01T20:37:00.000+01:00

Saa, naa begynner jeg aa bli en smule kjent med omgivelsene mine. Naa kan jeg f.eks skjonne naar Ecuadorianere snakker rolig til meg. I helga skal jeg prove meg paa avisa. Dette blir spennende siden det er en del politisk uro i byen for tiden. Jeg bor like ved finansdepartementet og nesten hver morgen har det vaert moderate opptoyer utenfor byggningen. Grunnen til dette er "i all enkelhet" at "stortingsrepresentantene" og regjeringen her tjener latterlig mye penger (4 mill dollar pr. folkevalgt, og 8 mill dollar til presidenten i folge spansklaereren min. I norge tror jeg Jens tjener 4 mill kroner, selv om oljeprisene og konjumkturene er forfriskende hoye, correct me if Im wrong.). Dette staar ikke i samsvar med den finansielle situasjonen i landet (Ecuador er et av de fattigste i soramerika). Correa (presidenten og sosialist) la frem et forslag om aa halvere lonningene til de regjeringen og de folkevalgte, men de konservative har flertall i paralamentet og mener de gjor en for viktig jobb til aa tjene mindre. Saken er veldig betent her. Litt steinkasting vs. politi har forekommet, men ikke noe alvorlig.

Jeg holder meg selvsagt for god til politikk i hverdagen. Som hovedgeskjefter, utenom spansken, nyter jeg turisttilvaerelsen, planlegger en karnevaltur med mine tyske romvenninner,
(som er litt uheldige paa bildet), danser salsa paa klubb Cuba (noe jeg bare har gjort en gang, men etter flere salsakurs vil jeg garantert tilbringe flere helger der! Samme klubb har en meget snedig, syrlig og bitter mujito, sjarmerende.) samt lager mat paa skolens kjokken. Matlaging er en uhyre flott aktivitet! Sosialt, festlig og krydret med god vin og kaldt ol. I gaar laget vi potettortillas fra bunnen av, dette acopagnert av peanottsaus, polser, avocado, egg osv.
(Tortillaboy)

Det hele er toppet med at vi har gratis vaskehjelp som kommer hver Lordag og gjor ALT mulig i huset! I gaar leverte jeg 4 kilo skittentoy til en koselig dame paa hjornet, for to dollar vasket hun alt sammen og brettet/pakket og strok alt saa det virket "boxfresh". I morgen skal jeg antagelig paa tur (med heis though) til en utdodd vulklan paa 4800 meter, med utsikt over Quito og fjellene rundt! Vaeret har vaert prima, mellom 10 og 30 grader og tindrende sol.

Jaja, dere har i hvertfall godt skifore hjemme...
Nei faen, det har vi her ogsa!

Hasta la vista, hoboes!

Andres Huevos

Marinesuppe a la El Guambra

2007-01-28T20:47:00.000+01:00

Ayayaya, jeg er naa tvunget til aa oppsoke bloggen min av flere grunner. For det forste; aa vandre opp og ned flere hundre hoydemeter taerer paa kreftene. For det andre fordi jeg har opplevd noen uhyre positive opplevelser, hvorav den ene skjot meg fysisk i senk og overbeviste meg om at jeg maatte oppsoke den svalende internettkafe paa hjornet! Tidligere klaget jeg mye over forsteinntrykket maten i denne byen ga meg. Det er delvis rettferdig aa beklage matkvaliteten i denne byen, men naa har jeg mott paa unntaket som bekrefter regelen! Lonely Planets kart over bydelen min beskrev en shabby, fristende bule med ekstremt god sjomat til en ekstremt billig penge. Jeg fnos hoyt og lo litt for meg selv. Billig og god sjomat 2800 meter over havet?! Etter aa ha lest litt lenger i LP slo det meg plutselig aa ha lest at Quito faktisk har lange tradisjoner for sjomat (de syke Incaene hadde slaver som bar fersk fisk i sjovann 2800 hoydemeter opp fra kysten slik at de kunne nyte fersk fisk. Ondt, men ogsaa ganske kulinarisk. Jeg mener, hva er vel et godt kjokken uten ett sett gode fiskeretter bestaaende av fersk fisk og veltrente slaver?). Ok, ved mangel paa bedre alternativer bestemte jeg meg for aa oppsoke dette stedet (noe som var problematisk i seg selv pga. et par "festlige" politimenn som ledet meg i eksakt motsatt rettning...). Etter flere timers leting fant jeg endelig denne fornuftsbestridende sjomatbula (ved navn "El Guambra"). Mange lokale sitter utenfor og nyter et mangfold av ubeskrivelige retter. Stedet er stilig innredd, og kan kanskje best beskrives som "sjomann moter havneskjoge avant gard". Subtil og tildels smakfull salsatekkno la behagelig teppe til en hyggelig konversasjon.
Jeg bestiller "marinsuppe" og en stor ol. Jeg fikk straks en 0,6 lys, kald og meget forfriskende pilsner (acopagnert av popkorn, tydeligvis tilbredd av fersk, lokal mais. De smaker ikke saann hjemme!). Suppen kommer paa bordet og jeg tror knapt mine egne oyne! Den er graabrun (det er mulig mitt daarlige fargesyn spiller meg et puss her...) og lastet til randen av alle mulige godsaker fra havet. Som hjelp til aa fortaere alle gosakene faar jeg en skjaerefjol og en hammer(!). Midt i suppa ligger en fargerik, forvokst sandkrabbe. Et uhyre festlig trekk fra kokkens side, baade estetisk og velsmakende paa en gang. Kjottet var mye som den norske krabben, men med mindre karakter og mer sodme i kjottet. Under krabben laa det delikate biter av blekksprut. Hele stykker av noe jeg forst trodde var hval, saa tunfisk, men til slutt konkluderte med at var laks. X antall forskjellige skjell, litt potet og en eller annen rotgronnsak. Sistnevnte kan beskrives som en slags blanding av potet og selleri, forstaa det den som kan... Alt dette til den nette sum av 5 dollar. Det veldige maaltidet sendte meg stavrende hjemmover. Needless to say, dette er et sted jeg skal oppsoke igjen. Samtlige retter skal avbildes (for det var faenmeg noe av den mest sinnsyke maten jeg har sett!), men ikke i dag.

Videre har jeg lest et par boker i det siste som fortjener aa bli nevnt i denne bloggen. Forst ut var "My Melancholy Whores" av Gabriel Garcia Marquez. Uhyre festlig og godt skrevet bok. Naar jeg kan godt nok spansk til aa lese boker skal jeg ta en titt paa denne igjen ifort orginalspraaket. Videre har jeg lest "Pride & Prejudice", og er meget forelsket i den herlige Elizabeth "Lizzy" Bennet. Jeg kan virkelig paa det mest innstendige anbefale begge disse bokene.

Puedo lavar tu ropa,

Anders H

Reise Quito

2007-01-27T16:01:00.000+01:00

Ahhh, etter en fokka flytur med flere forsinkelser (40-50 timer reise uten annen sovn en den man far pa flyet ) er jeg endelig ankommet. For a starte med med starten; fly fra Gardemone til Quito. Etter er forsinkelse pa 6 timer pa Gardemoen var vi endelig i luften. Jeg hadde kjopt meg en liten flaske whisky, dette viste seg a vare et veldig lurt kjop! Pa flyet satt jeg ved siden av en bergenser med master i litt.vit. Vi diskuterte spansk og soramerikansk litteratur og posei. Jeg bod pa litt whisky og alt ble straks mye koseligere. Resten av whiskyen ble konfiskert i NY, trist nok. Det som var skummelt med a tilbringe sa kort tid i USA som det jeg gjorde er at de fleste fordommene mine ble bekreftet, men bare en avkreftet. Alle amerikanere er faktisk ikke invalidisert feite (bare en del).

Houston var en behagelig flyplass med fine bokbutikker og god kaffe (faktisk; avkreftelse nr. to. Hva faen gjor en fin bokhandel i redneckland?!). Etter a ha lest "Minner om mine melankolihorer" av Marquez (veldig bra bok) setter jeg meg i baren med en skotte og amerikaneren. Han skal til Lima, Peru for a knulle. Han spanderer en ol pa meg og viser meg en liste med tlf.nummere han har skaffet seg pr. nett med damer han skal knulle.

Utslitt og fokka ankommer jeg Quito pa kvelden. Moter kontaktpersonen min og kjorer til leiligheten. Der jeg trodde jeg skulle dele en liten leilighet med en annen gutt, moter jeg en tysk jente i dora. Hun er slank, pen og meget hyggelig. Det viser seg at leiligheten er relativt stor og at jeg skal bo sammen med fire tyske jenter. Omradet der jeg bor er en underlig blanding av kurios og fin koloniarkitektur, skitten slum og koselig handlegate. Naemrmeste nabo er "Departemento Economico y Finanzas". Departementet er slitent og minner om en kommunistblokk. Grunnmuren er tungt innrammet med anti-Bushtagging ("Bush er en snikmorder!!!"), sjarmerende! Skal poste noen bilder sa snart jeg har noen som passer.

Mobilen min jhar ikke nettverk her, sa jeg skal kjope meg en ny her nede.

Enjoy sno og vinter,
Puedo lavar tu ropa

Anders H

Ukrain is weak!

2007-01-21T23:48:00.000+01:00

"Kjærlighet er illusjon; krig er naturlig!"

Akk, sannheten er smertefull!
I kveld er det kunn timer til jeg setter meg på fly til New York - Houston - Quito. På eventyr i verden, og alt burde være lykke og diamanter i skyene. Men ei så... Flere av dere kjenner sikkert til den klassiske familiespisern; Monopol. Fair enough, Monopol tærer hardt på familierelasjoner. Men i en familie der penger er en verdi som er underordnet et en del andre verdier ( vin, biff, øl, pesto etc. ) er det grenser for hvor mye farlige følelser spillet kan provosere frem. Jeg vil komme med et kontroversielt utsagn; Risk går monopol en lang gang! Grunnen til at jeg føler tomhet inne i meg i kveld, og ikke klarer å glede meg over min fantastiske tur, er at jeg nylig har vært utsatt for et meget traumatisk parti Risk. Jeg burde skjønt det med en gang. Allerede første runde blir jeg ydmyket grovt med et snikangrep fra Grønland. Inuittenes horder veltet over Island og ydmyket min europeske stormakt. Alt dette mens Iver avrettes hurtig, men ikke smertefritt der han prøver å gjemme seg bort i Søramerika (akkurat som nazistene etter krigen). Dette bare tre runder ut i spillet. Stemningen var satt...

Etter tre timers hård kamp øyner jeg endelig en mulighet til å holde kontinentet for godt. Dette viste seg å være lureri og illusjon av simpleste sort! Følelsen av å se Ukraina bedekket av så mange forskjellige menn var grusom på kanten til umenneskelig. Tenk deg å være nygift med den herligste av kvinner. Du ønsker bare å sette barn på henne for så å stifte en lykkelig familie. Men på selveste bryllupsnatten (!) knuller hun åpenlyst forloveren og kokken! Ikke nok med det, men når du endelig har tilgitt henne og vaklet deg inn i ekteskapets trygghet igjen, så feier hun over postmannen! Dette skjedde opptil flere ganger, med forskjellige menn. Jeg vil aldri klare å gifte meg etter dette.

Etter hvert som folk ble trøtte og stemningen laber bestemte vi oss for å avslutte. Spillet kom ingen vei, helvete endte uavgjort. Det eneste jeg sitter igjen med er tapet av to venner og tung depresjon.

Neste post blir fra Søramerika.

RIP

2007-01-18T00:03:00.000+01:00

Each year Roskilde Festival makes big and small adjustments on the music stages. Last year the big sound tower in front of the Orange Stage was removed, and this year we freshen up the contents and designs on two of the festival’s other stages.

Intimacy in Roskilde Astoria
After 10 successful years, we say goodbye to Roskilde Ballroom. Since 1997 the stage has offered some of the biggest surprises at Roskilde Festival and has contributed to changing the audience’s view on world music. But now the time has come for trying new things.

Roskilde Astoria has room for new forms of expression and display – both in the range of music and in the design of the stage tent. ‘Delicate’ and intimate acts play in the daytime, while the late hours present a club stage with energetic parties in the closed tent. Roskilde Astoria makes room for intimacy between artists and the audience.

Naturally, we will not wave goodbye to world music – you will still find it as rich and surprising as it comes on all the festival’s stages.

Roskilde Cosmopol – music from the big city and the underground
Electronic music has fused with other forms of expression. Therefore, we are looking forward to presenting Roskilde Cosmopol, a new hot spot for the underground urban genres. Here you can hear hip hop, dancehall, grime, R&B, urban world music, neo soul and music from the more organic electronic scene.

It all takes place in a new stage design with room for bands, DJs, breakdance and rap battles, visuals and much more. Of course, the decoration has to match the music, so expect a cosmopolitical urban environment with inspiration from the pulsating beat of the big city. Roskilde Cosmopol has capacity for 6,000 people so there will also be plenty of space for dancing in the tent.

At the moment we are perfecting these brand-new stage concepts. We are looking forward to telling you much more about them during the new year – as we are to presenting them at this summer’s Roskilde Festival.

kilde

Litt synd, men personlig jeg tror ikke det skade festivalopplevelsen stort.

2007-01-11T12:16:00.000+01:00

Avreise; 25 Januar

2007-01-03T14:22:00.000+01:00

Kjenner nervene en smule. Det blir nok ikke så mye oppdatering før rundt kanskje i starten av Februar. Men når de først kommer vil de bli av en, forhåpentligvis, mye mer interessant art enn rompevasking og internetutklipp.

Før jeg drar skal jeg gi deg en liten gave!

Det som er litt festlig med denne "gaven" er ikke det uhyre føkka bildet i seg selv, men det faktum at den vil legge seg like over l`enculé på hot-lista over URLer. Dvs. at hver gang du taster inn "le" i URLbaren. For så å hurtig trykke "piltast ned" + "enter" mens du forventer deg l`enculé, vil du i stedet få se et sitronselskap...

NRA

2006-12-29T12:13:00.000+01:00

NRA er commedy goldmine.
Sjekk denne deilige lille godbiten.

"Wonkette" kommenterte saken her.

hehehe...

William, it was really nothing

2006-12-27T12:16:00.000+01:00

Jeg våkner brått fra min urolige søvn med et skrik;

"Aaaaaaaa!"

Pusten roer seg mens øynene mine streifer over kjellern der jeg befinner meg.

Romtemperatur: 2 °C
Kropstemperatur: 20 °C

Frostrøyk fra ånden min.
Jeg registrerer smerte og beving. Den herpa soffaen jeg sitter på bekrefter at jeg befinner meg hos Sydhavsnektar.

Promille: 0,5 - 1 ‰

"Faen, må komme meg til Felix!" tenker jeg.

Klokkeslett: 07:20

"Fittetryner! De stakk fra nachspielet..."

Jeg prøver å reise meg, kneet er føkka.
Jeg skjønner intuitivt at et vindu må være åpent.
Jeg lukker det eneste vinduet i rommet.

Melding fra mamma: "Hvorfor kom du ikke hjem i natt?"
Svar: "Sovna hos Jørgen, var ikke intensjonen"

Hosteanfall, fy faen så kaldt det er her. "Dressen varmer godt". Min egen ironi slår meg som lavmåls og ufyselig.

Drar på meg jakka, stavrer hjem.

Hvem har sånne venner? Legger meg sovende igjen i en kjeller. Så, stille, for ikke å vekke meg, åpner de vinduet ut til nattekulden og lister seg ut av rommet. Jeg vet ikke hva som sårer mest; den nyervervede hosten eller mine venners svik.

Pink Pistols:

There are now over 35 Pink Pistols chapters nationwide, and more are starting up every day. We are dedicated to the legal, safe, and responsible use of firearms for self-defense of the sexual-minority community. We no longer believe it is the right of those who hate and fear gay, lesbian, bi, trans, or polyamorous persons to use us as targets for their rage. Self-defense is our RIGHT.

The Pink Pistols get together at least once a month at local firing ranges to practice shooting, and to acquaint people new to firearms with them. We will help you select a firearm, acquire a permit, and receive proper training in its safe and legal use for self-defense. The more people know that members of our community may be armed, the less likely they will be to single us out for attack. Join us today. It is your RIGHT.

Konseptet er både tiltrekkende og frastøtende på en gang.

God Jul

2006-12-23T16:01:00.000+01:00

Ok, som min lille julehilsen til alle dere skal jeg poste et par av skandalebildene fra back in the days. Jospen kommer opp så fort noen sender bildet til meg!

Enoy!

Disse bildene representerer hva som er vakkert ved god kunst og god julestemning. Kvalitetene er genuint forskjellige, likevel opplagte og klare på sine egne områder. Kunst er vakkert dere!

Dave Maddafakka Band goes Europe!

2006-12-19T09:31:00.000+01:00

Ayayay!

Når nyheten om at Dave Matthews for en gangs skyld skulle ta seg turen til Europa, var sorgen vond og endeløs når jeg skjønte at han hadde lagt den til tidspunkter som kræsjer med min Søramerika-turne. No matter, Dave kommer tilbake allerede i år, med BANDET!! Fakk!

We are also excited to announce that Dave Matthews Band will be traveling to Europe in May 2007! The Warehouse ticketing request period for DMB’s European dates is open to ALL members.

2007
Wed / May 23 / The Point / Dublin, Ireland
Fri / May 25 / Pavilion Atlantico / Lisbon, Portugal
Sunday / May 27 / Forest National / Brussels, Belgium
Wed / May 30 / Wembley Arena / London, England

Dave Matthes offisielle side

Er jeg heldig vil jeg ha penger og anledning til å stikke til Dublin eller London! Kjipt for folk med eksamen, digg for bomser og lasaroner!

<3 Buck Mulligan <3

2006-12-11T11:33:00.000+01:00

Rattata!

Jeg har ikke oppdatert her på noen dager nu. Dette fordi min oppmerksomhet har vært; dels utilregnelig på grunn av nattevakter, dels fraværende fordi jeg har ligget og onanert til tilsynelatende meningsløse tankerekker på trykk i en bok.

I am reborn!

I dag skal jeg la min kulturelitisme blomstre! Jeg skal spy på alt folkelig og billig. Jeg skal peke og le høyt av Eli Hagen for så å tegne barter i Se&Hør-blader. Jeg skal preke høylytt og manisk i gatene om white-trashkulturens bederving av individet! Hatrimene skal flomme som på Sydhavsnektar...

Tankerekkene på trykk stammer fra romanen "Ulysses". Boka er omtalt som tidenes referanserunking, modernismens fødsel, blasfemisk(en veldig presis beskrivelse forøvrig), pervers og handlingssløs. Jeg velger å bruke ordet paradigmeskifter.

Men fra spøk til revolver (et utrykk som fra nå av vil bli forkortet til "fStR"), dette er virkelig noe av det herligste jeg har lest på lenge. Boka har alt man kan ønske seg av litteratur. Selv om boken er forbannet kompleks, kan den fortsatt gi ereksjon selv om du gir faen i meningen. Karakterene er herlige (kongen av dem alle, Buck Mulligan, er blitt min nye litterære fantasivenn), språket er beyond Shakespeare og eventyret har kvaliteter bare Tolkien gjør Joyce etter. Det sykeste av alt er at dette er tildels komedie! Forfatteren er pervers og elskelig til tusen. Jeg vil understreke at selv om boka er på en finurlig måte ganske tidkrevende, så er den i all ærlighet ikke like elitisk som mange skal ha det til.

"STATELY, PLUMP BUCK MULLIGAN CAME FROM THE STAIRHEAD, bearing a bowl of lather on which a mirror and a razor lay crossed. A yellow dressing gown, ungirdled, was sustained gently-behind him by the mild morning air. He held the bowl aloft and intoned:

-- Introibo ad altare Dei.

Halted, he peered down the dark winding stairs and called up coarsely:

-- Come up, Kinch. Come up, you fearful jesuit!"

Ja, jeg ser at det er flere av dere som griper etter lånekortet as we speak, men før du legger ut på den erotiske soppturen vil jeg gjør oppmerksom på et par forholdsregler man bør ta.

Grunnen til at mange mener boka er elitisk og uleselig møter du brått og hardt i kapittel tre. Her blir ditt første virkelige møte med "bevissthetens strømning" kombinert med et uventet karakterskifte. Dette er relativt typisk for boka og kan forvirre veldig første gangen, men hvis du leser et lite resyme av kapittelet før du starter blir dette straks mye enklere å forholde seg til! Om noen skulle være interessert (ønsketenkning, men dog), kan jeg sikkert opprette en slags "onanistens nybegynnerguide for Ulysses" der jeg skriver litt om hvert kapittel.

"Pooh! Buck Mulligan said. We have grown out of Wilde and paradoxes. It's quite simple. He proves by algebra that Hamlet's grandson is Shakespeare's grandfather and that he himself is the ghost of his own father."

Etterpå!
Etter dette lille opprøret, skal jeg skrive et resymé av "showdown in Iran", Rabbinerne vs. "The Duke"!

Kynisme

2006-12-04T15:44:00.000+01:00

EDIT: Edited, for your own pleasure.

Da jeg skulle svare på noen innlegg i debatten rundt downs og abort, fant jeg ut at jeg hadde mere på hjertet enn formålsmessig var å skrive i et kommentarfelt. Den første versjonen av denne teksten ble en smule usammenhengende og missvisende da den var ment som et debattinnlegg, men ble noe helt annet. Her har jeg prøvd å rydde ligg opp.

Hear me out, and flog me after if ye` find me imoral!

Tema 1, aktiv dødshjelp (uavhengid av debatten om downs/ikke downs abort)

Når jeg skal analysere et menneskelig problem, liker jeg å starte med motivene til partene innvolvert. Har man alle motivene klare, er det som regel ikke vanskelig å finne ut hvor konflikten ligger. Ofte kan motivene være av en difus/uklar psykologisk art. I disse tilfellene har man bare seg selv som kilde og analytiker. Dette gjør at denne analysemetoden ikke er brukbar med "juridisk tyngde". Men som filosofisk tankeeksperiment er den interessant.

En slik analyse kan man bruke i f.eks. aktiv dødshjelpdebatten.
Når man skal prøve å sette seg inn i ubehagelige settinger for et liv der noe har gått galt, er det ikke alltid virkeligheten er like håpefull som man skulle ønske. Dette gjelder for eksempel mennesker som er gamle, syke og ensome. Livet går mot slutten, ensomheten kan ikke kureres uansett hvor mange pleiere/andre eldre denne personen har til rådighet (en ting er umiddelbar ensomhet med tanke på folk rundt deg, men når alle vennene du vokste opp med er døde blir det en annen type ensomhet). Sykdommen tiltar i styrke og det finnes ingen kur. Medisinene du tar for å dempe smertene gir deg nedsatt tilstedeværelse og ubehagelig rus. Man vet at demensen er på vei, og øyne og ører svikter. Alt dette er helt normalt at skjer med eldre. Selvsagt finnes det en mulighet for å være "lykkelig" under disse forholdene, men det vil være blank løgn å si at alle kan klare dette.

De aller fleste i denne kategorien ville antagelig aldri spurt om aktiv dødshjelp selv om de hadde muligheten. Det finnes dessuten mange måter å overtale disse til ikke å benytte seg av dette alternativet. Der friske mennesker har muligheten til å begå selvmord hver dag i uka, har helsen tatt muligheten fra de som kanskje "trenger det mest" (og skulle de forsøke, er dette i fare for å benytte metoder som kan være uhyre smertefulle eller gjøre deg enda mer invalid). Jeg vil faktisk gå så langt som til å si at retten til selvmord burde være en menneskerett.

Så kommer vi til "analysemetoden";
I debatten: aktiv dødshjelp/ikke selvmord, hvor ligger motivene? De som er pro aktiv dødshjelp kan ha mange motiver for å argumentere for. Kanskje vil noen spare penger (svart humor, nå er det sagt slik at ingen kan klage over min uforståelige ironi)? Andre tenker seg situasjoner de selv kan havne i der de ville ønsket aktiv dødshjelp. Noen har kanskje religiøse årsaker? Uansett hvor far out eller kyniske de måtte være, finnes det mange motiver for å argumentere for. Men, det er her jeg har et bestemt inntrykk av mange personer som argumenterer mot aktiv dødshjelp; er det egentlig deres eget frykt for å innse at ikke alle livssituasjoner kan ha en lykkelig slutt? At ved å repitere setningen; "du kan bli glad igjen" som et mantra for å opprettholde sin egen tro på dette, skyver de mennesker som faktisk ønsker aktiv dødshjelp intenst foran seg?

Det var et av de spørsmålene jeg hadde tenkt å stille i dette innlegget.

Grunnen til at denne debatten om aktiv dødshjelp falt sammen med Downsabort debatten er at det finnes en difus sammenheng. Kanskje ikke så sikker at man burde basere debatten på det, men igjen verdt å tenke over.

Jeg vil hevde at det samme motivet jeg beskrev over, kan være et motiv for å argumentere mot abort av mennesker med Downs. Debatten har mange sider, og jeg skal ikke diskutere alle disse sidene her. Dette er bare et forsøk på å diksutere hva slags holdninger som kan ligge bak motforestillingene.

"Mongolide kan bli like lykkelige som vanlige mennesker" er et utsagn jeg ikke har så mye forutsetninger for å benekte. Rent personlig vil jeg si at jeg ikke tror på dette. Av den grunn alene mener jeg at jeg burde få lov til å ta mitt eget liv hvis en gitt situasjon skulle gjøre meg til grønnsak.

Uansett, Maslows behovspyramide er psykologisk teori jeg vil si meg enig i, og mange med meg. Herodots påstander om at mennesker med Downs er "likeverdige mennesker", er en smule utopiske. I følge menneskerettighetsprinsippet er de likeverdige, og godt er det. Men menneskerettighetsprinsippene er en egen utopisk filosofi og et nyttig mål mer enn det er realiteter. Naturen følger ikke menneskerettighetene. Prinsippene er skapt for at mennesker skal behandle hverandre bra, de er ikke et aksiom i universet. Jeg vi påstå at det skal mye til for at en person med downs noen gang skal få dekket de to øverste leddene av behovspyramiden, selvrespekt og selvrealiseringen. En person med downs vil til og med har store problemer med å fullføre de to mellomste leddene i pyramiden(mtp. seksuell nærhet og helsemessig sikkerhet.). Det finnes mange motiver for å ta abort, men hvor amoralsk er det å ikke ønske et slikt liv for sin baby?

PS. jeg beklager til alle som besøker l`enculé for lett adspredelse, det var ikke meningen å blande dyster filosofi inn i din daglige porsjon billig humor!

War on drugs

2006-12-03T04:21:00.000+01:00

Jeg vil gratulere USA med en ny rekord!

"A record 7 million people _ or one in every 32 American adults _ were behind bars, on probation or on parole by the end of last year, according to the Justice Department. Of those, 2.2 million were in prison or jail, an increase of 2.7 percent over the previous year, according to a report released Wednesday."

Verdensrekord! War on drugs er årsaken til gladnyheten.

"From 1995 to 2003, inmates in federal prison for drug offenses have accounted for 49 percent of total prison population growth."

Det er godt noen tar hasjproblemet ved roten og røsker til...

kilde

Nemi - feministisk hypokrat

2006-12-02T21:01:00.000+01:00

Personlig ser jeg på meg selv som en feminist. Som gutt ligger man kanskje litt utsatt til hvis man kaller seg dette. Noen jenter vil kanskje se på deg som en tøffel. Gutter vil fnyse av at du er "soft on women". Blåbloggere vil muligens kalle deg dum og nedlatende som "prøver å dra" mennesker inn i stillinger de selv ikke ønsker sterkt nok. Dette medfører at jeg blir litt hårsår når Prinsesse Lea prøver å breie seg med "feministiske ikoner". Joda, mange fine kandidater her, men kvalifisrer "jeg gir faen"-holdning til feminist? For all del, hvis du liker rockedamer som gir faen så greit for meg, MEN! Men et sted går grensa!

Grensa går ved Nemi.

Det som er aller mest provoserende med Nemi er vanskelig å få komprimert ned i en setning. Men det er mulig å gi kraftige pekepinner på hvor hykleriet ligger. Et lik som ligger begravet i den feministiske hagen til Lise Myhre er Nemis feighet. Den kan for eksempel beskrives ved at Nemi tegnes som en meget attraktiv emojente. Nemi er tynn og kul. Dette på tross av at Nemi ligger på sofaen og spiser muffins hele dagen. Hun jogger aldri, men gjør opp for dette ved å røyke tett. Hadde Lise hatt baller som feminist hadde hun tegnet Nemi som det feite ludderet hun hadde sett ut som i det vitrkelige liv (Jørgen Bilbao som eksempel). Ikke noe galt i å se stygg og feit ut, men når Nemi konsekvent tegner figuren som et skjønnhetsideal blir det hele veldig perverst. På den ene siden forteller hun at det er kult å gi faen i alt, spise seg feit og drikke seg full. Men hun tar ikke konsekvensen av dette valget selv! Hun er, på et nesten førpubertalt nivå, en slave for skjønnhetsidealet.

Ok, nå har jeg stemplet meg selv som helsefreak. Men det er fortsatt et par ting å ta Nemi for. Hvor feministisk er det å fremstille shopping som roten til lykke? Særlig når hovedpersonene fremstår som høns. Jaja, det har vel ikke så mye med feminisme å gjøre som med generel apati og ignoranse.

Relativt kjedelig og filisofiløst er det også å trekke totalt stereotype karakterer ut av hatten for så å kritisere deisse for deres (totalt opplagte) mangler. Gjerne på en bøllete måte, muligens for å demonstrere at det ikke bare er menn som kan være bøller?? Det er jo selvsagt mulig at Lise prøver å vise oss at vår fordommer mot enkelte stereotyper, men det gjør ikke Nemi til en særlig feministisk eller forbilledlig figur.

Faen, nå har en av gamlingene kommet seg på gangen. Det er utrolig hvor mye te og kaker disse demente klarer å presse i seg. Kanskje metthetsfølelsen baserer seg på hukommelse, og at man ved å glemme at man har spist får fornyet appetitt? Kanskje jeg burde skrive filosofiske verker.

Gunda, kom deg til helvete tilbake på bøttekottet ditt!

Nattevakt

2006-12-02T03:26:00.000+01:00

Endelig har demenssangen sluknet henn.
Klokka er ca. 0330.
Atter en gang lovpriser jeg Apodormens søvndyssende effekt. Surfe litt på Somethingawfuls debattdel. "Ethics, Morality smorgasbord", kaster inn noen innlegg om pedofili og dyresex. Innlegget faller i god jord. Kjedelig.

"In Scandinavia, we now have a discussion about whether or not sex with larger animals is OK. In Denmark, a farmer has been allowed to maintain his "animal brothel" by the court. In essence, the argument was that the animals don`t seem to be bothered much with the customers. I personaly agree with the Danish court on thisone."

Kanskje republikanerne sover? Jaja, sexualmoralen kan diskuteres i morgen.

"Fenazon-Koffein, Sterke" 20 sedativer tabeletter mot menstruasjonssmerter. Hvem er disse til? Vanskelig å si, kanskje en av pleierne.

Lese bok, klokka er 0345.

Hva faen mener James med pervon i slutten av "An Encounter"? Må lese flere kilder.

Klokka er 0420.

Roskilde `07

2006-12-01T02:34:00.000+01:00

Da er vi i gang dere!

"Your lover's fat mickey..."

2006-11-21T01:10:00.000+01:00

I lengere tid har jeg gått med en byrde i mine tanker. Personer med anbefalinger viss jeg setter meget høyt, har snakket flatterende om boken "Ulysses" av James Joyce. Min byrde består i at jeg prøvde å lese denne boken en gang i svunnen tid, men klarte ikke å komme forbi side hundre uten å tape interesse. Dermed ble hele prosjektet håpløst. Nylig har et raptus av leseiver kommet over meg og jeg har på ny besluttet å gjøre et forsøk på å belese boken. Min gode venn "Joy" vil forhåpentlig danne min bedre halvdel i en slags lesering.

Hvor stort tror dere ikke mitt sjokk var da jeg diskuterte boken og ble gjort oppmerksom på Joyces` mer intrikate skivekunst!? Grisete brev med nesten støtende og vulgære setninger. Disse brevene skrev han til sin utkårede, og svarene var av samme type. Støtende..

To Nora:

"My love for you allows me to pray to the spirit of eternal beauty and tenderness mirrored in your eyes or fling you down under me on that softy belly of yours and fuck you up behind, like a hog riding a sow, glorying in the very stink and sweat that rises from your arse, glorying in the open shape of your upturned dress and white girlish drawers and in the confusion of your flushed cheeks and tangled hair."

For en gris av en forfatter. Jeg ynker meg.

"Tired of lying under a man one night you tore off your chemise violently and got on top of me to ride me naked. You stuck my prick into your cunt and began to ride me up and down. Perhaps the horn I had was not big enough for you for I remember that you bent down to me face and murmured tenderly "Fuck up, love! Fuck up, love!"

Denne mannen hadde fått meg på kammerset, umiddelbart! Skamløse irer...

"My sweet little whorish Nora I did as you told me, you dirty little girl, and pulled myself off twice when I read your letter. I am delighted to see that you do like being fucked arseways. Yes, now I can remember that night when I fucked you for so long backwards. It was the dirtiest fucking I ever gave you, darling."

For ekstra effekt, her har du et eksempel på høytlesning av "Finnegans Wake", stemmen tilhører Joyce selv...

Tenk deg den stemmen uttale:
"I wish you would smack me or flog me even. Not in play, dear, in earnest and on my naked flesh..."

I swoon with ecstatic joy!

Jeg skal utvilsomt følge bedre med neste gang jeg leser Ulysses...

"Eli er ærlig!"

2006-11-20T20:59:00.000+01:00

Min forakt for folkelighet blir daglig foret av mediene. Eli Hagens nye biografi er et slikt tema. Ikke for det, biografien er helt klart på sin plass, men alle holdningene som blir blottlagt som følge av en slik bok er forstemmende.

Ok, ikke bare forstemmende. En god del kan man også more seg over!

"Alle burde lese denne boken! Dette er sannheten!"
- Ukjent, folkelig innehaver av sannheten til Redaksjon en.

Bibelen og "Profet i eget land", to bøker av samme slag!
Det er godt å vite at vanlig folk på gata vet hva som EGENTLIG er sannheten. For som vi alle vet, politikerne har ikke peiling på hva de driver med!

"Eli Hagen har ingen injurierende kraft, og jeg registrerer at jeg er i godt selskap med de utskjelte"
- Willoch.

"Hallo!?! D e Eli sine følelsa og tanka!"
- Vel sagt av ukjent emo til Redaksjon en

"taking a pistol and a bag of nuts into the forest, feeding local squirrels and then shooting herself in the head"

2006-11-19T19:37:00.000+01:00

Inspirert av Somethingawfuls egen selvmordsdiskusjon på The Goon doctor, Kontrabandens emofolk og hjemmetjenestens lystige hverdag.

For venner og bekjente; ta det helt med ro, dette er ikke hint, hint. Temaet appellerer til meg på samme morbide måte som inkontinens, sedativer og markedsliberalisme. Denne posten reflekterer heller ikke sinstilstanden min, men utrykker bare at jeg har et føkka utvalg av interesser.

"I love walking in the rain because nobody knows Im crying"
- ukjent emo

Vi starter vårt dypdykk på Suicideforum.com, the place to be for alle som lar seg fascinere av slipsgalger og lite moderat pillemissbruk. Historiefortellerens subforum er som vanlig den mest interessante. Kynisk som jeg er, faller øynene mine først på:

"ads by Google

Pani Attacks:
A new trick to end
panic attacks before
they begin!
www.panicportal.com"

Nuvel, sleeper82 forteller oss en rørende historie om et badekarselvmord gone wrong.

Zurkhardo kommenterer like etterpå:

"Beautiful story. Your a true example of the beauty of life, especially when one realizes it through such an event. Thanks for sharing =)"

shane472 prøvde piller og booze, leveren hans taklet det like dårlig som psyken hans.

Dakrest Wolf:
"...you need to stop taking the Tylenol. I know how hard it is, hell I'm being a total hypocrite here..."

Jeg skal ikke henge ut mennesker som sliter, men her har vi eksempler. En slags awkward look på fenomenet. The everyday of a suicidal.

Wikipedia har en ganske poetisk take på handlingen.
F.eks. Adam Fultons selvmordsbrev gir oss inside tanker på hva føkka straffeforhold og politi som er villige til å gå over lik for a fange en forbryter kan føre til.

"There are many reasons why i must kill myself, rather than face hard labor in prison, or go on the run. I am too weak to make it in prison, and have too many mental problems. They would eat me alive in there. I would die of AIDS quickly and painfuly. Also it would be hell because of my sleeping disorders, which have ruined my life many times over (ARMY, Job Corps, Roommates) I am a loner by default and behind bars one is constantly being harassed by predators. Suicide in prison is much too painful and ineffective."

Hunter Thompsons selvmordsdikt er harde greier.

"No More Games.
No More Bombs.
No More Walking.
No More Fun.
No More Swimming.

67.

That is 17 years past 50.
17 more than I needed or wanted.
Boring.
I am always bitchy.
No Fun -- for anybody. 67.
You are getting Greedy.
Act your old age.
Relax -- This won't hurt."
- Hunter

Marc Lépine, en seriemorder med 14 kvinner på samvittigheten sendte ut en liste på 19 feminister han hadde lyst til å
drepe, men som han ikke rakk før sitt eget selvmord.

Hmm, denne posten gikk fra lett mørk humor til noe seriøs. Jeg anbefaler å lese igjennom selvmordbrevene på Wiki, mye spennende. Arkiv for selvmordsbrev.

Tittelsitat: Wendy O. Williams

"My hand moves the pen"

2006-11-14T22:29:00.000+01:00

NB: Denne posten vil bli redigert og få påfyll ettersom jeg har lest flere intervjuer og bøker :P

Inspirert av min nyeste ervervelse i bokhylla, "Saint Morrissey" fant jeg ut at jeg måtte skrive noen ord om denne ultraandrogyne antihelten. Steven Morrissey ble født og oppdratt i Manchester av en bibliotekarmor og hooliganfar. Under hans anonyme skoletilværelse isolerte Mozzer (hans infamøse kallenavn) seg totalt fra omverdenen. Med en narsissistisk filosofi om at kunsten var mer verdt en skolens og menneskemengdens harde realiteter rettferdiggjorde han dette og låste seg inn på rommet sitt. Der kunne han sitte ukevis av gangen uten å gå utenfor huset. Dette var ikke grunnet apati, den flittige maur Morrissey visste å aktivere seg selv. Stabler av bøker, filmer og popmusikk ble konsumert i kvalmende kvanta. Med Oscar Wilde som åndelig forbilde, og James Dean som en slags langdistansekjæreste og moteikon grunnla Mozzer The Smiths` litteratstil. Ofte skrev han også leserinnlegg i div. musikkblader og politiske tidsskrifter. Hans isolerte tilstand endte da han stiftet den første britiske fanklubben for "The New York Dolls". Bandets anti-kjønnsroller, "hetrosexuelle androgynitet" og "anarkistiske" stil fascinerte Moz intenst. Til slutt innså han også at popstjerne var den eneste måten han kunne klare å leve livet sitt på. Etter utallige misslykkede forsøk på å kontakte eksisterende, lokale småband, ga Moz halveis opp tanken.
En dag i 1981 ringer det på døren. På dørtrappen står den unge gitaristen Johnny Marr. Marr er på jakt etter en person som kan hjelpe han med lyrikken og vokalen i musikken hans. Morrissey slår til på stedet.
Dette øyeblikket er eksistensielt for alle som har et forhold til The Smiths. En grå søndag, på trappen til et slitt, falleferdig hus i et av Manchesters arbeiderstrøk, står en ung gitarlegende i skinnjakke. Ut kommer Mozzer, en litteraturnerd og outsider. Trøtt etter en uke med uavbrutt TV-titting, lesing av feministskrifter og popmusikk. Disse to har aldri sett hverandre før, men skjønner at de trenger hverandre for å ta et oppgjør med 80-tallets jævlig billige disco og DJkultur. Skulle jeg malt et episk, nasjonalromantisk bilde, ville dette vært motivet.

En av de første sangene Mozzer og Marr komponerer er "Hand in Glove", en genuin hyllest til hverandre, totalt rensket for ydmykhet!

"So, hand in glove I stake my claim
I'll fight to the last breath"

The Smiths er nu et faktum. Navnet er antagelig en hyllets til Patti Smith, samt ironisering over hvor "unormalt" bandet egentlig var (Smith er det vanligste britiske etternavnet). Selv hevder dog Moz sedvalig at navnet var ment til å bety så lite som mulig. Bandet og bevegelsen ble et korstog uten like. Dette på tross av at kvaliteten i stor grad ligger i lyrikken. Jeg skal ikke fokusere så mye på hva som skjedde i sin helhet i denne perioden, men heller ta for med litt om kontroversene og sangene som ble skapt.

"Morrissey is a woman trapped inside a man`s body"
- Tony Wilson

"Tony Wilson is a man trapped inside a pig`s body"
- Morrissey

Tony vist på bildet til høyre.

Moz har et herlig, føkka forhold til sex. Hans velkjente sølibat er om mulig et unikt standpunkt i moderne (ateistisk, vel og merke) musikkhistorie.

"She wants it Now
And she will not wait
But she's too rough
And I'm too delicate

Then, on the sand
Another man, he takes her hand
A smile lights up her stupid face"

The Smiths - Pretty Girls Make Graves

Nå skal det også sies at Mozzer kan "defineres" som "bifil". Men i Mozzers verden er kjønn et altfor ekstravagant tema til å kunne puttes i bås. Det er vanskelig å finne ut hvorfor han har dette standpunktet, da han nesten aldri kommenterer privatlivet sitt offentlig. Det kan virke som om hans egen narsissisme forhindrer han i å ha et romatisk forhold til noe annet enn fantasier, idéer og kunst. I Mozzers verden vil uansett Mozzer alltid være høydepunktet, og dermed finner han heller ingen likestilt partner. Antagelig døde hans eneste mulige livsledsager i en Porsche 550 Spyder på U.S. Highway 466 en gang i 1955. James Dean var om mulig, bare forbigått av Oscar Wilde, men her grenser vel forholdet altfor mye over til fantasier. En liten pekepinn gir han til magasinet Blitz i 1988

"Q: Is there any sex in Morrissey?
A: None whatsoever, which in it self is quite sexy"
- Moz

Det er dog mye enklere å forholde seg til personer Morrissey hatet. F.eks. Margaret Tatcher ("Margaret On The Guillotine") og dronning Elizabeth ("The Queen is dead").

"And so, I checked all the registered historical facts
And I was shocked into shame to discover
How I'm the 18th pale descendant
Of some old queen or other"

The Smiths - The queen is dead

"Margaret On The Guillotine", en relativt uskyldig og humoristisk hatelåt mot Tatcherregimet, endte med at britisk politi ransaket leiligheten hans og gjorde han til mål for en etterforskning der anklagen var mordforsøk på sistnevnte. Mozzer skapte også skandale dat han offentlig beklaget at IRAbomben som rammet Tory konferansen i 1984 ikke hadde klart å ta livet av statsministeren.

Han har også blitt kaldt rasist av enkelte onde tunger, men sitater á la; "I love Mexican people. They have great hair, great skin and great teeth." taler kanskje sitt?

*host*

The Smiths var for godt til å være sant, og det varte heller ikke lenger enn til 1987. Som Morrissey spår i slutten av "Hand in Glove"

"For the Good Life is out there somewhere
So stay on my arm, you little charmer

But I know my luck too well
Yes, I know my luck too well
And I'll probably never see you again"

Andy Rourke, bassgitaristen og tidligere venn av Marr, begynte skyte heroin en eller annen gang på midten av 80tallet. Dette førte han i konflikt med bandet. Spesielt Morrissey likte dårlig at Rourke ikke dukket opp på gigs osv. Det hele ble avsluttet da Rourke fant en lapp under vindusviskeren på bilen sin.

"Andy — you have left The Smiths. Goodbye and good luck, Morrissey."

Det var ikke bare Andys forhold til heroin som gjorde slutt på suksessen, men Marr skjønte at han alltid ville stå i skyggen av Mozzer som artist. Dette, samt lojalitet til Rourke gjorde at Johnny Marr sluttet i bandet og i effekt avsluttet The Smiths.

R.I.P

The Departed

2006-11-12T15:24:00.000+01:00

Haleluja! Scorsese har talt, oh prais the lord allmighty! Til vanlig har jeg kunnet styre min begeistring for Scorsese. Ikke for det, jeg anså han som en dyktig håndverker og så kvalitet i filmene hans, men jeg ropte ikke hurra i kinosalen. Etter "The Departed" har dette forandret seg drastisk! En thriller unlike any thriller ever made! Slik situasjonen er nå vet jeg ikke engang hvor jeg skal begynne. Hva var det som gjorde filmen så hot? Var det Jackie`s tolkning av den looka lystforbrytern? Var det innslag av scotsk barmusikk i de korrekte scenene? Var det Vera Farmiga`s tøsete eleganse? Var det de hotte rumpeballene til DiCaprio? Det er jævlig vanskelig å være presis og on point her. Jeg for min del vil gi filmen terningkast 6 på grunnlag av mye behagelig banning og frekk dialog. F.eks. leverer Baldwin en nydelig provoserende wiseass ved navn Ellerby.

Ellerby: "Patriot Act! Patriot Act! I love the Patriot Act!"

Ellerby: "I'm gonna go have a smoke right now. You want a smoke? You don't smoke, do ya, right? What are ya, one of those fitness freaks, huh? Go fuck yourself."

HOMOFLASH: Det er godt å se at noen vet å holde seksualmoralen i hevd!

Nå har jeg spredd det glade budskap,
enjoy!

Uorginal dreving, uten skilt...

2006-11-09T02:29:00.000+01:00

Som en slags followup til Fjordfittas FrPkampanje skal jeg her gi dere en liten innføring i en spennende hobby. Tema er mopeder og mekking. Ut av hatten trekker jeg et par fordommer som forteller meg at dette er interesser som du vil finne hos en god del FrPere (med innslag av stemmeboycotere og SPere). Jeg regner dette for statistisk påvist før noen har påvist det. Et kulturelt fenomen jeg før kunn har kunnet betrakte på avstand, men en ny oppdagelse har gitt oss muligheten til å følge med på tankegangen og adfredsmønsteret til disse fascinerende skapningene. Oppdagelsen jeg snakker om er mopedportalen`s forumdel. Selve forumet er en gullgruve for iaktagelse av bikeren, men spesielt interessant blir det når vi tar en liten titt på historiefortellernes subforum! Her kan vi finne alle godbitene fra en bikers dagligliv, skrevet på en folkelig måte. Når jeg sier folkelig, mener jeg selvsagt ikke folkelig på den trauste kjedelige måten, men på en innovativ og utfordrende måte! Her er et eksempel:

"da var det den forpulte purken som ødela mopeden til en kompis av meg kompisen min kjørte moped da det var 1 blodtrimma rmx å han hadde full pinne på 1 strekke så va det noe rart for han så plutselig blålys på asfalten å da stoppa han på en kryss der komm purken ut å å kompisen min va litt redd da for å miste lappen å få utsettelse på lappen å neida første purken jor var og se etter trimm å han fant effektanlegge å da sa han den er ikke orginal og purken sporte kor my hk det va i den og kompisen min sa 8hk å da sa purken sikker å han sa ja og da sa purken da skal du til biltesyne å kompisen sa d går ikke å da sa purken kor my hk har du ?? å hn sa 8 mene d va egentli 22hk

prøv og jett ka purken jor? borra igjønna motoren til mopeden det er sjipt!!!!!!!!"

For ekstra effekt: prøv å tenkt deg en litt sutrende nordlendingsdialekt som forteller teksten i hodet, sammenhengende!
Legg merke til hvordan han lar seg inspirere av James Joyce og Proust i sin tankestrømlyriske, drømmeaktige "setning".

Foruten godt språk finner vi også de komplekse historiene. Drøfting over stat, makt og anarki på flere nivåer. Gjerne relatert til vei og gatekultur (streetlife). Ta dette eksempelet. Jeg siterer anslaget:

"Mopeden min: Derbi Senda R

Ninja effektanlegg
Uorginal Dreving
Uten skilt
Uten baklys

Meg:

Uten førerkort

Let the history begin:

1 dag før det hele:

Jeg har vert på butikken og råner i sentrum av Leikanger, skal til og kjøre hjem..."

Ja dere, konfliktene ulmer like under overflaten.

Det er ikke bare politiet som havner i konflikt med bikeren, bikere kan også støte sammen med sine egne. Her er et eksempel på en biker og en råner i konflikt:

"Så 100 meter etter jeg kjørte uti veien så er det en slakk høyresving, og der kjører kassevognen forbi meg - HELT UFORSVARLIG!. Så legger han seg foran meg, tuter litt ekstra. Så plutselig, helt uten forvarsel så bråbremser han. Dekkene skriker, og bilen hans havner sidelengs i bilen. Blokkerer begge kjørebanene. Og jeg, med mitt slitte bakdekk hadde nok problemer med å stoppe så jeg ikke kjørte rett inn i veien. Har regnet ganske bra, så var pissglatt. Men da står jeg der da, stille, sammen med bilen."

Animal Planet, ta deg en bolle!

Hjemme

2006-11-07T17:45:00.000+01:00

Klokken er 0730. Jeg går inn døren. I gangen sitter det en gammel mann og onanerer. Blikket et tomt og fraværende, han enser meg ikke. Jeg går forbi han. I stua sitter det en overvektig, eldre herre, urin drypper fra den ene leggen. Jeg føler meg hjemme. "Kåre, har du hatt et lite uhell?". En kvinne går bort til den urinerende mannen. Jeg går videre innover. I det fjerne uler en dement person et langtrukkent hyl. Jeg stusser over om dette kan være vond drøm. En gammel dame sitter i rullestolen og gråter mens hun ser opp på toaletdøren. Nei, dette er virkeligheten. Ja, jeg gleder meg til Jul...

Et angrep på et forsvar for økonomisk ulikhet

2006-11-03T09:59:00.000+01:00

I dagens Aftenposten (3. nov) kan vi lese et sammendrag av det klassiske forsvaret for markedsliberalisme som uhjelp. Teksten er skrevet av Lars Fr. H. Svendsen og essensen i innlegget er at den fattige halvdelen av kloden blir mindre og mindre fattig, selv om den rike halvdelen har en rikdom som akselererer veldig mye raskere. I og for seg er dette ingen problematisk konklusjon, selv om jeg gjerne skulle likt å se tallene han legger til grunn. Det er som han selv sier veldig lett å manipulere disse, derfor burde egentlig helheten ligge som en kilde et eller annet sted. Siden vi er inne på et slags depresivt streak her i l`enculé vil jeg komme med et par bemerkninger.

Forbehold nummer 1: Hvor kommer all rikdommen fra? Svaret er sterkt relatert til mitt subjektive innlegg om global oppvarming (som uansett kan sees på som overordnet, da fysikkens lover ikke tilgir like lett som økonomiens "lover"). Det markedet er bra på, er utvikling og øking av produksjon. Når vi ser på hvilke verdier pengene i dagens samfunn representerer er det i stor grad relatert til matriell verdi og produksjon. Vi trenger planøkonomi, muligens vil noen se på dette som et nødvendig onde, men like fullt et helt nødvendig.

Forbehold nummer 2: Hvem gir vel faen i maktfordeling? Penger og makt går mye hånd i hånd. Makt er ikke en ressurs som kan fordeles slik at alle får overflod av det. Øker noen sin makt, mister en annen part tilsvarende makt (om ikke annet så mister de retten til å bestemme over seg selv). Det er fortsatt et demokratisk problem at den "fattige 60%" skal ha enda mindre å si fordi de ikke klarer å øke rikdommen som like raskt som den "rike 40%".

Jeg kunne fortsatt tenkt meg svar på tiltale i disse sakene. Min egen tragedie er selvsagt at jeg har fire faste lesere. To er stuck i militæret og vet derfor ikke bedre enn å lese bloggen, en gir faen mens han drikker whisky og hører på sær hiphop og den siste er en tjoms som ikke gidder å kommentere annet enn sine egne obligatoriske papirer i utviklingslære.

Gi meg en hestekur

2006-11-02T23:33:00.000+01:00

For en gangs skyld skal jeg skrive en "seriøs" sak på l`enculé. Det faktum at fisken dør er like deprimerende som det er ruvende og uoverskuelig. Når det kommer til dyr er jeg til vanlig ganske usentimental og pragmatisk. Et biologisk mangfold anser jeg, for å være helt ærlig, som menneskelig luksus (i de sammenhengene der det ikke strengt tatt er nødvendig). Det som er jævlig, er at det er et av tidens tegn. Når selv de britiske økonomene forteller oss at vi må bremse litt på veksten vår er det noe som skurrer. Hvor er troen på det frie markedet? Jeg mener, den dagen liberalerne ikke kan lokke med økt velstand og "frihet til å gjøre hva du vil", hva sitter de da igjen med? (Ok, ok, kanskje en smule usaklig, men fortsatt er det et snev av sannhet over det.) Poenget er, miljøpolitikk er føkka på alle måter. Først og fremst er den politiske viljen føkka. Det finnes liten eller ingen vilje til å gjøre radikale trekk for å bedre miljøet. Ikke så rart, siden vi lever i et slags verdensdemokrati (selv i de totalitære statene representerer/tilfredstiller "diktatoren" en eller annen strømning i befolkningen). I et demokrati må man drive politikk slik man oppdrar en hund. Skal straff ha noen nytte må den komme med en gang hunden stikker snuta ned i kjøttgryta, hvis ikke skjønner den ingen ting. Dette er muligens fordi "folk flest" generelt sett driter i politikk (og all annen abstrakt tankeaktivitet). Nå snakker jeg mest internasjonalt. Skal folk gidde å gjøre kollektiv innsats må situasjonen være prekær og man må ha konkrete og konsekvente gevinster. I motsetning til krig, kan ikke miljøpolitikken gi hundene de konkrete fremskrittene. Det eneste miljøpolitikken kan gi er mulig stagnasjone i en negativ trend en gang i fremtiden. I beste fall stopper vi utviklingen, men det vil uansett ikke skje i vår tid. Den religiøse delen av verden, den som ikke godtar forskning før de får den slått ned i halsen sin, vil ha enda støre problemer med å godta dette. Miljørevolusjonen vil koste oss dyrt. Dyrt som i total ombygging av internasjonal industri. Noe som igjen vil kreve forbannet og bunnsolid politisk vilje.

Etter den politiske viljen kommer kampen for å overleve. Det er ikke populært å si det høyt, men selv optimistiske rapporter forteller oss at vi antagelig er over grensen for hvor mange mennesker jorden tåler. På en eller annen måte må veksten stanse. Hvordan kan vi i vesten nekte mennesker i India og Kina muligheten til å få nok barn til å fø seg selv som pensjonist? Det er ikke gitt at alle land har muligheten til eldreomsorg. Midtøstenkonflikten er for barneskole å regne når det kommer til problematisk etikk, i forhold til klima. Hvorfor har jeg vanskelig for å tro på en løsning?

Alt dette er synmsing på sparket, men min egen misantropi klarer ikke helt å se optimistisk på det. Jeg tror at det er mulig, men jeg tror ikke på menneskene som skal utføre det. Kan noen hjelpe meg? Kan noen fortelle meg at jeg har skrevet en gigantisk overdrivelse?

Kåre

2006-11-01T09:25:00.000+01:00

Mellom bleieskift og stikkpillestikking er det viktig med adspredning for tankene. Da jeg ikke fikk svar på mitt frieri ( :-( ), avledet jeg frustrasjonen og aggresjonen andre steder. Lucky me, Vampus er under tungt angrep for tiden. Debatten dreier seg om etikk og har episke dimensjoner! VG ( <3 ) tok saken på strak arm, og åndseherskerne fikk skremmende visjoner om fremtiden. Selv om kronikken var god nok, og Vampus nok ikke tenkte seg godt om da hun trykket dette, er det en smule sykt at denne saken skulle utløse rundt 200 mer eller mindre seriøse kommentarer.

Når slike viktige prinsippsaker herjer som verst, er det godt å vite at dere har spølefuglen H. til å ta debatten ned på bakkeninvå! Personlig står jeg nok bak 10-20 av innleggene i debatten, mye på grunn av for mye fritid. Innlegg som f.eks.

Anders H said...
"Hvis man finner/skaffer seg
nakenbilder av Vampus,
er det lov å publisere disse?"

og

Anders H said...
"Alt koker ned til en ting.
Hvis Vampus sender meg et
frekt blottebilde av seg
selv jeg kan publisere,
så skal jeg tilgi henne
på vegne av Conradi! Aldri
har god samvittighet vært
billigere! Hva blir det til?
Jeg lover å sladde!"

Til slutt kom gledesdreperen machiiavelli (no) med utspillet:

Machiavelli (No) said...
"Vel, la oss si det sånt,
du er 20 år og student. En
seriøs ung mann; muligens
med verden på sine skuldre.

Men for folk flest vil nok
dette være for en bagatell
(om noe i det hele tatt negativt)
å regne.

Lighten up, det finnes tusenvis
av langt viktigere saker en etisk
veileder kan engasjere seg i! ;)

M

Ps. Du er ikke tilfeldigvis i SLEKT
med Kåre da? Du er jo blant de som
har vært mest på VamPus i denne saken...
Peace out."

Dette satte en effektiv stopper for argumentering såvell som den gode stemningen som hadde hersket i debatten. Med et fikk munngemenget et surt drag av hån over seg...
En sart person som meg takler hersketeknikker dårlig, særlig i offentligheten.

Innlegget stod selvsagt ikke ubesvart, men debatten har nå to offere, Kåre og H. ;`(

Som alltid når jeg føler meg forsmådd søker jeg til hjemmlige trakter. Sydhavsnektar skuffer aldri (hvis du surfer den ene gangen i året den oppdateres...). Dette årets godbit var Dictionaraoke. Med denne URLen ble natten lang, sjingrende og munter igjen.

Videre slenger jeg ballen til Jay Bilbao, når får vi din juridiske analyse av Conradisaken?

Rått kjøtt

2006-10-29T21:58:00.000+01:00

Personlig ser jeg på meg selv som en harmløs moromann. En fyr som liker å tulle rundt, på et infantilt nivå, med relativt uskyldige saker i media. Kanskje jeg prøver å kaste ut en liten brannfakkel i ny og ne, men bare en liten en! Når det er sagt, kan jeg ikke nekte for at jeg kjenner det går varmt nedover leggen min når jeg leser Sheik Taj Din al-Hilali`s uttalelser om voldtekt og skyldfordeling. Som forsvarer av mennesker som støtes ut av samfunnet, kan jeg ikke annet enn å felle en tåre når en slik furie av en bredside rettes mot voldtektsmannens motstandere! Bare det lyriske aspektet ved utsagn som;
"If you take out uncovered meat and place it outside on the street, or in the garden or in the park, or in the backyard without a cover, and the cats come and eat it ... whose fault is it, the cats or the uncovered meat?
"The uncovered meat is the problem!"

Aye, dette er en mann som helt tydelig vet hva han snakker om! Han har solid innsikt i den mannlige seksualitetens uoverskuelige kraft og potens! Spesielt liker jeg at lignelsen hans beskriver menn som søte små kattepuser, det er jeg helt enig i...

Men dette er bare en intro til mitt lille skudd i mørke, i håp om at vedkommende besøker siden:

Dine ord flyter som fløte, fjellbekk og rim fra rappe-Ravi. Med mystisk identitet og lekende dekknavn overfaller du fugleunger fra anonymitetens mørke! Med resonnementer som blender og forfører trollbinder du meg. Hvis jeg er en katt, er du min svakhet slik rått kjøtt får katten til å slutte å tenke! Jeg vil innhylle deg i en rødsvart hijab og lovprise deg med liberalerparoler om hvordan du er en sterk kvinne!

Fjordfitte, vil du gifte deg med meg?

Jeg hadde også tenkt å dele med dere hvordan et mannlig kjønnsorgan kan beskrives som et kjøttkakemåltid, bare det utsettes for sopp, men gjør ikke det av hensyn til min egen selvsensur. Mitt yrke har faktisk skjulte poetiske aspekter.

Dop til folket

2006-10-25T17:58:00.000+02:00

Nylig leste jeg denne sjokkerende nyheten på forsiden av GD! Dette er et scenario jeg aldri kunne forestille meg i min villeste fantasi kunne skje. At en av våre egne, og atpåtil en psykolog, skulle lekke ut vårt hemmelige våpen!? Det eneste, til nå effektive middelet mot eldrebølgen har fått et skudd for baugen og er på vei ned! Hvor er unge venstre i denne saken!? Jeg mener, vil de legalisere cannabis må de først hjelpe oss i eldreomsorgen med vårt eget høyst legitime narkobehov (for å være litt tabloid).

"- Jeg betviler ikke at enkelte pasienter trenger slik behandling. Men slik disse preparatene brukes ved mange norske sykehjem i dag, kan man bli fristet til Â spørre om det er et overgrep overfor eldre og syke mennesker man er vitne til, sier han. De omstridte legemidlene bidrar til at de eldre langt pÂ veg blir parkert rent fysisk. De blir stillesittende og passive og følgelig lite ressurskrevende for omgivelsene sine. Men inni seg har de det ofte like vondt. Det som plager pasientene - den egentlige Ârsaken til at de blir utagerende, behandles stort sett ikke", sier Sommer.

Den dagen sommer klarer å kurere alderdom skal jeg vurdere å slutte med massiv foring av tunge medikamenter. Inntil den dagen, skulle jeg like å se Sommer med en kronisk depresjon og fem-seks heftige diagnoser uten at han ruser seg tungt for å holde det ut helt til han kan puste lettet ut ved siste korsveg.

Forøvrig vraket vi Arnfinn P. her om dagen. Det første som møter oss når vi ankommer parkeringsplassen der P. har stått siden russetiden, er en trygdet rogalending som kommer løpende mens han gråter av glede. Han forteller oss at han ikke har kunnet brøyte parkeringplassen om vinteren pga. at bilen har stått der, og at dette har vært en av de tunge byrdene i livet hans! Med litt om og menn fikk vi slept med oss P. til Lunds bilopphuggeri. Preben gråt på skulderen min, mens et monster av en trøkk voldtok de rustne restene av The Eastsiders sagnomsuste shaggwagon. Det er jo en smule ironisk, at P. til slutt selv endte opp som et voldtektsoffer, uten at jeg skal utdype dette nærmere...

Sex og vold

2006-10-22T12:55:00.000+02:00

Monolog:
Pål says:
aoaoa
Pål says:
fak
Pål says:
kjeften min er voldtatt
Pål says:
the pain
Pål says:
bunnen i gastromaten fallt ut
Pål says:
herre jemini
Pål says:
vet du hvor mye salt det er i den dritten der
Pål says:
gastromat over alt
Pål says:
shit
Pål says:
jeg må spy

Gastromat er føkka. Det er mye salt i de greiene der...

Lykken står den kjekke bi, nylig hjalp Jørgen meg finne tilbake til en gammel kjenning; Rob Clarke! Denne fyren er the shit innen homoerotisk grafikk. Klassikeren Old Wild Wild West, et homovinklet drama om seksualisert vold, er et must for alle som vil forstå mannlig seksualitet!

Forøvrig har jeg nylig sett filmen Hard Candy. Historien omhandler en tennårig jentes hevn over en antatt pedofil, og
kan best beskrives som en detaljert filming av slow motion kastrering. Mye emo og gråting, mye magevrenging. Filmen skal ha kudos for å stille opp et slags forsvar av tabumennesker a lá voldtektsovergripere i vårt samfunn. Se denne filmen, om ikke annet for å se Ellen Page som en slags ultimate, underage, horror femme fatale.

Enjoy!

Bergen vs. Trondheim

2006-10-19T17:59:00.000+02:00

Alle vet at det finnes mye hat mellom studentbyene Trondheim og Bergen. Alle vet at essensen av å studere er kaffe, og at kaffe er en målestokk fullt på høyde med penislengde og gullfelger. Jeg har smashing news! Bergens egen Commandante, horefar, kafferangler, homoideal, fascist og player; Herman Friele, har sparket seg selv i
skrittet og ligger nede for telling. Dette er beviset. Spol til slutten, der en meget ydmykende kaffetest blir offentliggjort. Legg merke til den gråtkvalte "Fint for Kjellsberg" Friele presser frem, når han innser at han selv ikke har peiling på kaffe og ei heller kan produktplassere sin egen kaffe.

Enjoy!