Demagogi og Dumskap
L`enculé er et sted der man kan snakke dritt om FrP i godt selskap. Derfor skal jeg trykke en liten sak som ble skrevet av min gode venn og filosof Preben Bang.
Here goes:
Demagogi eller dumskap?
Man finner unektelig mange dumheter i avisene. Mange, det vil si de fleste, av disse dumhetene er journalistene naturligvis selv ansvarlig for (i den grad de kan holdes ansvarlige for å gi folk det de vil ha). Men en mye farligere type dumhet er den som presenteres av politikere og andre politisk aktive samfunnselementer. Hva mener jeg med ”farligere” dumheter? En ”farlig” dumhet kan være en dumhet som sprer feilaktige opplysninger. Eller en dumhet som lurer folk til å ta et spesielt standpunkt ved å komme med utsagn som høres gode og riktige ut, men som ved nærmere ettersyn er fullstendig på jordet.
Hvorfor skulle en politiker komme med en slik dumhet? Det er naturligvis bare to alternativer: 1) Politikeren er selv dum. 2) Politikeren er en demagog. Man kan nok forklare betydningen av ”demagog” på flere måter, men det følgende, uttalt av amerikaneren Henry Louis Mencken, er en god og ”to the point” definisjon: ”one who preaches doctrines he knows to be untrue to men he knows to be idiots". Det skal nevnes at Mencken var humorist, men definisjonen er likevel god i det at den legger vekt på et viktig poeng: en demagogs uttalelser retter seg mot mennesker han elle hun anser for å være for dumme til å avsløre løgnene og forvrengningene demagogen kommer med. En demagog i politikken er altså en som farer med usannheter, halvsannheter og tvilsomme fremstillinger for å vinne folks stemmer med en god porsjon kynisme.
Med denne definisjonen vil den naturlige fortsettelse være å si at samtlige politikere er demagoger (eller dumme). Det tror jeg for så vidt er sant. Men noen må sies å kunne kritiseres i større grad enn andre, uten at man er fordomsfull eller urettferdig, både i det at dumhetene er så enkle å avkle at det er flaut og i det at standpunktene vanlige folk lures til er til vanlige folks ulempe. (Hva som er til folks ulempe vil selvfølgelig være et åpent spørsmål i de fleste tilfeller.) Jeg føler uansett at en liten reaksjon er på sin plass. En reaksjon på at nesten samtlige av alle politiske dumheter som serveres i mediene får passere ubemerket, ukommentert og akseptert. Hvorfor er det slik? Er det fordi antallet av dem er så overveldende stort at man mister motivasjonene til å avsløre den enkelte? Må det være slik? Man må i hvert fall beholde troen på at de kan begrenses. Ved at flest mulig av dem blir avslørt som det de er.
Jeg vil se litt nærmere på en av alle disse dumhetene jeg har sett i det siste, et spesielt tilfelle av ekstra stygg og flau demagogi (eller dumskap). Med en slik upartisk og bred innledning er det synd å med ett bli partipolitisk og spesifikk, men eksemplet mitt er fra artikkelen ”– Hån mot velgerne å la KrF dominere” i Dagsavisen 3. november. Artikkelen er først og fremst et utspill fra partiformann Siv Jensen i sammenheng med ryktene om foreslått samarbeid mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti og KrFs kategoriske avvisning av regjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet. Utspillet hennes er som helhet særdeles pussig , selv om det på ingen måte er det verste jeg har hørt fra henne, og det kan kokes ned til en demagogi (eller dumhet) som Siv Jensen notorisk benytter seg av og som jeg tror omvender noen til hennes sak hver gang den blir brukt uten å bli korrigert (noe som aldri har skjedd på en ordentlig måte, så vidt jeg har sett). Det jeg tenker på er selvfølgelig FrPs konstante messing om at alle som ikke vil regjere sammen med dem er arrogante og ikke har tatt inn over seg at FrP har blitt stort.
Noen poenger i artikkelen er spesielt interessante å se på i denne sammenhengen:
Hun uttaler: -[KrF] må komme ut av den spagaten de står i og ta et valg. De kan ikke fortsette å kjæle med friere fra begge sider.
Jensen er kraftig provosert over at KrF avviser et regjeringssamarbeid.
Hun mener at KrF ikke har skjønt at FrP er det største partiet på høyresiden når de uttaler at eventuelle regjeringspartnere må nærme seg sentrum for at et samarbeid skal være aktuelt.
Hva er det Jensen egentlig sier her? La oss gå disse poengene nærmere etter i sømmene. De viser seg nemlig som meget merkelige hvis man generaliserer dem. Da kommer man nemlig til noen særdeles underholdende konklusjoner:
Alle sentrumspartier, som KrF må velge side i politikken. De må gå enten til høyre eller venstre og de må forkaste sin egen politikk.
Ingen partier, bortsett fra det største i hver blokk, får lov til å mene at deres politikk er best. (For det mener jo ikke velgerne.) Så å uttale at andre partier må være nærmere dem i politikk før de kan regjere med dem er hårreisende.
Et lite parti må gå med på et regjeringssamarbeid med et større parti som ønsker det. Ellers håner det lille partiet velgerne til det større partiet.
Det er ikke vanskelig å være enig i at disse konklusjonene er idiotiske. Og med det har jeg nådd poenget:
Siv Jensen kommer faktisk ikke sjelden med uttalelser som ender i konklusjoner som dette. Disse konklusjonene må unektelig karakteriseres som ”farlige” dumheter i den betydningen jeg nevnte innledningsvis. Som jeg sa, slike dumheter fra en politiker (eller fra en hvilken som helst person) viser at ett av to er tilfelle. Politikeren er enten dum eller demagog. Altså står valget mellom å si:
1.Siv Jensen mangler kapasitet til å se hva slags konklusjoner man kan trekke av hennes egne uttalelser.
2.Siv Jensen mener at folk flest er dumme og at folk flest vil la seg lure av det hun selv vet er dumheter.
Jeg utelukker på ingen måte at en liknende analyse kunne vært utført på andre politikeres uttalelser. Men faktum er, ut fra det foregående, at enten er Siv Jensen dum, eller så har hun ikke den voldsomme respekten for ”folk flest” som folk tror hun har. Og som hun vinner mange stemmer på å gi inntrykk av at hun har. Uansett burde begge alternativene skremme ”folk flest” fra å stemme på henne og FrP. Hvilket av de to som er tilfelle skal jeg ikke spekulere i. Det får en hver bestemme for seg.
Christian Preben Bang, student





